Høstens strømsparetips

Høsten banker forsiktig på døren, og vi er på vei inn i årstiden der strømforbruket øker og strømprisen vanligvis stiger. Her finner du gode råd og tips til hvordan du kan redusere strømforbruket og strømregningen din.

 

Senk temperaturen

Energibesparelsen ved redusert innetemperatur vil variere ut fra type bolig og over året, men som en tommelfingerregel kan en regne med at en reduserer energibruken til romoppvarming med ca. 5 prosent for hver grad en senker innetemperaturen.

Styr temperaturen automatisk

Et varmestyringssystem et enkelt og rimelig tiltak, som tidsstyrer temperaturen i boligen din og sikrer effektiv energibruk når du er hjemme, og når du ikke er til stede. Med et godt varmestyringssystem kan energibruken til oppvarming normalt reduseres med 20 prosent.

Monter tettelister

Du finner enkelt luftlekkasjer rundt vinduet ved å føre et tent lys langs listene og langs vegg- og taklister inne i rommet. Flammen vil blafre dersom det er trekk.

Spar på varmtvannet

Det aller enkleste tiltaket du kan gjøre for å begrense energiforbruket til oppvarming av vann, er å bytte til sparedusj og montere sparedyser på vannkraner.

Etterisoler boligen

Utilstrekkelig isolering fører til kalde gulv og vegger, samt høy strømregning. Luftlekkasjer merkes ofte som trekk rundt vinduer, dører, i overgang mellom vegg og gulv/tak og langs gulv.

Bytt oppvarmingskilde

Ulike typer varmepumper er klimavennlige alternativ til elektrisk oppvarming. Med en varmepumpe får du mer varme ut av hver kilowatt-time. Det kan også lønne seg å installere f.eks. en vedovn eller pelletsovn i tillegg.

Sjekk din strømavtale

Du kan spare penger på å ha en strømavtale som er tilpasset ditt forbruk. Har du et forholdsvis lite forbruk pr. år (ca. 10.000 kWh eller mindre), bør du unngå strømavtaler med fastbeløp da dette vil være et fordyrende ledd. Se våre strømavtaler eller kontakt oss i dag for en hyggelig strømprat.

Når kulda setter inn

En dårlig isolert bolig kan koste deg mye på vinteren. Når temperaturen kryper ned til -10 grader koster eldre boliger 60- 70 kr mer om dagen i oppvarming enn nyere boliger. Dermed fyrer du for kråka til den nette sum av rundt 2000 kr i måneden.

Saken er hentet fra Enova

Lite nedbør i juli ga stigende strømpriser

Juli måned var betydelig tørrere enn normalt, 70% av normalt for Norge og 51% for Sverige. Temperaturene var i gjennomsnitt omtrent som normalt for begge land. I sum gav dette tilsig på 68% av normalen.

Den hydrologiske balansen i Norden er ved utgangen av juli i underskudd på -7,9 TWh.
Ved inngangen til måneden var underskuddet på -1,0 TWh.

Den svekkede hydrologien i juli skyldes i hovedsak mindre nedbør enn normalt. Værprognosene for første halvdel av august indikerer nedbør noe under normalen og temperaturer tett på normalen.

Kullpriser og CO2-priser danner grunnlaget for kullkraftprisen. Denne er en viktig prisdriver for kraftprisene. CO2-prisen steg ca 2€ gjennom juli måned, fra en pris på i overkant av 26€/tonn i starten til ca 28,3€/tonn i slutten av måneden. Kullprisen har steget gjennom juli etter å ha falt tidlig på året og stabilisert seg i juni. Økningen i CO2 og kull medfører at det er blitt ca. 4 €/MWh dyrere å produsere kraft i kullkraftverkene.

Systemprisen på Nord Pool økte i juli til 35,15 €/MWh, Kombinasjonen av lite nedbør og stigende kull/CO2 ga stigende spotpriser. Områdeprisene stabiliserte seg mer enn siste to måneder hva gjelder Norge og Sverige. Finland la seg betydelig over, med ca. 10€. Vi forventer relativt stabile priser gjennom august/september. Det vil si på samme nivå som juli avsluttet, rundt 40€/MWh.

Tilgjengelighet på kjernekraften har vært på ca. 85% gjennom juli. Vattenfall har meddelt at de avvikler Ringhals 2 fra Q4-2019. Det er 2 reaktorer i revisjon, resten er i drift.

Prisene fremover i tid har steget i juli. Ukekontraktene og nærmeste måned har gått opp nesten 10€.  Kvartal og årskontraktene har styrket seg med henholdsvis 5 og 2€. Vi forventer stabile til svakt stigende priser på de nærmeste uker og måneder. Lenger frem forventer vi stigende priser. Dette forutsetter at nedbøren blir rundt normalt og små variasjoner i kull/CO2 priser.


Ny prismodell for nettleien – hva betyr det for meg som strømkunde?

Det er dyrt å bygge firefelts motorvei kun for å ta unna et par timer med rushtrafikk. Det samme gjelder for strømnettet. Her kan du lære mer om hvorfor smart strømbruk lønner seg – for alle.

 

Hvorfor innføres ny prismodell for nettleien?

Den nye prismodellen innføres for å holde nettleien lavest mulig for kundene i årene som kommer. Mange moderne apparater er mer energieffektive enn før, men krever mye strøm i kortere, mer intensive perioder. Da må vi enten bygge ut strømnettet for å tåle «rushtidene», eller vi kan utnytte kapasiteten bedre. Det siste, at vi bruker nettet mer når det er ledig plass, vil spare store beløp og dermed bidra til å holde nettleien lavere.

 

Hva slags type apparater utfordrer kapasiteten i strømnettet?

Det gjelder for eksempel induksjonskokeplater, vaskemaskin, varmtvannsbereder og hurtigladere til elbil. Disse bruker mye strøm (høy effekt) samtidig, noe som enkelt forklart krever tykkere ledninger. Dersom mange skal lage middag, vaske klær og lade elbil samtidig, må vi investere milliarder i kraftigere strømnett frem til alle boligene. Alternativet er å utnytte dagens nett bedre.

 

Hva betyr det for meg som strømkunde?

Med ny prismodell for nettleie vil du bli premiert for å fordele strømbruken din over flere timer, eller for å unngå de travleste «rushtidene». De aller fleste (trolig 80-90 prosent) vil betale samme nettleie som før. De som jevner ut forbruket sitt vil betale noe mindre, mens de som bruker mye strøm samtidig vil betale noe mer enn før. Over tid vil imidlertid nettleien bli lavere for alle enn den ellers ville blitt.

 

Hvordan kan jeg følge med på hva som lønner seg for meg?

Ditt lokale nettselskap vil informere om hvilken prismodell som gjelder for deg og hva du kan gjøre for å spare penger. Forskriftene for effektprising (ny prismodell for nettleien) skal sendes på høring av myndighetene (NVE) i løpet av året. Nettselskapet vil gi deg beskjed om når den nye prismodellen innføres i ditt distrikt. Da vil du også få en forklaring på hvordan du kan redusere din egen nettleie.

Det som for de fleste vil være viktig er å ikke lade elbilen samtidig som man lager mat og eventuelt vasker klær.

 

Blir det dyrere å bruke strømmen på morgenen og ettermiddagen?

Det kan bli litt dyrere å bruke strøm på morgen og ettermiddag, det vil si i «rushtiden». Når dette oppstår kan variere. Men det blir også vesentlig billigere å bruke strøm resten av døgnet. Det skal lønne seg å jevne ut forbruket – og dermed bidra til at hver og en og samfunnet sparer store nettinvesteringer.

 

Hvordan kan jeg spare penger med det nye prissystemet?

Dersom du har elbil kan denne for eksempel lades om natten. Oppvarming kan også skrus av i morgenrushet, uten at det går ut over innetemperatur og komfort. Videre vil det være lurt å vente med å vaske klær til etter at du har laget middag.

 

Finnes det automatiske systemer som kan styre dette for meg – og hva koster de?

Det er enkelt å styre både elbillading, varmepumpe og varmtvannsbereder. Tidsstyring blir standard på stadig flere apparater, eller du kan benytte tidsur tilpasset det utstyret som skal styres. Mer avanserte systemer er også tilgjengelig, hvor en sentral i boligen fordeler strømbruken automatisk. Ta kontakt med strømleverandøren din eller en installasjonsbedrift for å få tips om dette.

 

Er det trygt å bruke strøm om natten?

Det er trygt å bruke strøm hele døgnet, men det anbefales ikke å bruke vaskemaskin/oppvaskmaskin/tørketrommel når du ikke er hjemme eller sover. Husk at feil på elektriske apparater kan skje til alle tider på døgnet, derfor er det viktig å følge brannvesenets råd om røykvarslere og andre sikkerhetstiltak. Og husk at jevnere strømbruk i seg selv minsker faren for overbelastning og brann i elektriske anlegg.

 

Kan vi ikke bare bygge ut strømnettet så alle har nok strøm når de trenger det?

Nettselskapene investerer allerede flere milliarder kroner i strømnettet årlig. Ettersom dette er et spleiselag mellom alle som bruker nettet, blir regningen mindre dersom vi bruker nettet smartere. Derfor vil vi alle tjene på å flytte noe av strømforbruket til perioder med god kapasitet i nettet.

 

Hvem tjener penger på dette nye prissystemet?

Alle tjener på dette fordi kostnadene til drift og investeringer i strømnettet blir lavere enn ellers. Det betyr lavere nettleie for alle strømkundene, og størst gevinst til de som jevner ut forbruket sitt. Den nye prismodellen påvirker ikke inntektene til nettselskapene, men nettselskapene konkurrerer hele tiden om å være mest mulig effektive. Dersom et nettselskap øker inntekten på morgenen og ettermiddagen, må de redusere inntekten tilsvarende resten av døgnet. Myndighetene ved NVE bestemmer inntektene til hvert enkelt nettselskap, noe som kontrolleres strengt.

 

Hvordan skal eldre og andre sårbare grupper klare å sette seg inn i dette?

De fleste som har et normalt strømforbruk, trenger ikke å bekymre seg for den nye prismodellen. Rundt 80-90 prosent av strømkundene vil betale den samme nettleien som før. Det er særlig familier med større forbruk og mange apparater som bruker mye strøm samtidig, som må sette seg inn i de nye prisene.

 

Saken er hentet fra EnergiNorge


Mer nedbør enn normalt i juni ga fallende priser

Den hydrologiske balansen i Norden er ved utgangen av juni i underskudd på -1,0 TWh. Ved inngangen til måneden var underskuddet på -5,4 TWh.

I juni kom det mer nedbør enn normalt, 154% for Norge og 97% for Sverige. Temperaturene var i overkant av normalt for begge land (0,7 grader høyere enn normalt). I sum gav dette tilsig på 96% av normalen. Snøsmeltingen kom tidlig i år og det har gjort smeltingen mindre gjennom juni.

Kullpriser og CO2-priser danner grunnlaget for kullkraftprisen. CO2-prisen steg gjennom juni fra en pris på i underkant av 24€/tonn i starten til ca 26,5€/tonn i slutten av måneden. Kullprisen har stabilisert seg gjennom juni måned. Dette etter et betydelig fall i mai måned. Vi forventer en relativt stabil kullpris videre gjennom sommeren. CO2-prisen fremover vil avhenge av temperatur og behov for kullkraft på kontinentet, men vi forventer en nedgang utover høsten.

Systemprisen på Nord Pool falt betydelig i juni, til 27,96 €/MWh, Kombinasjonen av nedbør betydelig over normalt, snøsmelting og en god tilgang på kjernekraft i Sverige, ga press på prisene og spesielt på dager med lav last. Områdeprisene fortsatte å variere betydelig. Fortsatt lavest i Sverige og høyest i Danmark og Sør-Norge. Med forventning om mer normale nedbørsforhold og mindre tilgang på kjernekraft, vil spotprisen stige utover i juli og august.

Tilgjengelighet på kjernekraften har vært på ca. 95% gjennom juni. To reaktorer kom inn i månedsskiftet og har gitt god tilgjengelighet.  Vi forventer høy produksjon gjennom juli med opp mot 90% av max kapasitet.

Prisene i markedet har hatt varierende utvikling gjennom juni. Ukekontraktene og nærmeste måned har gått ned på grunn ytterligere forsterket hydrologi. Kvartal og årskontraktene har styrket seg på stigende CO2-pris. Med normalisering av nedbør og stabile kull/CO2 priser mener vi markedet vil stige, spesielt på uke og månedskontrakter.

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft.

 


7 måter å spare strøm på sommeren

Strømprisene er heldigvis som regel lavere, men de fleste forventer høyt strømforbruk også om sommeren – så her kan det være penger å spare. Vi skrur opp klimaanlegget for å kjøle oss ned. Barna er hjemme fra skolen og tilbringer hele dagen med sin elektronikk – og når du endelig overbeviser dem om å leke ute, kan du vaske ekstra masse badedrakter, badehåndklær og gjørmete klær. Men med litt forberedelser kan du holde energiforbruket lavt og kutte ned på regningen. Nedenfor finner du 7 tips som hjelper deg med å bruke mindre strøm om sommeren:

 

1. Vær smart med termostaten
Det føles bra å ha kjølig temperatur hjemme etter å ha kommet hjem fra en treningsøkt eller bare en varm sommerdag. Men det vil sannsynligvis ikke føles så godt senere når du mottar strømregningen.

Når du er borte fra hjemmet, sett temperaturen enda høyere eller, hvis det ikke er for varmt, slår du Aircondition helt av, slik at du ikke kaster bort strøm på et tomt hus. Hvis du installerer en smart eller programmerbar termostat, trenger du ikke å endre temperaturen manuelt hver gang. Disse termostatene vil automatisk justere klimakontroll mens du er borte.

 

2. Bruk Vifter
En annen enkel måte å kutte ned på kjølingskostnadene er å bruke vifter. Selv om du ikke har en, er bærbare vifter billig og lett tilgjengelig. En god vifte kan senke temperaturen med opp til 5 grader.

 

3. Hold solen ute og den friske luften inne
Sommersolen er flott for soling, for humøret, og for strender, piknik og solnedganger. Men det er ikke så bra hvis du vil holde huset ditt kjølig. Sollys som kommer gjennom vinduene dine og vil varme opp hjemmet ditt, noe som får deg til å bruke air condition mer. Bruk persienner i de varmeste delene av dagen, spesielt hvis vinduene vender mot sør. Du kan åpne vinduene dine igjen om natten når det blir kjøligere – dette vil tillate deg å slå av klimaanlegget ditt. Ikke glem å lukke dem igjen om morgenen.

 

4. Vurder LED-belysning
Etter at du har blokkert solen, kan du finne deg selv å slå på mer lys enn du vanligvis gjør. Vær forsiktig med hvilke lys du velger, glødepærer omdanner 90% av energien de bruker til varme. Vurder å bytte ut glødelampene med LED-pærer, som opererer med lavere effekt og produserer kun halvparten så mye varme. LED-pærer bruker også 75% mindre energi og kan brukes 50 ganger lengre enn tradisjonelle pærer, som sparer penger på strøm og erstatningskostnader.

 

5. Bruk grillen
Å prøve å lage mat i et varmt, dampende kjøkken kan være uutholdelig, spesielt når det er varmt og dampende også ute. Kjøkkenet er fullt av varmeproduserende apparater: ovner kan øke kjøkkenets temperatur opp til 10º. For å spare deg for svetten (og de høyere strømregningene), prøv å bruke mikrobølgeovnen når det er mulig, siden det bruker bare en tredjedel av energien som en ovn gjør og produserer bare en brøkdel av varmen. En annen fin måte å ta varmen ut av kjøkkenet er å lage mat utendørs. Legg noen burgere på grillen – ingenting er som skikkelig grillmat på en varm sommerdag. Du kan nyte det gode været mens du unngår å heve temperaturen i hjemmet ditt.

 

6. Vask med kaldt eller varmt vann
Unngå å bruke varmt vann når det er mulig. Siden 90% av energien som brukes av vaskemaskinen går mot oppvarming av vannet, vil vask av klær i kaldt vann spare deg for en enorm mengde strøm. Når du er ferdig, bruk det varme været og tørk klærne dine ute i stedet for å sette dem gjennom tørketrommelen. Du vil både spare energi og unngå å øke temperaturen med varmegenererende apparater.

(NB! Den samme logikken gjelder også for oppvask. Bruk kaldt vann og la dem lufttørke i stedet for å kjøre dem gjennom tørkesyklusen.)

 

7. Hold styr på din elektronikk
Når du plasserer varmegenererende enheter som lamper eller TVer i nærheten av termostater for klimaanlegg, kan du lure dem til å tro at rommet er varmere enn det egentlig er. Termostaten din vil føle varmen fra disse enhetene og bruke ekstra energi til å kjøle ned huset. Vær oppmerksom på hvor dine termostater er, og prøv å holde elektronikken vekk fra dem. Enheter som datamaskiner, stereoanlegg og fjernsyn varmer også opp huset ditt, så sørg for at de er slått av når de ikke blir brukt.

 

Saken er hentet fra Forbrukeretaten


Betydelig styrket hydrologisk balanse og fallende priser

Den hydrologiske balansen i Norden var ved utgangen av mai i underskudd på -5,4 TWh. Ved inngangen til måneden var underskuddet på -13,4 TWh.

I mai kom det mer nedbør enn normalt, 119% for Norge og 174% for Sverige. Temperaturene var i underkant av normalt for begge land (0,3 grader lavere enn normalt). I sum gav dette tilsig på 94% av normalen. Snøsmeltingen i lavere områder kom i stor grad i april. Det betyr at smeltingen i sum har vært mindre enn normalt og konsentrert til over 1000m. Starten av juni har vært mild og nedbørsrik, men normalisering i varslene videre.

Kullpriser og CO2-priser danner grunnlaget for kullkraftprisen. CO2-prisen har vært nokså stabil mellom 24 og 25 €/tonn. Kullprisen har falt betydelig gjennom måneden. De nærmeste kvartalene har falt mellom 10 og 15%. Med en sterkere hydrologi og fallende kull- og CO2-priser har sannsynligheten økt for lavere priser utover sommeren og høsten.

Systemprisen på Nord Pool falt marginalt i mai til 38,07 €/MWh, men betydelig fallende mot slutten av måneden. Områdeprisene varierte betydelig mer enn måneden før, og var 3 – 4€ under i Sverige og marginalt over systempris i Norge. Med sterkt stigende hydbal og varmere vær kan vi forvente fortsatt fall i systemprisen gjennom juni.

Tilgjengelighet på kjernekraften har vært på ca. 80% gjennom mai. To reaktorer gikk ut tidlig i måneden og tilsvarende volum kom inn siste dagene av måneden. Vi forventer høy produksjon gjennom juni og juli med opp mot 95 – 100% av max kapasitet.

Prisene har falt gjennom måneden på grunn av bedre hydrologi og lavere priser på kull og CO2. Våre forventninger tilsier at med normal utvikling fremover kan vi forvente stigende priser. Men utfallsrommet på nedsiden har økt betydelig på grunn av forbedret ressurssituasjon.

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft.


Svekket hydrologisk balanse, men spotpris som i mars

Den hydrologiske balansen i Norden er nå i underskudd med ca. -11 TWh.

I april kom det betydelig mindre nedbør enn normalt, 28% for Norge og 30% for Sverige. Imidlertid ble temperaturen betydelig over normalt, og dette ga et tilsig til de norske og svenske vannmagasinene på 182% av normalen. Siden snøsmeltingen i år startet tidlig og snømengden totalt sett er lav, betyr det at mai kommer til å gi betydelig lavere tilsig enn normalt. Starten av mai har vært kjølig og prognosene for nedbør og temperatur er fortsatt under eller på normalen.

Kullpriser og CO2-priser danner grunnlaget for kullkraftprisen. CO2-prisen har økt fra ca. 22€ til 26€ gjennom april. Tilsvarende har kullprisen steget med 2-3%. Med en svakere hydrologi vil vi være mer avhengig av import og produksjon fra kullkraftverk, og disse faktorene vil i større grad påvirke kraftprisene utover sommeren og høsten.

Systemprisen på Nord Pool ble nesten uendret fra mars til april. Begge måneder ble levert i overkant av 40€. Grunnen til at prisen i april ikke ble høyere var at det tørre været ble oppveiet av snøsmelting og lavere forbruk. Kjølige værprognoser og lite snø gir i sum en forventning om høyere spotpriser i mai enn det vi har sett i april.

Kjernekraften har vært relativt stabil gjennom april. Riktignok har vi hatt et snitt på 500MW lavere produksjon i april enn i mars. Dette skyldes at to reaktorer gikk ut i slutten måneden for ordinære revisjoner.

Våre prisforventninger fremover tilsier at markedet er tilnærmet riktig priset resten av 2019. Prisen for resten av året ligger på nesten samme nivå som dagens priser. Derimot forventer vi videre prisoppgang på årskontraktene fra 2020 og utover. Endring i hydrologi og/eller endring i kull og CO2 priser kan endre dette bilde relativt raskt.

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft


Vårfølelse i kraftmarkedet

«Jeg velger meg april» begynte Bjørnstjerne Bjørnson, mens han avsluttet: «i den blir somren til!»  Men om sommeren blir til, kan nok avhenge litt av hvor i landet man bor for tiden. Det er stor temperaturforskjell mellom sør og nord; varmerekorder i sør og snøvær i nord. I gjennomsnitt var det litt mildere enn normalt i mars. Prisen på strøm på strømbørsen fortsatte å falle, og vi har nå en pris som har falt så mye at vi må helt tilbake til mai 2018 før vi finner tilsvarende lav pris. Fremdeles er vi nettoimportør av kraft, og nettopp fordi vi importerer kraft samtidig som tilsig til vannmagasinene har begynt å øke, nærmer norske magasiner seg nå normalen for årstiden. Snømengden i fjellene er mindre enn normalen, se gjerne www.senorge.no

Nå har prisnedgangen stanset opp. Det kommer til å bli kjøligere vær, mindre vind og lavere tilsig. I tillegg skal flere svenske kjernekraftverk ha sin årlige vedlikeholdsrunde. Det betyr at det blir mindre strømproduksjon, men dette skjer parallelt med at man forbruker mindre strøm ettersom temperaturen øker frem mot sommeren så prisen vil ikke påvirkes av det.

CO2-prisen og kullprisen påvirker produksjonskostnaden på kullkraft. En endring i disse prisene vil også kunne påvirke prisen på strømmen, og akkurat nå går CO2-prisen opp mens kull-prisen går ned.

Vi forventer at prisen på strømbørsen vil være på det nivået den er på i dag gjennom hele sommeren, før den kan stige litt frem mot vinteren igjen.

 

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft


Prisforventningene for resten av 2019 har falt vesentlig

Mens nedbør og vind var relativt normalt i februar steg temperaturen kraftig en drøy uke ut i måneden til betydelig mildere vær enn normalt. I Norge var temperaturen i gjennomsnitt for hele februar 3,8 grader varmere enn normalt. Temperaturstigningen bidro til lavere strømforbruk grunnet redusert oppvarmingsbehov. Samtidig bidro mildværet til at snøsmeltingen startet brått i fjellene, og tilsigene til nordiske vannkraftmagasiner økte raskt til nivåer mer enn det dobbelte av det normale for årstiden. Magasinfyllingen bedret seg altså gjennom februar, mens reduksjonen i snømagasinene var tilsvarende gjennom en mye tidligere vårsmelting enn normalt. Temperaturene falt mot slutten av måneden og tilsigene til vannkraftmagasinene har nå i stor grad normalisert seg.

Når vi går inn i mars måned vil normaltemperaturen raskt stige i tillegg til at solinnstråling for alvor begynner å gjøre seg gjeldende som oppvarmingskilde på dagtid. Selv om mars og april også kan være måneder som er kaldere enn normalt, vil de svært sjelden belaste kraftsystemet på samme måte som en kald januar eller februar måned. De høye temperaturene ble prognosert til å vare ut februar allerede tidlig i måneden. Dette fjernet frykten for en kald vinter blant kraftprodusentene og viljen til å spare på magasinvann ble noe lavere som følge av dette. I tillegg økte kraftproduksjonen mye som følge av økt elvekraftproduksjon i sammenheng med snøsmeltingen.

Dette var med på å bidra til et betydelig fall i strømprisene i februar. Systemprisen på Nord Pool Spot falt med hele 7,9 øre per kWh, 17,7%, fra januar til februar. Utenlandskabelen mellom Norge og Nederland har vært ute av drift store deler av februar, og dette er en kabel som det stort sett eksporteres kraft fra Norge på. Dette har medført at vi har betydelig mer import enn eksport av kraft i februar. Netto import fra utlandet til Norge i februar var på ca. 540 GWh (540 000 000 kWh). Det er kablene fra Norge til henholdsvis Sverige og Danmark importen primært har skjedd på. Kjernekraftproduksjonen falt i februar grunnet tekniske problemer ved en av reaktorene på det svenske atomkraftverket Ringhals.

Kullpriser og CO2 priser som danner grunnlaget for kullkraftprisen varierte gjennom februar og inn i mars. I sum er den noe lavere nå enn ved inngangen av februar, men både kull og CO2 er i stigende pristrend nå. Med Nordens svekkede vannkraftressurser vil kullkraftprisene ha stor påvirkning på strømprisene utover året. Spesielt CO2 prisen kan være vanskelig å forutse, siden den varierer mye på politiske signaler. Utfallet av Brexit vil blant annet ha betydning for hvilken retning vi ser på CO2 prisen fremover.

Prisforventningene på strøm for resten av 2019 har falt vesentlig i februar. Selv om været forbedret situasjonen og dermed prisbildet i februar kan vi nok fortsatt forvente forholdsvis høye strømpriser i 2019 sammenlignet med siste 10 år. Fortsatt så er magasinfyllingen noe dårligere enn normalt for årstiden i Norden, mens det er betydelig mindre snø enn normalt i alle regioner. Årets vårsmelting kommer derfor ikke til å fylle opp magasinene like mye som normalt. Omregnet i energi så har vi totalt 12 500 000 000 kWh mindre snø og grunnvann i Norge og Sverige enn normalt nå. Det kreves altså ganske mye nedbør for å bedre vannkraftsituasjonen i Norden for tiden.


Derfor er strømprisen uvanlig høy i år

Strømprisene har vært uvanlig høye det siste halvåret. Mange lurer på hvorfor det ble slik og hva vi kan vente oss utover vinteren. Her er svar på noen av de vanligste spørsmålene.

Hvor mye mer må jeg betale for strømmen i vinter?
Strømprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel på kraftbørsen NordPool. Hittil i år har snittprisen vært ca 50 øre per kilowatime (kWh), mot 32 øre i januar 2018 (ekskl. nettleie og avgifter). En husstand med et årsforbruk på 16.000 kWh må betale rundt 550 kroner mer for strømmen i januar enn samme periode i fjor. Det er litt under 20 kroner per dag. Prisene ser ut til å holde seg høye utover vinteren, men før eller siden vil de falle tilbake til normalen. Vi må ikke glemme at vi har hatt Europas laveste strømpriser i nesten 20 år – og slik vil det fortsette.

Hvorfor er strømmen blitt så mye dyrere?
Norsk kraftproduksjon består av 96 prosent vannkraft, som normalt gir oss god tilgang på ren og rimelig strøm. I fjor hadde vi en rekordtørr sommer og det kom 13 TWh mindre nedbør enn normalt. Det tilsvarer årsforbruket til 800.000 husstander. I tillegg brukte vi mer strøm enn noen gang tidligere. Dessuten økte prisene på fossil kraftproduksjon i Europa. Det er positivt for miljøet at det blir dyrere å slippe ut klimagasser, men det påvirker også norske strømpriser fordi vi er tett koblet sammen med det europeiske kraftmarkedet.

Hvordan blir strømprisene utover vinteren?
Månedskontraktene for mars-april ligger rundt 40 øre/kilowattime på strømbørsen Nasdaq – det vil si at markedets prisforventninger har falt betydelig. Prisene vil påvirkes av blant annet utetemperatur (forbruk), nedbør til magasinene og vindkraftproduksjon de kommende månedene. Vi må tilbake til vinteren 2010-2011 for å finne like høye priser. De siste seks årene har vi hatt lave strømpriser. Dette er uansett innenfor normale variasjoner for et væravhengig kraftsystem.

Hva kan jeg gjøre for å redusere strømregningen?
Om vinteren bruker vi mye strøm til oppvarming. Hvis du har en rentbrennende ovn, kan du spare penger på å fyre med ved. I tillegg er det lurt å senke temperaturen om natten og når du ikke er hjemme – men ikke så lavt at vannrørene fryser. Innføring av smarte strømmålere gir deg bedre oversikt over forbruket og gjør at du for eksempel kan lade elbil  om natten når prisene er lavere. I tillegg bør du sjekke at du har en strømavtale som passer ditt behov og forbruk.

Burde kraftprodusentene spart mer vann i magasinene?
Kraftselskapene reduserte produksjonen med tre TWh (milliarder kilowattimer) i fjor, sammenliknet med 2017. Selskapene disponerer vannet for best mulig å møte etterspørselen gjennom året. Hadde vi visst at det skulle bli en så tørr sommer, ville nok mange holdt igjen mer vann tidligere på året. Men selskapene må forholde seg til de værprognosene som finnes. Dersom de ikke tapper av magasinene, blir det ikke plass til smeltevannet som normalt kommer om våren. Da øker faren for flom i elvene. Lavere produksjon ville dessuten ført til høyere strømpriser forrige vinter.

Skyldes de høye prisene at Norge har eksportert for mye kraft?
Kraften sendes dit hvor etterspørselen er størst. I 2018 eksporterte vi netto ca 30 prosent mindre enn året før, og i januar i år eksporterte vi bare 10 prosent av det som er normalt. I normalår produserer Norge langt mer strøm enn vi bruker selv. Kablene gjør at vi kan handle kraft med våre naboland, og opprettholde en trygg strømforsyning i år med lite nedbør. Uten kablene ville strømprisene i Norge vært to-tre ganger høyere om vinteren, viser beregninger fra NVE.

Er det fare for at vi kan gå tomme for strøm i Norge?
I februar er fyllingsgraden i vannmagasinene våre ca 45 prosent, mens det normale for årstiden er noe høyere. Statnett vurderer kraftsituasjonen som normal over hele landet og det er ikke fare for strømforsyningen. Situasjonen hjelpes av vindkraftproduksjon og mulighet til å importere strøm fra både Sverige, Danmark, Finland og Nederland. Om noen år får vi også kabler til Tyskland og Storbritannia. Myndighetene overvåker kraftsituasjonen løpende.

Betaler vi like mye i avgifter som for strømmen?
Ja, normalt består strømregningen av én tredel strøm, én tredel nettleie og én tredel avgifter til staten. Elavgiften alene utgjør 14 milliarder kroner inkludert moms. Det synes vi er et paradoks, med tanke på at elektrifisering er viktig for å kutte klimagassutslipp, redusere støy og bedre luftkvaliteten i byene. Regjeringen har senket elavgiften noe i 2019, men det er rom for mer. Staten tar inn betydelig mer i økt merverdiavgift fra strømsalg enn den har redusert elavgiften.

Saken er hentet fra EnergiNorge


Chat med oss