Demas med solceller på taket: – en fantastisk investering!

Demas AS er en landsdekkende produsent og leverandør av lavspente tavleprodukter til elektrobransjen. Fabrikken på Eggemoen like nord for Hønefoss har som de fleste andre bedrifter hatt bekymring over de stadig økende strømprisene. En henvendelse om å utnytte det store fabrikk-taket til solceller, passet godt inn i selskapets miljø-profil. I juni hadde de lokale elektrikerne i M. Carlsen & Sønn gjort jobben med å montere.

 

– Allerede da vi bestemte oss, så vi at dette var en god avgjørelse – både økonomisk og miljømessig . Siden den gang har strømprisene nærmest eksplodert, og vi ser at det rett og slett har vært en meget god investering. Vi håper som alle andre at prisene går ned, men dette gjør selvsagt at vi har en bekymring mindre, sier Rakel Jensen, assisterende direktør i Demas.

 

Demas_carsenogsønn

 Lokale elektrikere i M. Carlsen & Sønn monter solceller. Foto: Demas

 

I forbindelse med investeringen av solceller, inngikk Demas en pluss-avtale med Kraftriket. Med solcelleanlegg på taket, produserer du mye av din egen strøm, og til tider har du også strøm til overs. Pluss-avtalen innebærer at Kraftriket kjøper tilbake overskudsstrømmen.  Spotprisene i Sør-Norge er for tiden unormalt høye og gitt at dette varer, vil nedbetalingstiden på selve investeringen bli mye kortere enn antatt på beslutningstidspunktet.

 

Hos Demas dekker 180 store solcellemoduler 400 kvadratmeter flatt tak. Tommy Solvang hos den lokale leverandøren M. Carlsen & Sønn på Jevnaker beregnet retning og vinkler, i tillegg til kartdata og historiske meteorologiske data, for at anlegget skal få størst mulig effekt. Og selv dager uten sol, produseres godt med strøm. – En dag uten steikende sol, klarer anlegget å produsere mellom 50 og 60 kWp ((Peak). Det innebærer at vi er selvforsynte og vel så det gjennom hele den lyse årstiden, forteller avdelingsleder ved Demas på Eggemoen, Geir Nilsen. Bonusen er at en grønn bedrift, blir enda grønnere.

 

– Den verdien er for oss egentlig like stor som det økonomiske. Denne sommeren har vist oss alvoret av klimakrisen. Vårt hovedkontor og andre fabrikk ligger i Brøstadbotn i nord. Her er strømprisene enn så lenge på et annet nivå, og foreløpig jobber vi med noen andre ENØK-tiltak. Men på sikt tror vi at også dette anlegget vil kunne drives av solceller. På sommeren kan vi jo produsere strøm døgnet rundt, sier Nilsen.

 

Tom Larnøy er bedriftsrådgiver hos Kraftriket. Han forteller om svært stor interesse rundt solceller om dagen. – En utfordring er leveringstiden på utstyr og kapasiteten hos installatørene. Og i takt med at strømprisene fortsatt er høye, blir ikke responsen noe mindre. Derfor bør bedrifter med mulighet, sjekke dette ut, sier Larnøy, som kan tilby svært gode betingelser på gjenkjøp av overskuddsproduksjonen.

 

anonym

Tom Larnøy, bedriftsrådgiver i Kraftriket

 

– Det kan høres spesielt ut at en aktør som selger strøm, ønsker at folk skal lage sin egen. Men vi i Kraftriket er helt sikre på at dette er fremtiden. Og med den store elektrifiseringen av samfunnet trenger vi å produsere så mye grønn energi som mulig. Dette er noe både vi og de lokale produsentene vil tjene på, avslutter Larnøy.

 

Lurer du på noe? Kontakt en av våre bedriftsrådgivere – du finner kontaktinformasjon her.

 


Strømtiltak for næringslivet

Regjeringen vil bevilge 3 milliarder til å hjelpe næringslivet i strømkrisen – støttepakken skal trygge arbeidsplasser og forsterke energiomstillingen.

 

Regjeringen har lagt frem forslag til en støttepakke for næringslivet. Pakken inneholder blant annet lånegarantier og en ny energitilskuddsordning for næringslivet som skal hjelpe de mest utsatte bedriftene i en overgangsperiode. Ordningene antas å ville kunne hjelpe om lag 20 000 bedrifter i områder med spesielt høye strømpriser. Regjeringen jobber videre med detaljene i ordningene, herunder nødvendige avgrensninger og vilkår, og vil innen kort tid komme med en sak til Stortinget med ytterligere detaljer rundt pakken med tiltak.

 

Hvem gjelder støttepakken for?

I utgangspunktet gjelder støttepakken for alle bedrifter og organisasjoner som er registrert med et organisasjonsnummer. Unntaket fra ordningen er Petroleumsutvinning og kraftintensiv virksomhet (bedrifter med strømforbruk som overstiger 100 GWh/år), som vil ikke kunne få tilskudd under ordningen. Det samme gjelder bedrifter som mottar tilskudd fra andre strømstøtteordninger.

 

Her er tiltakene som skal hjelpe næringslivet:

 

1) Energitilskuddsordning

Det etableres en ny søknadsbasert rammestyrt ordning administrert av Enova for spesielt utsatte bedrifter. Tilskudd beregnes utfra en modell med to støttetrinn.

 

Disse bedriftene kan motta tilskudd
Bedrifter/organisasjoner med et registrert organisasjonsnummer, og som har minst 3 % strømintensitet første halvår 2022, kvalifiserer til å motta tilskudd. Strømintensitet måles som faktiske strømkostnader som andel av omsetning i perioden.

 

  • Støttetrinn 1: dersom din bedrift har mer enn 3 % strømintensitet og legger energikartlegging ved søknaden, kan bedriften søke om og motta tilskudd på støttetrinn 1. Dette støttetrinnet gir kompensasjon/støtte for inntil 25 % av differansen mellom faktisk pris og 70 øre per kWh.
  • Støttetrinn 2: dersom din bedrift oppfyller kriteriene i støttetrinn 1 og i tillegg gjennomfører energitiltak som er relatert til virksomheten og som inngår i energikartleggingen, kvalifiserer bedriften til støttetrinn 2. Dette støttetrinnet gir kompensasjon/støtte for inntil 45 % av differansen mellom faktisk pris og 70 øre per kWh.
  • Tilskudd: Bedriften kan i tillegg få tilskudd på inntil 50 % av investeringskostnaden knyttet til energitiltak som beskrevet i støttetrinn 2.

 

Når trer ordningen i kraft?

Strømkomponenten av ordningen vil beregnes basert på kostnader for 1. oktober til og med 31. desember 2022, og ordningen vil åpne for søknader i løpet av november. Bedrifter som får tilskudd under ordningen kan ikke betale utbytte i 2023.

 

Makstak for støtte
Makstak for støtte gjennom trinn 1 og 2 til hver bedrift under ordningen er på 3,5 mill. kroner. Dette makstaket gjelder uavhengig av hvilket støttetrinn bedriften kvalifiserer til. Det er et mål at en betydelig andel av samlet støtte og disponibel bevilgning går til investeringer i energitiltak.

 

Eksempler på utregning av støtteordningen:

 

Bedriftseksempel A: slakter i Agder
Bedriften har i støtteperioden et strømforbruk på 400 000 kWh og en strømkostnad på 1 672 000 kroner*. Bedriften velger å gjennomføre energikartlegging og samtidig investere i energigjenvinning som kan spare 67 000 kWh årlig. Energitiltaket koster 400 000 kroner. Strømforbruket utløser inntil 626 400 kroner i energitilskudd II (45 %), i tillegg til at bedriften får dekket inntil 50 % av investeringskostnaden som betyr et tilskudd på inntil 200 000 kroner. I sum mottar bedriften i dette eksemplet inntil 826 400 kroner i tilskudd fra ordningen. Enøktiltaket vil i tillegg kunne spare bedriften for 280 060 kroner per år*.

 

Bedriftseksempel B: glassblåser i Vestland
Bedriften har i støtteperioden et strømforbruk på 30 000 kWh og en strømkostnad på 125 400 kroner*. Bedriften velger å gjennomføre energikartlegging. Strømforbruket utløser inntil 26 100 kroner i energitilskudd I (25 %).

 

Bedriftseksempel C: industribedrift i Innlandet
Bedriften har i støtteperioden et strømforbruk på 1 500 000 kWh og en strømkostnad på 6 270 000 kroner*. Bedriften velger å gjennomføre energikartlegging og samtidig investere i tiltak for spillvarme og isolering av rør som kan spare 340 000 kWh årlig. Energitiltaket koster 900 000 kroner. Strømforbruket utløser inntil 2 349 000 kroner i energitilskudd II (45 %), i tillegg til at bedriften får dekket inntil 50 % av investeringskostnaden som betyr et tilskudd på inntil 450 000 kroner. I sum mottar bedriften i dette eksemplet inntil 2 799 000 kroner i tilskudd fra ordningen. Enøktiltaket vil i tillegg kunne spare bedriften for 1 480 200 kroner per år*.

 

*Eksemplene er beregnet utfra en gjennomsnittlig strømpris på 4,18 kr/kWh. Det tas forbehold om at det gjenstår arbeid med avgrensninger og vilkår, slik at den endelige ordningen kan avvike fra beregningene i disse eksemplene.

 

2) Forbedre tilgangen på fastprisavtaler

Finansdepartementet har i høst hatt på høring et forslag om et nytt kontraktsunntak i grunnrenteskatten knyttet til fastprisavtaler for strøm. I forslaget er det lagt til grunn at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler til sluttbrukerne med et maksimalt prispåslag på 0,5 øre på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene, og at det skal tilbys priser for perioder på henholdsvis 3, 5 og 7 år. Regjeringen vil fremme forslaget om et nytt kontraktsunntak knyttet til slike fastprisavtaler til Stortinget i løpet av høstsesjonen 2022 og innføring fra 1. januar 2023. Strømleverandørene er helt avhengig av ordningene mot produsentene for å kunne tilby fastprisavtaler fra nyttår 2023.

 

3) Lånegarantiordning for å sikre likviditet

Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av at de har fått en ekstraordinær økning i strømutgiftene. Ordningen vil forvaltes av Eksfin. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 pst. strømintensitet i første halvår 2022. Den øvre grensen for lånebeløp er satt til 50 millioner kroner per foretak/konsern.

 

Lånegarantiordningen innrettes i tråd med EUs midlertidige statsstøtteregelverk i forbindelse med Ukraina-krisen. Ordningen vil ha en varighet til våren 2023, med forbehold om forlengelse av det nevnte midlertidige støtteregelverket

 

Mer fornybar energi

Regjeringen vil også få fortgang i utbyggingen av fornybar kraft. Både vindkraft, solenergi, oppgradering av eksisterende vannkraftverk og ikke minst raskere utbygging av kraftnettet er noe av det regjeringen jobber med.

 

Oppfordrer til å reforhandle avtaler

Næringsministeren har i dag sendt ut et brev til alle landets offentlige innkjøpere der det oppfordres til balanserte kontrakter og til å være imøtekommende med bedrifter som ønsker å reforhandle sine eksisterende avtaler.

 

 


Slik fungerer strømstøtten

Skyhøye strømpriser har medført at regjeringen innførte ordningen for strømstøtte. Ordningen skal hjelpe husholdninger og enkelte andre grupper økonomisk i perioder med ekstremt høy strømpris. Dersom du har rett på strømstøtte, behøver du ikke å foreta deg noe. Beløpet du har krav på vil trekkes automatisk fra på nettleien.

 

Hvordan beregnes strømstøtten?

I Norge har vi fem ulike prisområder for strøm – se kart nederst i artikkelen. Det er spotprisen i prisområdet du tilhører som legges til grunn for utregning av strømstøtten – uavhengig av hvilken strømavtale du har. Når strømstøtteordningen ble innført var kompensasjonsnivået 55%. Dette ble senere økt til 80% og fra 1. oktober 2022 er kompensasjonsnivået 90%. NB! Regjeringen har varslet at de vil foreslå for Stortinget at staten skal dekke 90 prosent av kostnaden når strømprisen er over 70 øre/kWh også for forbruk i september.

 

Hvem har rett på strømstøtte?

Kundegruppe Har rett på strømstøtte Får utbetalt støtte på nett/strømfaktura Greit å vite!
Husholdningskunder Ja Ja Har du to boliger, får du kompensasjon for begge dersom begge er registrert som privat/husholdning.
Borettslag med felles strømmåler Ja Ja Styrene i boligselskapene plikter å kontrollere og rapportere for å sikre riktig utbetaling. Klikk for mer informasjon om strømstøtte til borettslag.
Idrettslag og frivillige organisasjoner Ja Nei Det er kommunene som skal forvalte ordningen for denne gruppen og søknad må rettes til kommunen
Jordbruks- og veksthusnæringen Ja Nei Landbruksdirektoratet som forvalter ordningen for denne gruppen. Klikk for mer informasjon om støtteordningen til jordbruks- og veksthusnæringen.
Øvrig næringsvirksomhet Ja Regjeringen har lagt frem forslag til en støttepakke for næringslivet som i utgangspunktet vil tre i kraft fra 01.10.22. Klikk her for mer informasjon.
Hytter og fritidsboliger Nei

 

Rammer for ordningen:

  • Terskelpris: 70 øre/kwh
    Dette betyr at du får kompensasjon for spotpris som overstiger 70 øre/kWh (gjennomsnittlig spotpris eks. mva).
  • Kompensasjonsgrad 90%
    Dette betyr at du får kompensasjon for 90% av av gjennomsnittlig spotpris som overstiger 70 øre/kWh eks. mva. Dersom gjennomsnittlig spotpris i ditt prisområde er 150 øre/kWh får du altså 90% kompensasjon av 80 øre/kWh.
  • Volumbegrensning: 5 000 kWh
    Det vil si at du får støtte for inntil 5000 kWh av ditt strømforbruk per måned.
  • Merverdiavgift (mva): 25%

 

Formel for støttesats: (gj.snitt områdepris – terskelpris) * kompensasjonsgrad * mva
Ut fra rammer og formel som beskrevet over blir regnstykket slik:  (gj.snitt områdepris – 70 øre/kWh) * 0,90 * 1,25

 

Regn ut din strømstøtte

Du kan selv enkelt regne ut din strømstøtte. Dette gjør du ved å ta ditt strømforbruk for den aktuelle måned (antall kWh) og gange/multiplisere med støttesats gjeldende for samme måned. Her ser du et eksempel på utregning av strømstøtte for en bolig med et strømforbruk på 2000 kWh i en måned hvor støttesatsen i det aktuelle prisområdet er 274,29 øre/kWh:
2000 x 2,7429 = 5488,8. Obs! Støttesats må gjøres om fra øre til kroner (274,29 = 2,7429).

 

 

Nettselskapene har ansvaret

Det er nettselskapene som har ansvaret for å gjennomføre ordningen. Dersom du får egen faktura for nettleie vil beløpet du får i støtte vil bli trukket fra den månedlige regningen for nettleie. Dersom summen overstiger den månedlige nettleien, blir beløpet utbetalt til din bankkonto eller overført til neste faktura.

De fleste kunder i Kraftriket har strøm og nettleie på samme faktura. – Det betyr at fratrekket kommer på strømregningen som du får fra oss, men det er nettselskapet som sørger for at kompensasjonen blir riktig.

Har du spørsmål om strømstøtteordningen, må du kontakte ditt lokale nettselskap. Her finner du kontaktinformasjon til de ulike nettselskapene som Kraftriket har avtale om «alt på en faktura» med.

 

Prisområder i Norge:

 

prisområder

 


Arrangerte gratis fotballdag for over 100 barn: – Støtten fra Kraftriket gjorde det mulig

Sauherad IL skaper fotballglede med gratis arrangement for barn og unge.

Hvert år arrangerer Sauherad IL Fotballdagen, et gratis og sosialt arrangement for barn og unge i Telemark. Årets arrangement gikk av stabelen 12. juni, og ble som alltid en stor suksess.

– I år kom det faktisk over 100 barn på Fotballdagen. Det er ny rekord, sier Anne Grete Edingsås, junioransvarlig i Sauherad Fotball.

Målet med arrangementet er å rekruttere nye spillere, men også å gi de som allerede er medlem en fin og sosial dag. Det er helt gratis, og barna får servert alt fra frukt og juice til sjokolademelk og pizza mellom fotballøvelser og kamper.

– Barna synes denne dagen er veldig stas, og det er en fin mulighet til å prøve ut fotball, foreller Edingsås.

 

Viktig arrangement

Fotballdagen er ikke bare et hyggelig arrangement. Det er også en viktig bidragsyter i folkehelsearbeidet, mener Edingsås.

– Det er særlig viktig å jobbe med rekruttering etter koronatiden hvor mange klubber har hatt frafall. Vi må sørge for å få barn og unge i aktivitet, og vi håper at Fotballdagen kan skape fotballglede, sier hun og fortsetter:

– Ikke minst er det en viktig arena for inkludering og integrering. Vi har et godt samarbeid med Flyktningstjenesten, og sørger for at våre nye landsmenn også blir med.

 

Støtte fra Kraftriket gjorde det mulig

For å gjennomføre Fotballdagen er Sauherad helt avhengige av frivillighet, og både instruktører og andre voksne stiller gladelig opp. Men klubben er også avhengig av pengestøtte.

– Det er viktig for oss at vi kan ha en slik dag som fotballdagen gratis, slik at absolutt alle kan være med. Vi vil ha med flest mulig, lengst mulig, sier Edingsås.

Kraftriket støttet årets arrangement med 10.000 kroner, til stor glede for hele Sauherad IL.

– Det betyr mye for en liten, lokal klubb. Det gjør at vi kan arrangere sosiale happenings for barn og unge i klubben, noe som er veldig viktig for oss. Det var med på å gjøre årets arrangement mulig.

Søk om støtte til ditt lag eller forening her.