Uvanlig utvikling for systempris
Systemprisen for strøm i Norden har de siste månedene hatt en litt uvanlig utvikling. Månedlig gjennomsnittspris har falt hver måned siden juli, og oktoberprisen for strøm er 20 prosent lavere enn juliprisen! Gjennomsnittstemperaturen i oktober var 11 grader kaldere enn i juli, mens det totale nordiske strømforbruket var 26 prosent høyere i oktober sammenlignet med juli. En slik etterspørselsøkning etter strøm burde jo tilsi økte strømpriser, og vanligvis er det også tilfellet.

Forklaringen på den uvanlige prisutviklingen denne høsten kan forklares med betydelig mer nedbør enn normalt. Dette har gitt en kraftig forbedring av magasinfyllingen i Norden, og spesielt i Sør-Norge hvor magasinfyllingen nå er svært god. Faktisk har det kommet så mye nedbør at det har vært høstflom flere steder i Sør-Norge. Resultatet av dette er at produksjonsviljen til vannkraftprodusentene har økt og deres pris for å produsere vannkraft har derfor falt gjennom hele perioden.

Månedlig gjennomsnittstemperatur har også vært høyere enn normalt i hele sommer og utover høstmånedene, dette har gitt et lavere strømforbruk og har også bidratt til svak prisutvikling. Vi forventer dog en vesentlig forbruksøkning de neste 4-5 ukene som følge av stadig kaldere vær, dette vil påvirke kraftbalansen i Norge og Norden betydelig.

Magasinfylling dårligere enn normalt
Totalt sett for Norden er fortsatt summen av magasinfylling og snømagasiner noe dårligere enn normalt. De fleste norske og svenske vannmagasiner ligger i høyden, gjerne fra ca. 500 m.o.h og høyere. Nedbøren som faller i denne høyden nå faller gjerne som snø, og vi kan derfor ikke forvente noe særlig mer tilsig til nordiske vannmagasiner før til våren. Temperaturutvikling vil være svært viktig fremover i forhold til forbruksutvikling og eventuelle uventete tilsig til vannmagasiner.

Vår forventning for vinteren er månedlig stigende strømpriser til og med ut vinteren 2019. Dette under forutsetning av normalt nordisk vintervær. En tørr og kald eller våt og mild vinter vil gi svært store avvik på strømprisen i forhold til ved normalt vær. Som alltid er det derfor spenning knyttet til værutviklingen når vi skal vurdere strømprisen i Norden.

Kraftig nedbør i september bedrer magasinfyllingen betydelig og senker strømprisene
Den tørre værsituasjonen hele Norden opplevde i sommer regnet bort i løpet av august og september. Spesielt i september kom det svært mye nedbør i Norden, ca. 70 % mer nedbør enn normalt som er nyttbar i kraftproduksjon. I Norge kom det mer enn dobbelt så mye nedbør som normalt.

Dette har resultert i en sterk forbedring av fyllingsgraden i spesielt norske, men også svenske vannmagasiner. Vi står nå langt bedre rustet for å møte vinteren, selv om vi fortsatt har underskudd i magasinfyllingen i forhold til normalt. Det ble samtidig produsert 27% mer vindkraft enn normalt i Norden i september.

Dette har bidratt til at strømprisen har falt gradvis uke for uke gjennom september. I gjennomsnitt for september ble systempris for strøm i Norden ca. 8% lavere enn i august. Prisnedgangen har kommet trass i at det har vært 10% mindre kjernekraftproduksjon i september enn i august grunnet årlig vedlikehold på reaktorene samt stigende strømforbruk uke for uke.

 

Fortsatt underskudd i nordisk magasinfylling
Internasjonale energipriser som kull, olje, gass og CO2 har hatt sterk stigning gjennom september. Spesielt utviklingen i pris på gass, kull og CO2 har påvirkning på europeiske kraftpriser og dermed også den nordiske prisen. Så lenge vi fortsatt har et underskudd i nordisk magasinfylling vil prisene bli farget av europeiske kraftpriser.

Som nevnt har strømprisene falt de siste ukene. Dette er hovedsakelig grunnet svært mye nedbør og mer vindkraftproduksjon enn normalt. Men situasjonen er altså fortsatt slik at vi har en dårligere magasinfylling enn normalt for årstiden og høye internasjonale energipriser. Med normal nedbør resten av høsten forventer vi derfor fortsatt relativt høye strømpriser sammenlignet med de siste årenes høst- og vinterpriser. Værprognosene viser for øyeblikket ganske normalt med nedbør de neste to ukene, men betydelig høyere temperaturer enn normalt.

 

Kollaps for kjent kraftspekulant
Det har vært mye fokus på kraftmarkedet i norske og internasjonale medier den siste tiden grunnet kollapsen til en kjent kraftspekulant. Det har vært fokus i enkelte medier på at kollapsen og hendelsene i etterkant har påvirket strømprisene. Det er viktig å presisere at det er strømprisene i futuremarkedet på Nasdaq som primært er påvirket av denne hendelsen. Dette er en børs hvor markedsaktører kjøper og selger kraft med levering frem i tid hvor prisen settes på bakgrunn av aktørenes markedsforventninger. Denne kraften kan best beskrives som «papirkraft» og vil aldri være gjenstand for levering i kraftnettet.

Strømmen som faktisk går gjennom strømnettet og leveres til strømkunder over hele Norden omsettes på en helt annen børs, nemlig Nord Pool Spot. På Nord Pool spot settes strømprisen dag for dag basert på tilbud og etterspørsel av kraft i Norden. Det er prisene på denne børsen som danner grunnlag for regningen til norske strømforbrukere med de vanligste avtaleformene for strøm i Norge. Disse prisene har i liten grad blitt påvirket av konkursen på futurebørsen Nasdaq. Det er først hvis man velger å binde strømprisen for 1 eller flere år frem tid, eller har andre former for forvaltningsavtaler på strøm man potensielt kan ha blitt påvirket av disse hendelsene.

 

Klikk her for å se våre strømavtaler

 

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft.

Mens fyllingsgraden i vannkraftmagasinene går opp, er strømprisene på vei ned – i alle fall på kort sikt. Prisene har falt kraftig de siste to ukene.

Forrige uke regnet det flere terawattimer (TWh) ned i vannkraftmagasinene våre, som gir drivstoff til Norges 1600 vannkraftverk. Fyllingsgraden økte med fire prosentpoeng til nærmere 70 prosent, mens normalen for årstiden ligger rundt 85 prosent, viser tall fra NVE.

Prisfall på 40 prosent
– Dette hjelper godt på kraftproduksjonen i Norge, som består av 96 prosent vannkraft. De store nedbørsmengdene påvirker også strømprisene, som er redusert med rundt 40 prosent de siste to ukene, sier rådgiver Lars Ragnar Solberg i Energi Norge.

Tall fra strømbørsen Nord Pool viser at innkjøpsprisen på strøm er redusert fra nærmere 60 øre per kilowattime den andre uka i september, til 35,5 øre i dag. I tillegg kommer påslag, nettleie og statlige avgifter. Strømprisen alene utgjør normalt rundt én tredel av regningen.

Tilsig langt over normalen
Beregnet tilsig til magasinene for uke 37 var hele 5,8 TWh – over det dobbelte av normalen. Også inneværende uke er det ventet mye nedbør, med et tilsig på 4,1 TWh som er 50 prosent over normalen. Det hydrologiske underskuddet er nå bortimot halvert sammenliknet med den tørreste perioden i sommer, opplyser NVE på sine nettsider.

Magasinfyllingen er høyest på Østlandet, mens den er lavest i Nord-Norge.

 

Saken er hentet fra EnergiNorge.

 

Værtrenden med tørt vær og høye temperaturer som varte gjennom hele våren og sommeren ble dempet i august. For Norden som gjennomsnitt fikk vi 25% mer nedbør enn normalt som nyttbar i kraftproduksjon i august, mens det var en drøy grad varmere enn normaltemperatur. Norge isolert sett fikk 36% mer nedbør enn normalt mens temperaturen var på normalen. Det litt våtere været ga imidlertid lite utslag på strømprisen, som ble omtrent helt lik for august som for juli. Strømprisen for august ble for norske kunder på ca. 75 øre/kWh med mva, elsertifikater og påslag inkludert.

Været de siste månedene har resultert i vesentlig dårligere magasinfylling enn normalt i Norden og man begrenser nå vannkraftproduksjonen for å spare på vannet i magasinene frem mot høsten og vinteren. Dette gjøres ved at vannkraftprodusentene setter en høy pris for å produsere vannkraft, og dermed får andre produsenter produsere i stedet.

De siste to ukene i august har det også vært ganske mye kjernekraft ute av drift grunnet revisjon og vedlikehold av reaktorene. Dette har også vært med å bidra til høye priser med en allerede svekket kraftbalanse i Norden. Energiprisene over hele Europa er høyere enn på flere år nå siden prisene på gass, kull og CO2 også er høye for tiden. Spesielt på CO2 kvoter har prisen steget raskt gjennom sommeren og da alle produsenter av fossil kraftproduksjon må kjøpe CO2 kvoter har dette stor betydning for prisen de klarer å produsere strømmen for. Når vi her i Norge importerer kraft fra utlandet er prisen farget av dette.

Vi tror at det er større sjanse for at prisen på strøm stiger videre gjennom høsten og vinteren enn at vi tror den faller i noe særlig grad. Det er hvor mye nedbør som kommer den neste måneden som er den viktigste faktoren som avgjør dette. Når vi kommer i midten av oktober vil normalt det meste av nyttbar nedbør for kraftproduksjon komme som snø og dermed ikke kunne brukes før vårsmeltingen i 2019. Dersom magasinfyllingen er lav i midten av oktober vil derfor muligheten for påfylling være svært begrenset gjennom hele vinteren. Dersom det blir høytrykksvær med kulde og lite vind vil dette kunne gi en krevende kraftsituasjon i vinteren som kommer. Det kreves altså unormalt vått og mildt vær langt utover høsten og vinteren for at det skal være potensiale for vesentlig prisfall på strøm i år.

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft.

Mange har merket seg de høye strømprisene i sommer, og lurer på hvorfor det er blitt slik og hva kan vi vente oss utover høsten. Her er svar på noen av de vanligste spørsmålene;

 

1. Hvorfor er strømprisene så høye akkurat nå?
Norsk kraftproduksjon består av 96 prosent vannkraft. Det betyr at vi har et væravhengig kraftsystem som normalt gir oss rikelig tilgang på ren og rimelig strøm. Men i år har både regnet og til dels snøen sviktet. I andre kvartal kom det 40 prosent mindre nedbør til kraftmagasinene enn normalt. Og vi fikk den tørreste juli-måneden på over 100 år. I tillegg er prisene på kull, gass og CO2-utsipp gått kraftig opp. Dette påvirker kostnadene for fossil kraftproduksjon og dermed også strømprisene i det europeiske kraftmarkedet som Norge er tilknyttet.

2. Hvordan blir strømprisen utover høsten?
Månedskontraktene for september til januar ligger rundt 50 øre/kilowattime på strømbørsen Nasdaq – det vil si at markedet venter omtrent samme prisnivå som vi har hatt i sommer. Prisene kan bli lavere om vi får en våt høst, eller høyere om tørken fortsetter. Både i 2006, 2008 og 2010 hadde vi høstpriser på samme nivå som nå, mens de siste seks årene har vi hatt relativt lave priser. Dette er uansett innenfor normale variasjoner for et kraftsystem som er avhengig av nedbør. Og vi har fortsatt lavere strømpriser enn alle våre naboland.

3. Burde kraftprodusentene spart mer vann tidligere i år?
Kraftselskapene reduserte produksjonen med 3,5 TWh (milliarder kilowattimer) i andre kvartal, sammenliknet med i fjor. Hadde vi visst at det skulle bli en så tørr sommer, ville nok mange holdt igjen enda mer vann. Men selskapene må forholde seg til de værprognosene som finnes, og ingen kan vite i januar nøyaktig hvordan situasjonen blir i mai. Dersom kraftprodusentene ikke tapper magasinene, blir det ikke plass til smeltevannet som normalt kommer på våren. Da øker faren for flom i elvene. Lavere kraftproduksjon ville dessuten ført til høyere strømpriser for kundene sist vinter.

4. Skyldes de høye prisene at Norge har eksportert for mye kraft?
Det er myndighetene ved Statnett som styrer import og eksport av kraft over landegrensene, basert på hvor etterspørselen er størst. Nettoeksporten av kraft er så langt i år halvert, sammenliknet med de to foregående årene. Det har også vært uker med netto import. Det viser at kraftprodusentene er forsiktige og sparer vann til vinteren. Kablene gjør at vi kan satse mer på fornybar energi i Norge, og gir oss samtidig en forsikring i år med lite nedbør. Det er lønnsomt for samfunnet.

5. Er det fare for at vi kan gå tomme for strøm i Norge?
Nei, vi har rundt 60 prosent fyllingsgrad i vannmagasinene. Det er lavt for årstiden, men ikke kritisk. Myndighetene overvåker kraftsituasjonen løpende. Kommer det mer regn utover høsten, vil magasinfyllingen bli bedre. I tillegg har vi mulighet til å importere strøm fra både Sverige, Danmark, Finland og Nederland. Om noen år får vi også kabler til Tyskland og Storbritannia.

6. Hva kan jeg gjøre for å redusere strømregningen?
Forbrukerne vil særlig merke strømprisen når kulda setter inn og vi bruker mer strøm til oppvarming. Da kan det være lurt å senke temperaturen på natten og når du ikke er hjemme. Innføring avsmarte strømmålere gir deg bedre oversikt over forbruket og legger til rette for smartere strømbruk på sikt. I tillegg bør du sjekke at du har en strømavtale som passer ditt behov og forbruk.

7. Betaler vi like mye i avgifter som for selve strømmen?
Ja, normalt består strømregningen av én tredel strøm, én tredel nettleie og én tredel avgifter til staten. Elavgiften alene utgjør 14 milliarder kroner inkludert moms, og er økt med 60 prosent de siste 10 årene. Energi Norge mener det høye avgiftsnivået er en merbelastning for kundene og samtidig et uheldig signal mot bruk av klimavennlig energi. Elavgiften bør derfor trappes ned.

Teksten er hentet fra EnergiNorge

Les hva vår kraftforvalter Markedskraft sier om markedet og strømprisen for måneden vi nå har lagt bak oss:

Polarvirvelen er et begrep som beskriver kraftige vinder som dannes hver vinter på den nordlige halvkule. Disse vindene dannes som følge av temperaturforskjeller mellom polene og ekvator, og beveger seg mot klokken på den nordlige breddegrader. Enkelte vintre observeres et værfenomen som kalles stratosfærisk oppvarming. Det som skjer er at temperaturene i stratosfæren her på de nordlige breddegrader raskt stiger svært mye i løpet av få dager. Dette skaper forstyrrelser og endringer i retningen på polarvirvelen og medfører ofte sterke høytrykk i etterkant. Høytrykksvær om vinteren kjennetegnes ved lite vind og nedbør samt kaldt vær.

Dette værfenomentet inntraff i midten av februar og for første gang på lenge har vi sett stabilt vintervær over flere uker i store deler av Sør-Norge. Målte temperaturer sør i Norge og Sverige har vært kaldere enn normalt for februar og det vært betydelig mindre vind og nedbør enn normalt. Til gjengjeld har det vært mildere enn normalt i nord og på Svalbard.

Det kjølige været ga raskt en stor forbruksøkning på strøm samtidig som den lave vinden ga mye lavere vindkraftproduksjon enn normalt. Ekstra forsterket  ble situasjonen av at høytrykket strakk seg ned over Nord-Tyskland og dermed reduserte vindkraftproduksjonen kraftig der også. Det kjølige været bidro til høy produksjon og dermed rask nedtapping av norske og svenske vannmagasiner mens det nedbørsfattige været medførte forringelse av snømagasinene i en periode de egentlig skulle økt. På toppen av det hele fikk vi litt mindre kjernekraftproduksjon i Norden i februar enn i januar.

Det ga en langt høyere pris på strøm i februar enn i januar. Faktisk ble snittprisen på nordisk systempris ca. 6,5 øre/kWh høyere i februar, hvilket er en stor økning på så kort tid for strømprisen. Værprognosene viser tegn til normalisering av været og etter hvert omslag til plussgrader men mildt og godt vårvær ligger ikke i prognosene så langt. Prisforventningen for strøm utover våren og sommeren har økt mye de siste to-tre ukene siden magasinfyllingen har blitt såpass mye svakere på kort tid. Værutviklingen fremover og når sesongen for snøsmelting tiltar, og i hvilket tempo dette skjer, vil være viktige faktorer for strømprisen de neste månedene.