I fjor var vinteren preget av rekordhøye strømpriser, men hvordan blir strømprisene for den kommende vinteren? Kraftrikets ekspert forventer generelt høyere vinterpriser, men blir overrasket dersom strømprisene blir like høye som i fjor.

Vi har lagt bak oss en sensommer med rekordlave strømpriser flere steder i landet. I lengre perioder hadde vi såkalte negative strømpriser på Østlandet og Vestlandet, mens innbyggerne på Sørlandet måtte betale mer for strømmen.

Ekstremværet Hans var hovedårsaken til de negative strømprisene som inntraff da timesprisene på strøm var lavere enn 0 øre/kWh. Mye nedbør, vind og overfylte vannmagasiner førte til at strømprodusentene måtte selge kraft med tap deler av døgnet.

Men etter en periode med rekordlave priser banker vinteren på døren, og vi går inn i en tid der vi har behov for mer strøm. I fjor hadde vi rekordhøye vinterpriser på strøm. Så hva kan vi vente oss i år?

Les også: Ta grep – redusert strømforbruket ditt i høst

Forventer høyere priser fremover

Oddvar Steinhaug er kraftforvalter i Kraftriket , og jobber til daglig med å analysere markedsforholdene som påvirker strømprisene i Norge og Europa.

Steinhaug tror at vi kan gå en rimeligere strømvinter i møte sammenlignet med i fjor, i alle fall i enkelte prisområder. Men i takt med at kulda melder sin ankomst, må vi ubønnhørlig forberede oss høyere priser.

– Ja, en prisstigning i takt med kulda kommer hvert år. Vi trenger mer strøm når det blir kaldere vær, og det økte behovet presser prisene opp. Videre utover høsten forventer vi en generell prisstigning i alle av landets prisområder. Men de lave prisene vi har hatt i september har blitt litt med oss inn i oktober. Vi er derfor på et lavere prisnivå, enn hva som er normalt for årstiden.

Oddvar Steinhaug, kraftforvalter i Kraftriket

Kraftsituasjonen i Europa påvirker Norge

Hva strømprisen vil ende på for kundene resten av vinteren avhenger av flere forhold – både temperaturer, forbruket til folk flest og energisituasjonen i Europa. Foreløpig ligger det ikke an til å bli like kostbar strøm som i fjor.

– Flere analytikere har spådd at strømprisene for vinteren 2023-2024 vil bli på omtrent 1,5 krone per kWh. Hva tror du om den spådommen?

– Jeg har tro på en nettopris på strøm, altså uten avgifter, kan ligge på rundt 1 kr/kWh i perioder gjennom vinteren. Men med forbehold, vel og merke. Vi må være forberedt på at utfallsrommet på pris er langt høyere, både på oppsiden og nedsiden, enn vi tidligere år har vært vant med. Dersom det kommer en kuldeperiode som bidrar til økende strømforbruk, presser dette prisene opp. Men en mild vinter med mye nedbør vil senke prisene, forteller Steinhaug, og forklarer:

– Vi følger de europeiske værvarslingene tett og kan følge med på utviklingen for de neste 14 til 46 dagene frem i tid. 14-dagersvarslene er så klart mer pålitelige enn enda lenger frem i tid, men foreløpig ser vi ikke de samme kuldetendensene som vi hadde i november og desember i fjor.

– Tidligere har vi hørt at den anstrengte situasjonen i Europa påvirker prisene her hjemme. Er det fortsatt slik, eller påvirkes prisene i mindre grad nå?

– Jo, prisene her hjemme er fortsatt preget av den betente situasjonen i Europa. Per nå er det god fylling i gasslagrene i Europa, men dersom det kommer kaldere perioder, vil lagrene tømmes. Dette fører igjen til at prisene presses oppover for å dempe forbruket, sier Steinhaug.

– Hva med situasjonen i Finland nylig med gasslekkasje i Østersjøen – påvirkes prisene her hjemme av dette? 

– Ja, dette påvirker også de norske strømprisene. Dette siden risikopremien i markedet øker, og gassen dermed prises høyere. Generelt trekker også gassprisen opp den tyske (kontinentale) strømprisen. Men dette handler i alt om forbruk og etterspørsel. En mild vinter med mye vind gir stabile og lavere strømpriser, mens en kald vinter med lite vind kan gi en anstrengt forsyningssituasjon – der resultatet blir høyere priser, avslutter Steinhaug.

Det er så langt ikke ventet like store prissvingninger mellom de ulike prisområdene i Norge for kommende vinter som i fjor. Den foreløpige forventningen er at prisene i Nord-Norge (NO4 og NO3) vil ligge en god del lavere enn Sørøst-Norge (N01), Sørvest-Norge (NO2) og Vest-Norge (NO5).

Fra og med september skal det være enklere for folk flest å vite hvor mye strømmen koster når den brukes. Den nye strømstøtten beregnes ut ifra strømprisen time for time.

Fra og med september vil strømstøtten være timesbasert. Endringene betyr at staten til enhver tid dekker 90 prosent av prisene som overstiger 70 øre.

Den nye strømstøtten beregnes ut ifra strømprisen time for time. Fra og med september dekker staten 90 prosent av den delen av strømprisen som overstiger 70 øre/kWh (uten mva.) til enhver tid.

Den gamle støttemodellen tok utgangspunkt i gjennomsnittsprisen for hver måned i hvert enkelt prisområde, og staten dekket 90 prosent av den delen av gjennomsnittsprisen som oversteg 70 øre/kWh (uten mva).

Les også: Slik blir strømstøtten for august

Forbrukerne vil merke mindre til pristoppene

De fleste husholdninger må ofte ta i bruk strøm når den er som dyrest, om morgenen og om ettermiddagen. Og det er nettopp som følge av rushtidene og knapphet på strøm, at strømmen blir dyr i perioder.

Med den nye støtteordningen vil forbrukerne merke mindre til pristoppene, forteller kraftforvalter Oddvar Steinhaug i Kraftriket.

– Hva blir enklere for folk flest, med den nye timesbaserte støtteordningen?

– Du vil vite hva du får i strømstøtte for hver time, siden du vet spotprisen for timen. Slik det var tidligere, måtte du vente til månedsslutt for å se hva strømstøtten endte på. Det er fortsatt slik at det er lønnsomt å forskyve forbruket til timer der strømprisen er under 87,5 øre/kWh (inkl. mva). Men en dersom prisen overstiger dette, dekker staten 90 % av det overskytende beløpet, sier Steinhaug, og påpeker:

–  Det å spare strøm i timer med veldig høy pris, vil bety mindre nå enn tidligere.

– Hva med strømkunder som har fastpris?

– Kunder med fastpris vil få sin strømstøtte beregnet basert på netteiers forbruksdata og spotprisen. Strømstøtten beregnes utifra dette, uavhengig av hvilken fastprisavtale kunden har.

Belønner ikke «sløsing»

En negativ konsekvens med strømstøtten slik den var tidligere var at norske strømkunder kunne bli belønnet for å «sløse» med strømmen når strømprisene var lave eller negative. Den nye støtteordningen åpner for en mer korrekt støtte i kroner og øre, siden det tas hensyn til når du bruker strømmen. Olje- og energiminister Terje Aasland (AP) sier til media at det viktigste med den nye støtteordningen er å trygge folks økonomi.

– Den nye støtten er lettere å forstå, og man vet til enhver tid hvilken strømstøtte som gjelder. Det vil fremdeles lønne seg med enøk-tiltak eller supplere med solkraft. En krone spart er en krone spart fremdeles, sier Aasland til VG.

Det ble utbetalt 32,6 milliarder kroner i strømstøtte til norske husholdninger i 2022. Strømstøtteordningen er midlertidig, og er foreløpig bestemt å vare ut 2024.

Les også: Statens strømstøtteordning

I august var gjennomsnittsprisen for NO2 (Kristiansand) ca. 73 øre/kWh, som gir en støttesats på ca. 3 øre/kWh. I de resterende prisområdene var gjennomsnittsprisen under 70 øre/kWh. Det blir derfor ingen strømstøtte for august for kunder i noen av disse prisområdene.

Støttesatser for august

Støttesatsen for august med 90 prosent støtteandel:

*Innbyggere i Nordland, Troms og Finnmark er fritatt fra å betale merverdiavgift på strøm. Støttesatsen i disse fylkene vil derfor reflektere dette (være lavere).

Slik regner du ut din strømstøtte

Du kan selv enkelt regne ut din strømstøtte. Dette gjør du ved å ta ditt strømforbruk for mai (antall kWh) og gange/multiplisere med støttesats som oppgitt i tabellen over.

• Her ser du et eksempel på utregning for en bolig i Kristiansand (NO2) som har et strømforbruk på 1.500 kWh i august: 1.500 x 0,0327 kr = 49,05 kroner. Obs! Pass på å gjøre om støttesats fra øre til kroner når du skal regne ut din støtte (8,61= 0,0861).

NB! Ditt strømforbruk i kWh for mai finner du ved å logge inn i Kraftriket-appen.

Les mer om hvem som får støtte og hvordan strømstøtten fungerer.

Prisområder i Norge:

I juli har vi hatt så lave strømpriser at ingen strømstøtte blir utbetalt. -Dette skjer for første gang siden strømstøtteordningen ble innført i 2021!

Juli 2023 har vært en gledelig måned for norske strømkunder da prisene har vært på sitt laveste siden 2020. Den gode nyheten medfører imidlertid at det ikke vil bli utbetalt strømstøtte denne måneden – en situasjon som ikke har skjedd siden ordningen ble innført i 2021, forteller Ørjan Bøyum i Kraftriket.

Strømstøtten slår inn når den månedlige spotprisen (gjennomsnittet) overstiger 70 øre per kilowattime.

Kan gå mot lavere strømpriser fremover

Prisområde NO1 (Østlandet) har opplevd en betydelig nedgang i gjennomsnittsprisen, som endte på 46 øre/kWh for juli 2023 sammenlignet med hele 208 øre/kWh for samme måned i fjor.

Ørjan Bøyum i Kraftriket forklarer at prissvingninger gjennom sommeren, påvirket av været, har ført til optimistiske utsikter for høsten og vinteren med mulige lavere priser i flere norske prisområder sammenlignet med fjoråret. Dette er gode nyheter for alle norske strømkunder.

Oversikt over strømprisen for juli:

Prisområder i Norge:

Mai måned var preget av varmere og tørrere værforhold enn normalt. Temperaturen i Norge lå 0,3 grader over gjennomsnittet, mens nedbøren utgjorde bare 86% av det normale.

Oddvar Steinhaug, kraftforvalter i Kraftriket, forklarer at på grunn av den tørre og varme værutviklingen, har vi opplevd en stor reduksjon i vannressursene våre. Dette betyr at vi har gått fra å ha mer energi enn vi trenger, til å ha en mangel på hele 2,2 TWh ved slutten av mai. Situasjonen har dessverre blitt verre i juni, og nå står vi overfor et underskudd på hele 6 TWh (en terrawattime er en milliard kilowattimer, og er omtrent så mye strøm som det blir brukt i Drammen i løpet av ett år.)

På kontinentet har gassprisene gått ned gjennom mai, da lagrene blir fylt opp. Prisene har imidlertid steget igjen i juni på grunn av redusert leveranse fra Norge og utsikter til økt gassetterspørsel i Østen.

Økt produksjon av vind- og solkraft

Steinhaug forteller videre at spotprisen falt i mai sammenlignet med april, men det tørre været og økningen i gassprisen har ført til en viss økning i spotprisen i juni. -Spotprisen har vært svært variabel denne våren på grunn av økt produksjon av vind- og solkraft. Ved perioder med høy vind- og solkraftproduksjon både på kontinentet og i Norden, kombinert med lavt forbruk, har vi sett enkelte timer med negativ pris. Det er sannsynlig at det vil fortsette å være timer med lav pris, spesielt i helgene, i tiden fremover, spår kraftforvalteren.

Oddvar Steinhaug, kraftforvalter i Kraftriket.

Store forskjeller mellom prisområdene

Det er fortsatt betydelige forskjeller mellom de ulike prisområdene i Norge. NO 1, 2 og 5 (Sør-Norge) har høyere priser på grunn av handelen med kontinentet, mens NO 3 og 4 (Midt- og Nord-Norge) har lavere priser på grunn av god magasinfylling og begrensninger i utvekslingskapasiteten til områder med høyere priser.

Værforholdene påvirker

Utviklingen gjennom sommeren avhenger i stor grad av værforholdene, både i Norge og på kontinentet. Hvis det blir tørke og ekstrem varme på kontinentet, vil prisene der stige, noe som også vil påvirke prisene i Sør-Norge. Hvis Norge opplever lite nedbør, vil det også bidra til økte priser. Prognosene indikerer at vi i Sør-Norge kan forvente priser rundt 110 øre for NO2 og omtrent 85 øre for NO1 og 5 i juli og august. For NO3 og 4 er forventningene lavere, med priser på rundt 50 øre for NO3 og 40 øre for NO4 (alle priser uten tillegg og merverdiavgift).

Oddvar Steinhaug sier at det er utfordrende å forutse hva som vil skje utover høsten, da det avhenger av været vi opplever i sommer og høst, samt situasjonen på kontinentet med den pågående krigen som bakteppe. -Det vi kan si er at vi etter all sannsynlighet vil få en økning i strømprisene utover høsten og vinteren, avslutter Steinhaug.

Oversikt over prisområder i Norge:

Lurer du på hvorfor strøm noen dager er gratis, mens vi andre dager opplever svært dyr kraft?  Tilbud og etterspørsel er viktige stikkord som forklarer hvorfor strømprisene svinger gjennom året. Les mer om hvordan strømprisen settes – og hva som påvirker prisene her i Norge.

Strømprisene varierer ut ifra hvor mye kraft vi har tilgang på og hvor mye kraft det er behov for. De høyeste prisene får vi når det er lite vann til kraftproduksjon – og lave temperaturer.

I Norge er vi tilknyttet både det nordiske og det europeiske strømnettet. Den norske strømprisen påvirkes av den kraftsituasjonen som Europa til enhver tid befinner seg i. Siden strøm er ferskvare, må produksjonen av strøm være lik forbruket av strøm.

Visste du at strømnettet kan kollapse dersom det produseres for mye eller for lite strøm?

Prognoser om morgendagen påvirker strømprisene

Prisene for strøm settes dagen i forveien – før strømmen både skal produseres og brukes. Det er antagelser/prognoser om morgendagens strømproduksjon- og forbruk som ligger til grunn for prisene som blir satt.

Nord Pool er en nordisk kraftbørs for omsetning av elektrisk energi. Produsentene melder inn til Nord Pool hvor mye produksjon de forventer og har kapasitet til det neste døgnet, og til hvilke priser man er villige til å produsere dette for.

Kraftleverandørene melder inn hvilket forbruk som er forventet påfølgende dag, i hvilke prisområder og per time. Dersom strømprisene kan påvirke forbruket, må dette også meldes inn. Eksempelvis kan det dreie seg om at større industribedrifter ønsker å stoppe produksjonen dersom prisene stiger.

Auksjon på strøm

Kraftprodusentene melder inn på Nord Pool hvilket strømvolum man ønsker å produsere påfølgende dag – og til hvilken pris. Nord Pool finner dermed de rimeligste tilbudene på strøm for å dekke inn etterspørselen, time for time, i alle norske prisområder – NO 1 (Sørøst-Norge), NO2 (Sørvest-Norge), NO3 (Midt-Norge), NO4 (Nord-Norge) og NO5 (Vest-Norge).

Videre pågår det på Nord Pool auksjon på strøm. Man starter med de laveste budene, som ofte er vindkraft eller elvekraft i Norge. Disse produserer når forholdene ligger til rette.

Enkelte kraftverk kan skrus av og på – basert på prisen man får betalt. Men andre, gjerne eldre kraftverk, har problemer med å skru av produksjonen selv når prisene passerer under null. Dette er ofte årsaken til at vi får negative priser på strøm i korte perioder – når vind- og solkraftproduksjonen er høy.

Ved stor kraftetterspørsel må kraftverket dekke inn de siste kWh det er behov for. Da kan kraftverket også påvirke prisen – og strømmen blir dyrere. I Norge kan kraftverk med vannmagasiner regulere kraftproduksjonen opp og ned, mens i Europa er man avhengig av fossile brensler for å ha kontroll på energimarkedet og for å skape balanse i markedet.

Prisene påvirkes av flere faktorer

Strømprisen påvirkes av mange ulike forhold. Russlands angrep på Ukraina har påvirket energiforsyningen i Europa og de norske strømprisene gjennom 2022. I tillegg har lokale forhold gjennom året også bidratt til prisforskjeller mellom nord og sør, og at prisene varierer i Norge i forhold til Europa.

EUs reguleringer i forhold til å nå klimamålene som er satt, påvirker også strømprisene i Norge. Det samme gjør Kinas satsing på fornybar energi, siden denne satsingen bidrar til å påvirke prisene på kull og gass i Europa.

Prisene varierer ut ifra hvor mye kraft vi har tilgang på og hvor mye kraft vi har behov for. Hvor mye vann vi har i magasinene er viktig, det samme er vindkraftproduksjonen som kan variere mye over kort tid.

Dersom vi får mye vind, samtidig som det er mye nedbør og lite strømforbruk, kan vi få negative priser i korte perioder. Dersom det er lav magasinfylling og lave temperaturer i kombinasjon med lite vind, vil vi få høye priser om vinteren.

Vi er da avhengig av å dekke inn noe av forbruket med kraftimport fra Europa.

Om strømprisene:

• Temperatur påvirker strømprisen. Jo kaldere det er, jo mer strøm trenger vi, blant annet til oppvarming.
• I Norge er vi tilknyttet både det nordiske og det europeiske strømnettet.
• Kraftbørsen Nord Pool sørger for å balansere markedet i forhold til tilbud og etterspørsel.
• Krafthandlere melder inn hvilket forbruk som er forventet – påfølgende dag.
• Produsentene melder inn sin produksjonsforventning og priser.
• Strømprisen settes time for time, basert på tilbud og etterspørsel. Det er antagelser om morgendagens strømproduksjon – og forbruk som ligger til grunn for prisene som blir satt.
• Energiforsyningen i Norge og Europa påvirkes av mange faktorer, blant annet kull og gass, EUs reguleringer i forhold til klimamål samt andre lands satsing på fornybar energi.

I mai var gjennomsnittsprisen for NO1 (Oslo) og NO5 (Bergen) ca. 79 øre/kWh, som gir en støttesats på ca. 9 øre/kWh. For NO2 (Kristiansand) var gjennomsnittsprisen på ca. 81 øre/kWh, som gir en støttesats på ca. 11 øre/kWh. I NO3 (Trondheim) og NO4 (Tromsø) var gjennomsnittsprisen under 70 øre/kWh. Det blir derfor ingen strømstøtte for mai for kunder i disse prisområdene.

Støttesatser for mai

I tabellen under ser du gjennomsnittspriser og støttesatser for mai med 80 prosent støtteandel. Du finner eksempel på utregning under tabellen.
Er du usikker på hvilket prisområde du tilhører? Sjekk kartet helt nederst i artikkelen!

Slik regner du ut din strømstøtte

Du kan selv enkelt regne ut din strømstøtte. Dette gjør du ved å ta ditt strømforbruk for mai (antall kWh) og gange/multiplisere med støttesats som oppgitt i tabellen over.

• Her ser du et eksempel på utregning for en bolig i Oslo (NO1) som har et strømforbruk på 1500 kWh i april: 1 500 x 0,0861 kr = 129,15 kroner. Obs! Pass på å gjøre om støttesats fra øre til kroner når du skal regne ut din støtte (8,61= 0,0861).

NB! Ditt strømforbruk i kWh for mai finner du ved å logge inn i Kraftriket-appen.

Les mer om hvem som får støtte og hvordan strømstøtten fungerer.

Prisområder i Norge:

Gjennomsnittlig spotpris for mars ble omtrent tilsvarende som den var i februar. Strømstøtten for februar og mars blir derfor tilnærmet den samme per kWh.

Støttesatser for mars

I tabellen under ser du gjennomsnittspriser og støttesatser for mars. Du finner eksempel på utregning under tabellen. Er du usikker på hvilket prisområde du tilhører? Sjekk kartet helt nederst i artikkelen!

Støttesatsen for mars med 90 prosent støtteandel: 

*Innbyggere i Nordland, Troms og Finnmark er fritatt fra å betale merverdiavgift på strøm. Støttesatsen i disse fylkene vil derfor reflektere dette (være lavere). Tallene er hentet fra NVE og vi forbeholder oss mot evt. feil.

Slik regner du ut din strømstøtte for mars

Du kan selv enkelt regne ut din strømstøtte. Dette gjør du ved å ta ditt strømforbruk for mars (antall kWh) og gange/multiplisere med støttesats som oppgitt i tabellen over.

• Her ser du et eksempel på utregning for en bolig i Oslo (NO1) som har et strømforbruk på 2000 kWh i mars: 2 000 x 0,4796 kr = 959,20 kroner. Obs! Pass på å gjøre om støttesats fra øre til kroner når du skal regne ut din støtte (47,96 = 0,4796).

NB! Ditt strømforbruk i kWh for mars finner du ved å logge inn i Kraftriket-appen.

Les mer om hvem som får støtte og hvordan strømstøtten fungerer.

Prisområder i Norge: