Strømprisene har vært uvanlig høye det siste halvåret. Mange lurer på hvorfor det ble slik og hva vi kan vente oss utover vinteren. Her er svar på noen av de vanligste spørsmålene.

Hvor mye mer må jeg betale for strømmen i vinter?
Strømprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel på kraftbørsen NordPool. Hittil i år har snittprisen vært ca 50 øre per kilowatime (kWh), mot 32 øre i januar 2018 (ekskl. nettleie og avgifter). En husstand med et årsforbruk på 16.000 kWh må betale rundt 550 kroner mer for strømmen i januar enn samme periode i fjor. Det er litt under 20 kroner per dag. Prisene ser ut til å holde seg høye utover vinteren, men før eller siden vil de falle tilbake til normalen. Vi må ikke glemme at vi har hatt Europas laveste strømpriser i nesten 20 år – og slik vil det fortsette.

Hvorfor er strømmen blitt så mye dyrere?
Norsk kraftproduksjon består av 96 prosent vannkraft, som normalt gir oss god tilgang på ren og rimelig strøm. I fjor hadde vi en rekordtørr sommer og det kom 13 TWh mindre nedbør enn normalt. Det tilsvarer årsforbruket til 800.000 husstander. I tillegg brukte vi mer strøm enn noen gang tidligere. Dessuten økte prisene på fossil kraftproduksjon i Europa. Det er positivt for miljøet at det blir dyrere å slippe ut klimagasser, men det påvirker også norske strømpriser fordi vi er tett koblet sammen med det europeiske kraftmarkedet.

Hvordan blir strømprisene utover vinteren?
Månedskontraktene for mars-april ligger rundt 40 øre/kilowattime på strømbørsen Nasdaq – det vil si at markedets prisforventninger har falt betydelig. Prisene vil påvirkes av blant annet utetemperatur (forbruk), nedbør til magasinene og vindkraftproduksjon de kommende månedene. Vi må tilbake til vinteren 2010-2011 for å finne like høye priser. De siste seks årene har vi hatt lave strømpriser. Dette er uansett innenfor normale variasjoner for et væravhengig kraftsystem.

Hva kan jeg gjøre for å redusere strømregningen?
Om vinteren bruker vi mye strøm til oppvarming. Hvis du har en rentbrennende ovn, kan du spare penger på å fyre med ved. I tillegg er det lurt å senke temperaturen om natten og når du ikke er hjemme – men ikke så lavt at vannrørene fryser. Innføring av smarte strømmålere gir deg bedre oversikt over forbruket og gjør at du for eksempel kan lade elbil  om natten når prisene er lavere. I tillegg bør du sjekke at du har en strømavtale som passer ditt behov og forbruk.

Burde kraftprodusentene spart mer vann i magasinene?
Kraftselskapene reduserte produksjonen med tre TWh (milliarder kilowattimer) i fjor, sammenliknet med 2017. Selskapene disponerer vannet for best mulig å møte etterspørselen gjennom året. Hadde vi visst at det skulle bli en så tørr sommer, ville nok mange holdt igjen mer vann tidligere på året. Men selskapene må forholde seg til de værprognosene som finnes. Dersom de ikke tapper av magasinene, blir det ikke plass til smeltevannet som normalt kommer om våren. Da øker faren for flom i elvene. Lavere produksjon ville dessuten ført til høyere strømpriser forrige vinter.

Skyldes de høye prisene at Norge har eksportert for mye kraft?
Kraften sendes dit hvor etterspørselen er størst. I 2018 eksporterte vi netto ca 30 prosent mindre enn året før, og i januar i år eksporterte vi bare 10 prosent av det som er normalt. I normalår produserer Norge langt mer strøm enn vi bruker selv. Kablene gjør at vi kan handle kraft med våre naboland, og opprettholde en trygg strømforsyning i år med lite nedbør. Uten kablene ville strømprisene i Norge vært to-tre ganger høyere om vinteren, viser beregninger fra NVE.

Er det fare for at vi kan gå tomme for strøm i Norge?
I februar er fyllingsgraden i vannmagasinene våre ca 45 prosent, mens det normale for årstiden er noe høyere. Statnett vurderer kraftsituasjonen som normal over hele landet og det er ikke fare for strømforsyningen. Situasjonen hjelpes av vindkraftproduksjon og mulighet til å importere strøm fra både Sverige, Danmark, Finland og Nederland. Om noen år får vi også kabler til Tyskland og Storbritannia. Myndighetene overvåker kraftsituasjonen løpende.

Betaler vi like mye i avgifter som for strømmen?
Ja, normalt består strømregningen av én tredel strøm, én tredel nettleie og én tredel avgifter til staten. Elavgiften alene utgjør 14 milliarder kroner inkludert moms. Det synes vi er et paradoks, med tanke på at elektrifisering er viktig for å kutte klimagassutslipp, redusere støy og bedre luftkvaliteten i byene. Regjeringen har senket elavgiften noe i 2019, men det er rom for mer. Staten tar inn betydelig mer i økt merverdiavgift fra strømsalg enn den har redusert elavgiften.

Saken er hentet fra EnergiNorge

Strømprisene får uvanlig mye oppmerksomhet i norske medier for tiden. Årsaken er den store stigningen vi har sett på strømprisen det siste året. Systempris for januar på Nord Pool ble 52,6 øre per kWh. Hvis vi ser bort fra inflasjonsjustering er dette den nest høyeste januarprisen siden markedet for strøm ble liberalisert i 1992. Bare januar i 2011 har hatt høyere pris med 54,43 øre per kWh. Prisene som det refereres til ovenfor er rene engrospriser for strøm. I tillegg tilkommer påslag til leverandør, merverdiavgift, elavgift og lovpålagte elsertifikater. Nettleie, altså kostnad for transport av strømmen hjem til deg, kommer også i tillegg og representerer et betydelig beløp av totalsummen på strømregningen din.

På den felles nordiske kraftbørsen Nord Pool handles strømmen i euro. Derfor vil den norske kronekursen også ha en betydning for strømprisene norske forbrukere eksponeres for. Den norske kronen er svak for tiden og dette er med på å bidra til rekordpris målt i øre/kWh.

Denne vinteren er fyllingsgraden i norske og svenske vannkraftmagasiner svekket samtidig som det er vesentlig mindre snø i fjellene enn normalt for årstiden, spesielt i Norge. Inngangen til det nye året har gitt mindre nedbør enn normalt og med omkring normale vintertemperaturer har oppvarmingsbehovet bidratt til den sedvanlige høye etterspørselen etter strøm midtvinters. I slike tilfeller blir vi mer påvirket av prisene i resten av Europa siden kraftsystemet vårt gjør at vi har flere perioder med import av kraft fra resten av Europa. Av den totale kabelforbindelsen til utlandet eksporterte Norge strøm 53% av tiden i januar og importerte 47% av tiden. Primært foregår import av strøm til Norge på natten eller når det er stor produksjon av uregulert fornybar energi i Europa.

Prisen på strømmen vi importerer er sterkt farget av produksjonskostnader på kullkraft og gasskraft. Viktige innsatsfaktorer som kull, gass og CO2-kvoter er derfor med på å påvirke norske strømpriser mye for tiden.

Vi forventer høyere strømpriser gjennom hele 2019 enn hva vi har sett på flere år. Den viktigste grunnen er svak magasinfylling og lave snømagasiner. Årets snøsmelting kommer med normal værutvikling til å være vesentlig lavere enn normalt og gi et beskjedent tilskudd til slunkne vannmagasiner i Norge og Sverige. Derfor vil vi fortsatt bli påvirket av høye europeiske strømpriser utover året.

 

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft.