Strømstøtte for november

I november var gjennomsnittsprisen for NO1, NO2 og NO5 på ca. 112 øre/kWh. Støtte til strømregningen blir derfor ca. 48 øre/kWh for NO1, NO2 og NO5. Her finner du støttesatser for alle prisområder i Norge, og hvordan du selv kan regne ut din strømstøtte.

 

Støttesatser for november

I tabellen under ser du støttesatsene for november. Du finner eksempel på utregning under tabellen. Er du usikker på hvilket prisområde du tilhører? Sjekk kartet helt nederst i artikkelen!

Støttesatser for november: 

Prisområde Gjennomsnittspris Støttesats
NO1 (Oslo) 112,57 øre/kWh 47,89 øre/kWh
NO2 (Kristiansand) 112,80 øre/kWh 48,15 øre/kWh
NO5 (Bergen) 112,57 øre/kWh 47,89 øre/kWh
NO3 (Trondheim) 63,78 øre/kWh 0 øre/kWh
NO4 (Tromsø) m/ mva 44,28 øre/kWh 0 øre/kWh
NO4 (Tromsø) u/ mva * 44,28 øre/kWh 0 øre/kWh

*Innbyggere i Nordland, Troms og Finnmark er fritatt fra å betale merverdiavgift på strøm. Støttesatsen i disse fylkene vil derfor reflektere dette (være lavere). Tallene er hentet fra NVE og vi forbeholder oss mot evt. feil.

 

Slik regner du ut din strømstøtte for november

Du kan selv enkelt regne ut din strømstøtte. Dette gjør du ved å ta ditt strømforbruk for november(antall kWh) og gange/multiplisere med støttesats som oppgitt i tabellen over.

  • Her ser du et eksempel på utregning for en bolig i Oslo (NO1) som har et strømforbruk på 3000 kWh i novemberber: 3000 x 0,4789= 1 436,70. Obs! Pass på å gjøre om støttesats fra øre til kroner når du skal regne ut din støtte (47,89 = 0,4789).
NB! Ditt strømforbruk i kWh for november finner du ved å logge inn i Kraftriket-appen.

 

Les mer om hvem som får støtte og hvordan strømstøtten fungerer.

 

Prisområder i Norge:

 

prisområder


Strømstøtte for oktober

I oktober var gjennomsnittsprisen for NO1, NO2 og NO5 på ca. 132 øre/kWh. Støtte til strømregningen blir derfor ca. 69 øre/kWh for NO1, NO2 og NO5. Her finner du oversikt over støttesatser for alle prisområder i Norge, og vi viser deg hvordan du selv kan regne ut din strømstøtte.

 

Støttesatser for oktober

I tabellen under ser du støttesatsene for oktober Du finner eksempel på utregning under tabellen. Er du usikker på hvilket prisområde du tilhører? Sjekk kartet helt nederst i artikkelen!

Støttesatser for oktober: 

Prisområde Gjennomsnittspris Støttesats
NO1 (Oslo) 131,85 øre/kWh 69,58 øre/kWh
NO2 (Kristiansand) 132,22 øre/kWh 69,99 øre/kWh
NO5 (Bergen) 131,89 øre/kWh 69,63 øre/kWh
NO3 (Trondheim) 35,98 øre/kWh 0 øre/kWh
NO4 (Tromsø) m/ mva 20,55 øre/kWh 0 øre/kWh
NO4 (Tromsø) u/ mva * 20,55 øre/kWh 0 øre/kWh

*Innbyggere i Nordland, Troms og Finnmark er fritatt fra å betale merverdiavgift på strøm. Støttesatsen i disse fylkene vil derfor reflektere dette (være lavere). Tallene er hentet fra NVE og vi forbeholder oss mot evt. feil.

 

Slik regner du ut din strømstøtte for oktober

Du kan selv enkelt regne ut din strømstøtte. Dette gjør du ved å ta ditt strømforbruk for oktober (antall kWh) og gange/multiplisere med støttesats som oppgitt i tabellen over.

  • Her ser du et eksempel på utregning for en bolig i Oslo (NO1) som har et strømforbruk på 3000 kWh i oktober: 3000 x 0,6958= 2087,4. Obs! Pass på å gjøre om støttesats fra øre til kroner når du skal regne ut din støtte (69,58 = 0,6958).
NB! Ditt strømforbruk i kWh for oktober finner du ved å logge inn i Kraftriket-appen.

 

Les mer om hvem som får støtte og hvordan strømstøtten fungerer.

 

Prisområder i Norge:

 

prisområder


Strømpriser og strømmarkedet – bedrift

I løpet av sommeren og høsten er prisrekordene for strøm slått opptil flere ganger, og vi har fått et strømmarked som vi ikke har sett maken til tidligere.

 

Hvorfor har vi så høye strømpriser?

I Sør-Norge har vi denne sommeren og høsten hatt en lang periode med tørt vær, som har medført lav magasinfylling i våre vannmagasiner. Oktober derimot kom med vått vær, og har bidratt til en bedring av magasinfyllingen. Likevel er det dessverre et stykke igjen til normal magasinfylling for årstiden. Årsaken til de rekordhøye prisene er sammensatt. Lav magasinfylling har ført til at produsentene har vært nødt til å redusere strømproduksjonen – det er produsentene sitt ansvar å ikke bruke for mye av vannmagasinene. Den reduserte strømproduksjonen har igjen ført til at prisene har nærmet seg Europeisk nivå.

 

Europeiske priser er sterkt påvirket av krigen i Ukraina og Russlands reduksjon av gassleveransen til Europa. Gassprisene har på grunn av dette steget betydelig, og frykten for hva som skjer til vinteren gjør at risikopremien på gasspris er svært høy.  Bortfall av Russisk gass i tillegg til at Tyskland er midt i det grønne skiftet med å fase ut kullkraft og kjernekraft, har ført de Europeiske prisene opp på rekordhøye nivåer.

 

Som om dette ikke er nok, har det gjennom sommeren vært flere hetebølger på kontinentet hvilket har medført økt behov for kjøling som igjen bidrar til økt strømforbruk. Vannstanden i de Tyske elvene har i perioder vært svært lav – noe som har begrenset frakten av kull på elvene inn til kullkraftverkene.

 

Hvordan blir strømprisene i vinter?

Med et strømmarked som er mer uforutsigbart enn normalt, er det utfordrende å forutse hvordan strømprisene vil utvikle seg fremover. Det meste tilsier likevel at vi til vinteren sannsynligvis vil få høyere strømpriser enn vi har hatt før. Vi er avhengig å få normalt med nedbør utover høsten for å fylle på i vannmagasinene. Strømprisen vil i tillegg påvirkes av om vinteren blir kald eller mild, siden prisene også påvirkes av tilbud og etterspørsel.

I perioden med skyhøye strømpriser har vi i NO3 (Midt-Norge) hatt lavere strømpriser enn i resten av Sør-Norge. Slik utsiktene er per nå vil dette fortsette, selv om også NO3 mest sannsynlig vil få noe høyere strømpriser til vinteren enn vi har hatt tidligere vintre.

 

Få kontroll og oversikt med Min Side

Min Side gir deg oversikt over bedriftens strømforbruk, tilgang til fakturaer og mye mer. Har du behov for bistand med innlogging kan du ta direkte kontakt med oss som jobber med næring på 906 97 295.

 

Strømstøtte for bedrifter

Regjeringen har lagt frem forslag til en støttepakke for næringslivet. Pakken inneholder blant annet lånegarantier og en ny energitilskuddsordning for næringslivet som skal hjelpe de mest utsatte bedriftene i en overgangsperiode. Ordningene antas å ville kunne hjelpe om lag 20 000 bedrifter i områder med spesielt høye strømpriser. Skyhøye strømpriser har medført at regjeringen innførte ordningen for strømstøtte. Ordningen skal hjelpe husholdninger og enkelte andre grupper økonomisk i perioder med ekstremt høy strømpris. Klikk her for å lese mer om ordningen for strømstøtte.

 


Strømpriser og strømmarkedet

I løpet av sommeren og høsten er prisrekordene for strøm slått opptil flere ganger, og vi har fått et strømmarked som vi ikke har sett maken til tidligere.

 

Hvorfor har vi så høye strømpriser?

I Sør-Norge har vi denne sommeren og høsten hatt en lang periode med tørt vær, som har medført lav magasinfylling i våre vannmagasiner. Oktober derimot kom med vått vær, og har bidratt til en bedring av magasinfyllingen. Likevel er det dessverre et stykke igjen til normal magasinfylling for årstiden. Årsaken til de rekordhøye prisene er sammensatt. Lav magasinfylling har ført til at produsentene har vært nødt til å redusere strømproduksjonen – det er produsentene sitt ansvar å ikke bruke for mye av vannmagasinene. Den reduserte strømproduksjonen har igjen ført til at prisene har nærmet seg Europeisk nivå.

 

Europeiske priser er sterkt påvirket av krigen i Ukraina og Russlands reduksjon av gassleveransen til Europa. Gassprisene har på grunn av dette steget betydelig, og frykten for hva som skjer til vinteren gjør at risikopremien på gasspris er svært høy.  Bortfall av Russisk gass i tillegg til at Tyskland er midt i det grønne skiftet med å fase ut kullkraft og kjernekraft, har ført de Europeiske prisene opp på rekordhøye nivåer.

 

Som om dette ikke er nok, har det gjennom sommeren vært flere hetebølger på kontinentet hvilket har medført økt behov for kjøling som igjen bidrar til økt strømforbruk. Vannstanden i de Tyske elvene har i perioder vært svært lav – noe som har begrenset frakten av kull på elvene inn til kullkraftverkene.

 

Hvordan blir strømprisene i Sør-Norge i vinter?

Med et strømmarked som er mer uforutsigbart enn normalt, er det utfordrende å forutse hvordan strømprisene vil utvikle seg fremover. Det meste tilsier likevel at vi til vinteren sannsynligvis vil få høyere strømpriser enn vi har hatt før. Vi er avhengig å få normalt med nedbør utover høsten for å fylle på i vannmagasinene. Strømprisen vil i tillegg påvirkes av om vinteren blir kald eller mild, siden prisene også påvirkes av tilbud og etterspørsel.

I perioden med skyhøye strømpriser har vi i NO3 (Midt-Norge) hatt lavere strømpriser enn i resten av Sør-Norge. Slik utsiktene er per nå vil dette fortsette, selv om også NO3 mest sannsynlig vil få noe høyere strømpriser til vinteren enn vi har hatt tidligere vintre.

 

Reduser strømutgiftene med Kraftriket-appen

I Kraftriket-appen får du innsikt forbruket ditt, og du kan følge din strømpris time for time. Har du en spotavtale kan du enkelt ta grep, og styre strømforbruket til timene hvor strømprisen er lavest. Med LIVE kan du i tillegg få varsling ved når du bruker mye strøm, og Smartlading lader bilen for deg når prisen er lavest. Last ned Kraftriket-appen i Apple Store eller Google Play i dag!

 

Strømstøtte

Skyhøye strømpriser har medført at regjeringen innførte ordningen for strømstøtte. Ordningen skal hjelpe husholdninger og enkelte andre grupper økonomisk i perioder med ekstremt høy strømpris. Klikk her for å lese mer om ordningen for strømstøtte.


Slik fungerer strømstøtten

Skyhøye strømpriser har medført at regjeringen innførte ordningen for strømstøtte. Ordningen skal hjelpe husholdninger og enkelte andre grupper økonomisk i perioder med ekstremt høy strømpris. Dersom du har rett på strømstøtte, behøver du ikke å foreta deg noe. Beløpet du har krav på vil trekkes automatisk fra på nettleien.

 

Hvordan beregnes strømstøtten?

I Norge har vi fem ulike prisområder for strøm – se kart nederst i artikkelen. Det er spotprisen i prisområdet du tilhører som legges til grunn for utregning av strømstøtten – uavhengig av hvilken strømavtale du har. Når strømstøtteordningen ble innført var kompensasjonsnivået 55%. Dette ble senere økt til 80% og fra 1. oktober 2022 er kompensasjonsnivået 90%. NB! Regjeringen har varslet at de vil foreslå for Stortinget at staten skal dekke 90 prosent av kostnaden når strømprisen er over 70 øre/kWh også for forbruk i september.

 

Hvem har rett på strømstøtte?

Kundegruppe Har rett på strømstøtte Får utbetalt støtte på nett/strømfaktura Greit å vite!
Husholdningskunder Ja Ja Har du to boliger, får du kompensasjon for begge dersom begge er registrert som privat/husholdning.
Borettslag med felles strømmåler Ja Ja Styrene i boligselskapene plikter å kontrollere og rapportere for å sikre riktig utbetaling. Klikk for mer informasjon om strømstøtte til borettslag.
Idrettslag og frivillige organisasjoner Ja Nei Det er kommunene som skal forvalte ordningen for denne gruppen og søknad må rettes til kommunen
Jordbruks- og veksthusnæringen Ja Nei Landbruksdirektoratet som forvalter ordningen for denne gruppen. Klikk for mer informasjon om støtteordningen til jordbruks- og veksthusnæringen.
Øvrig næringsvirksomhet Nei Regjeringen har lagt frem forslag til en støttepakke for næringslivet som i utgangspunktet vil tre i kraft fra 01.10.22. Klikk her for mer informasjon.
Hytter og fritidsboliger Nei

 

Rammer for ordningen:

  • Terskelpris: 70 øre/kwh
    Dette betyr at du får kompensasjon for spotpris som overstiger 70 øre/kWh (gjennomsnittlig spotpris eks. mva).
  • Kompensasjonsgrad 90%
    Dette betyr at du får kompensasjon for 90% av av gjennomsnittlig spotpris som overstiger 70 øre/kWh eks. mva. Dersom gjennomsnittlig spotpris i ditt prisområde er 150 øre/kWh får du altså 90% kompensasjon av 80 øre/kWh.
  • Volumbegrensning: 5 000 kWh
    Det vil si at du får støtte for inntil 5000 kWh av ditt strømforbruk per måned.
  • Merverdiavgift (mva): 25%

 

Formel for støttesats: (gj.snitt områdepris – terskelpris) * kompensasjonsgrad * mva
Ut fra rammer og formel som beskrevet over blir regnstykket slik:  (gj.snitt områdepris – 70 øre/kWh) * 0,90 * 1,25

 

Regn ut din strømstøtte

Du kan selv enkelt regne ut din strømstøtte. Dette gjør du ved å ta ditt strømforbruk for den aktuelle måned (antall kWh) og gange/multiplisere med støttesats gjeldende for samme måned. Her ser du et eksempel på utregning av strømstøtte for en bolig med et strømforbruk på 2000 kWh i en måned hvor støttesatsen i det aktuelle prisområdet er 274,29 øre/kWh:
2000 x 2,7429 = 5488,8. Obs! Støttesats må gjøres om fra øre til kroner (274,29 = 2,7429).

 

 

Nettselskapene har ansvaret

Det er nettselskapene som har ansvaret for å gjennomføre ordningen. Dersom du får egen faktura for nettleie vil beløpet du får i støtte vil bli trukket fra den månedlige regningen for nettleie. Dersom summen overstiger den månedlige nettleien, blir beløpet utbetalt til din bankkonto eller overført til neste faktura. NB! Husk å oppgi ditt kontonummer til nettselskapet der du bor for å få utbetalt strømstøtten du har krav på.

De fleste kunder i Kraftriket har strøm og nettleie på samme faktura. – Det betyr at fratrekket kommer på strømregningen som du får fra oss, men det er nettselskapet som sørger for at kompensasjonen blir riktig.

Har du spørsmål om strømstøtteordningen, må du kontakte ditt lokale nettselskap. Her finner du kontaktinformasjon til de ulike nettselskapene som Kraftriket har avtale om «alt på en faktura» med.

 

Prisområder i Norge:

 

prisområder

 


Strømstøtte for august

I august var gjennomsnittsprisen for NO1 på ca. 344 øre/kWh og for NO5 på ca. 342 øre/kWh, mens den i NO2 var på ca. 434 øre/kWh. Støtte til strømregningen blir ca. 274 øre/kWh for NO1, ca. 272 øre/kWh for NO5, og ca. 364 øre/kWh for NO2.

Støttesatser for august

I tabellen under ser du støttesatsene for august. Du finner eksempel på utregning under tabellen. Er du usikker på hvilket prisområde du tilhører? Sjekk kartet helt nederst i artikkelen!

Prisområde Gjennomsnittspris ekskl. mva Støttesats inkl. mva
NO1 (Oslo) 344,29 øre/kWh 274,29 øre/kWh
NO2 (Kristiansand) 434,49 øre/kWh 364,49 øre/kWh
NO5 (Bergen) 341,58 øre/kWh 271,58 øre/kWh
NO3 (Trondheim) 18,89 øre/kWh 0 øre/kWh
NO4 (Tromsø) m/ mva 2,82 øre/kWh 0 øre/kWh
NO4 (Tromsø) u/ mva * 2,82 øre/kWh 0 øre/kWh

*Innbyggere i Nordland, Troms og Finnmark er fritatt fra å betale merverdiavgift på strøm. Støttesatsen i disse fylkene vil derfor reflektere dette (være lavere). Tallene er hentet fra NVE og vi forbeholder oss mot evt. feil.

 

Slik regner du ut din strømstøtte for august

Du kan selv enkelt regne ut din strømstøtte. Dette gjør du ved å ta ditt strømforbruk for august (antall kWh) og gange/multiplisere med støttesats som oppgitt i tabellen over.

  • Her ser du et eksempel på utregning for en bolig i Oslo (NO1) som har et strømforbruk på 2000 kWh i august: 2000 x 2,7429 = 5488,8. Obs! Pass på å gjøre om støttesats fra øre til kroner når du skal regne ut din støtte (274,29 = 2,7429).
NB! Ditt strømforbruk i kWh for august finner du ved å logge inn i Kraftriket-appen.

 

Regjeringen foreslår økt strømstøtte for husstander fra 1. september

Regjeringen varsler økt strømstøtte til husstander fra 1. september og vil sette inn tiltak for å hindre at magasinfyllingen blir for lav. Strømstøtteordningen til husstander foreslås økt til 90 prosent fra 1. september – en måned enn tidligere planlagt.

– Dette gir en forsikring når prisen går over 70 øre, da blir det 90 prosent støtte. Nordmenn er avhengig av strøm, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Regjeringen kommer også med et virkemiddel for å sikre at ikke magasinfyllingen blir for lav.

– Vi vil forsikre oss mot at fyllingsgraden blir for lav. Om den blir det, må vi holde igjen på eksport, slik at vi alltid vil ha god magasinfylling i Norge, sier Støre.

Han understreker at dette gjelder i Sør-Norge. Lenger nord i landet er situasjonen en annen, og de eksporterer som normalt.

På regjeringen sine nettsider kan du se en samlet oversikt over alle tiltak for strømstøtte.

 

Får støtten utbetalt på strømfaktura

  • Husholdningskunder
    Alle husholdningskunder har rett på strømstøtte og vil finne støttebeløpet på sin strøm/nettleiefaktura. Har du for eksempel to boliger, får du kompensasjon for begge dersom begge er registrert som privat/husholdning.
  • Borettslag med felles strømmåler
    Borettslag med felles strømmåler har rett på strømstøtte og vil finne støttebeløpet på sin strøm/nettleiefaktura. Styrene i boligselskapene plikter å kontrollere og rapportere for å sikre riktig utbetaling. Se mer informasjon ved å klikke her.

 

Får støtten utbetalt på andre måter

  • Idrettslag og frivillige organisasjoner
    Har rett på strømstøtte, men må søke kommunen om støtte. Det er kommunene som skal forvalte ordningen for denne gruppen og strømstøtten blir derfor ikke synliggjort på strømregningen.
  • Jordbruks- og veksthusnæringen
    Ordningen vil innrettes etter samme modell som for husholdninger, men det er  Landbruksdirektoratet som forvalter ordningen. Det betyr at strømstøtten ikke blir synliggjort på strømregningen. Klikk her for å lese mer om støtteordningen til jordbruks- og veksthusnæringen.
NB! Hytter og fritidsboliger omfattes ikke av støtteordningen.

 

Nettselskapene har ansvaret

Det er nettselskapene som har ansvaret for å gjennomføre ordningen. Beløpet du får i støtte vil derfor bli trukket fra den månedlige regningen for nettleie. Dersom summen overstiger den månedlige nettleien, blir beløpet utbetalt til din bankkonto eller trukket fra strømregningen.

De fleste kunder i Kraftriket har strøm og nettleie på samme faktura. Det betyr at fratrekket kommer på strømregningen som du får fra oss, men det er nettselskapet som sørger for at kompensasjonen blir riktig.

Har du spørsmål om strømstøtteordningen, må du kontakte ditt lokale nettselskap. Her finner du kontaktinformasjon til de ulike nettselskapene som Kraftriket har avtale om «alt på en faktura» med.

 

Prisområder i Norge:

 

prisområder


Støttesatser for juli og økt strømstøtte fra 1. september

I juli var gjennomsnittsprisen for NO1og NO5 på ca. 167 øre/kWh, mens den i NO2 var på ca. 263 øre/kWh. Støtte til strømregningen blir ca. 97 øre/kWh for NO1 og NO5, og ca. 193 øre/kWh for NO2.

Støttesatser for juli

I tabellen under ser du støttesatsene for juli. Du finner eksempel på utregning under tabellen. Er du usikker på hvilket prisområde du tilhører? Sjekk kartet helt nederst i artikkelen!

Prisområde Gjennomsnittspris Støttesats
NO1 (Oslo) 166,90 øre/kWh 96,90 øre/kWh
NO2 (Kristiansand) 262,78 øre/kWh 192,78 øre/kWh
NO5 (Bergen) 166,90 øre/kWh 96,90 øre/kWh
NO3 (Trondheim) 1,91 øre/kWh 0 øre/kWh
NO4 (Tromsø) m/ mva 1,92 øre/kWh 0 øre/kWh
NO4 (Tromsø) u/ mva * 1,92 øre/kWh 0 øre/kWh

*Innbyggere i Nordland, Troms og Finnmark er fritatt fra å betale merverdiavgift på strøm. Støttesatsen i disse fylkene vil derfor reflektere dette (være lavere). Tallene er hentet fra NVE og vi forbeholder oss mot evt. feil.

 

Slik regner du ut din strømstøtte for juli

Du kan selv enkelt regne ut din strømstøtte. Dette gjør du ved å ta ditt strømforbruk for juli (antall kWh) og gange/multiplisere med støttesats som oppgitt i tabellen over.

  • Her ser du et eksempel på utregning for en bolig i Oslo (NO1) som har et strømforbruk på 2000 kWh i juli: 2000 x 0,9690 = 1938. Obs! Pass på å gjøre om støttesats fra øre til kroner når du skal regne ut din støtte (96,90=0,9690).
NB! Ditt strømforbruk i kWh for juli finner du ved å logge inn i Kraftriket-appen.

 

Staten har så langt dekket 80 prosent – vil økes fra september

Strømkunder som har rett på strømstøtte, i områder med gjennomsnittlig spotpris som er mer enn 70 øre (ekskl. mva.) i løpet av en måned, har rett på strømstøtte – uansett hvilken strømavtale de har. En pris på 70 øre uten moms tilsvarer 87,50 øre med moms. Staten har så langt dekket 80 prosent av strømutgiftene over 70 øre/kWh.

 

Regjeringen øker strømstøtten for husstander til 90 prosent fra 1. september

Regjeringen varsler økt strømstøtte til husstander fra 1. september og vil sette inn tiltak for å hindre at magasinfyllingen blir for lav. Strømstøtteordningen til husstander blir økt til 90 prosent fra 1. september – en måned enn tidligere planlagt.

– Dette gir en forsikring når prisen går over 70 øre, da blir det 90 prosent støtte. Nordmenn er avhengig av strøm, sier statsminister Jonas Gahr Støre.

Regjeringen kommer også med et virkemiddel for å sikre at ikke magasinfyllingen blir for lav.

– Vi vil forsikre oss mot at fyllingsgraden blir for lav. Om den blir det, må vi holde igjen på eksport, slik at vi alltid vil ha god magasinfylling i Norge, sier Støre.

Han understreker at dette gjelder i Sør-Norge. Lenger nord i landet er situasjonen en annen, og de eksporterer som normalt.

regjeringen sine nettsider kan du se en samlet oversikt over alle tiltak for strømstøtte.

 

Får støtten utbetalt på strømfaktura

  • Husholdningskunder
    Alle husholdningskunder har rett på strømstøtte og vil finne støttebeløpet på sin strøm/nettleiefaktura. Har du for eksempel to boliger, får du kompensasjon for begge dersom begge er registrert som privat/husholdning.
  • Borettslag med felles strømmåler
    Borettslag med felles strømmåler har rett på strømstøtte og vil finne støttebeløpet på sin strøm/nettleiefaktura. Styrene i boligselskapene plikter å kontrollere og rapportere for å sikre riktig utbetaling. Se mer informasjon ved å klikke her.

 

Får støtten utbetalt på andre måter

  • Idrettslag og frivillige organisasjoner
    Har rett på strømstøtte, men må søke kommunen om støtte. Det er kommunene som skal forvalte ordningen for denne gruppen og strømstøtten blir derfor ikke synliggjort på strømregningen.
  • Jordbruks- og veksthusnæringen
    Ordningen vil innrettes etter samme modell som for husholdninger, men det er  Landbruksdirektoratet som forvalter ordningen. Det betyr at strømstøtten ikke blir synliggjort på strømregningen. Klikk her for å lese mer om støtteordningen til jordbruks- og veksthusnæringen.
NB! Hytter og fritidsboliger omfattes ikke av støtteordningen.

 

Nettselskapene har ansvaret

Det er nettselskapene som har ansvaret for å gjennomføre ordningen. Beløpet du får i støtte vil derfor bli trukket fra den månedlige regningen for nettleie. Dersom summen overstiger den månedlige nettleien, blir beløpet utbetalt til din bankkonto eller trukket fra strømregningen.

De fleste kunder i Kraftriket har strøm og nettleie på samme faktura. Det betyr at fratrekket kommer på strømregningen som du får fra oss, men det er nettselskapet som sørger for at kompensasjonen blir riktig.

Har du spørsmål om strømstøtteordningen, må du kontakte ditt lokale nettselskap. Her finner du kontaktinformasjon til de ulike nettselskapene som Kraftriket har avtale om «alt på en faktura» med.

 

Prisområder i Norge:

 

prisområder


Strømstøtte for juni

I juni var gjennomsnittsprisen for NO1 og NO5 rundt 150 øre/kWh, mens den i NO2 var på 186 øre/kWh. Støtte til strømregningen blir derfor rundt 80 øre/kWh for Oslo- og Bergensområdet, og 116 øre/kWh for deg som bor i Kristiansandsområdet.

Støttesatser for juni

I tabellen under ser du støttesatsene for juni. Du finner eksempel på utregning under tabellen. Er du usikker på hvilket prisområde du tilhører? Sjekk kartet helt nederst i artikkelen!

Prisområde Gjennomsnittspris Støttesats
NO1 (Oslo) 150,19 øre/kWh 80,19 øre/kWh
NO2 (Kristiansand) 186,67 øre/kWh 116,67 øre/kWh
NO5 (Bergen) 150,12 øre/kWh 80,12 øre/kWh
NO3 (Trondheim) 11,84 øre/kWh 0 øre/kWh
NO4 (Tromsø) m/ mva 8,56 øre/kWh 0 øre/kWh
NO4 (Tromsø) u/ mva * 8,56 øre/kWh 0 øre/kWh

*Innbyggere i Nordland, Troms og Finnmark er fritatt fra å betale merverdiavgift på strøm. Støttesatsen i disse fylkene vil derfor reflektere dette (være lavere).

Tallene er hentet fra NVE og vi forbeholder oss mot evt. feil.

Slik regner du ut din strømstøtte for juni

Du kan enkelt regne ut din strømstøtte. Dette gjør du ved å ta ditt strømforbruk for juni (antall kWh) og gange/multiplisere med støttesats som oppgitt i tabellen over.

  • Her ser du et eksempel på utregning for en bolig i Oslo (NO1) som har et strømforbruk på 2000 kWh i juni: 2000 x 0,8019 = 1603,8. Obs! Pass på å gjøre om støttesats fra øre til kroner når du skal regne ut din støtte (80,19=0,8019).
NB! Ditt strømforbruk i kWh for juni finner du ved å logge inn i Kraftriket-appen.

 

Staten dekker 80 prosent

Kundegruppene som er nevnt under, i områder med gjennomsnittlig spotpris som er mer enn 70 øre (ekskl. mva.) i løpet av en måned, har rett på strømstøtte – uansett hvilken strømavtale de har. En pris på 70 øre uten moms tilsvarer 87,50 øre med moms. Staten skal dekke 80 prosent av strømutgiftene over 70 øre/kWh.  På regjeringen sine nettsider kan du se en samlet oversikt over alle tiltak for strømstøtte.

 

Får støtten utbetalt på strømfaktura

  • Husholdningskunder
    Alle husholdningskunder har rett på strømstøtte og vil finne støttebeløpet på sin strøm/nettleiefaktura. Har du for eksempel to boliger, får du kompensasjon for begge dersom begge er registrert som privat/husholdning.
  • Borettslag med felles strømmåler
    Borettslag med felles strømmåler har rett på strømstøtte og vil finne støttebeløpet på sin strøm/nettleiefaktura. Styrene i boligselskapene plikter å kontrollere og rapportere for å sikre riktig utbetaling. Se mer informasjon ved å klikke her.

 

Får støtten utbetalt på andre måter

  • Idrettslag og frivillige organisasjoner
    Har rett på strømstøtte, men må søke kommunen om støtte. Det er kommunene som skal forvalte ordningen for denne gruppen og strømstøtten blir derfor ikke synliggjort på strømregningen.
  • Jordbruks- og veksthusnæringen
    Ordningen vil innrettes etter samme modell som for husholdninger, men det er  Landbruksdirektoratet som forvalter ordningen. Det betyr at strømstøtten ikke blir synliggjort på strømregningen. Klikk her for å lese mer om støtteordningen til jordbruks- og veksthusnæringen.
NB! Hytter og fritidsboliger omfattes ikke av støtteordningen.

 

Nettselskapene har ansvaret for ordningen

Det er nettselskapene som har ansvaret for å gjennomføre ordningen. Beløpet du får i støtte vil derfor bli trukket fra den månedlige regningen for nettleie. Dersom summen overstiger den månedlige nettleien, blir beløpet utbetalt til din bankkonto eller trukket fra strømregningen.

De fleste kunder i Kraftriket har strøm og nettleie på samme faktura. Det betyr at fratrekket kommer på strømregningen som du får fra oss, men det er nettselskapet som sørger for at kompensasjonen blir riktig.

Har du spørsmål om strømstøtteordningen, må du kontakte ditt lokale nettselskap. Her finner du kontaktinformasjon til de ulike nettselskapene som Kraftriket har avtale om «alt på en faktura» med.

 

Prisområder i Norge:

 

prisområder


Stor usikkerhet rundt strømprisene fremover

Denne vinteren har vært preget av unormalt høye strømpriser, i all hovedsak grunnet en anstrengt magasinsituasjon i Sør-Norge og høye energipriser på kontinentet. Så kom den forferdelige krigen i Ukraina, og strømmarkedet ble enda mer turbulent.

 

Fremtidsutsikter for strømprisen

Det er stor usikkerheten i forhold til hva som kommer til å skje videre fremover med strømprisene. Olje, kull og gasspriser har økt til ekstreme nivåer grunnet usikkerhet og mangel på leveranser. Ingen vet hva som skjer med Russisk gass som blir levert til Europa. Europa har startet det grønne skiftet ved å redusere produksjonskapasiteten, både på kullkraftproduksjon og på kjernekraftproduksjon.

Vindkraftproduksjonen er svært variabel og det må dekkes opp med andre produksjonskilder når det er lite vind. Dette har gjort at man har blitt mye mer avhengig av gass. Med usikkerheten om hva som skjer med gassleveransen stiger strømprisen i Europa til nye høyder.

 

Strømmen «flyter» dit prisen er høyest

I Sør-Norge er magasinsituasjonen anstrengt. De høye prisene i Europa fører til at det blir eksportert full kapasitet på utenlands kablene mer eller mindre kontinuerlig. Dette reduserer magasinene ytterligere. Slik systemet fungerer i dag vil strømmen «flyte» dit det er høyest pris så lenge det er kapasitet i kablene. For at dette skal snu må prisene i Norden heves betydelig. Prisbevegelsene er ekstremt store fra dag til dag, og med dagens situasjon er det svært utfordrende å forutse hva vi kan forvente videre fremover.

 

Bedrifter fortviler

I Kraftriket får vi henvendelser hver eneste dag fra bedrifter som fortviler over de ekstreme strømprisene. – Vi har stor forståelse for den krevende situasjonen mange bedrifter står i. Vi får mange forespørsler om fastpris, men dessverre følger fastpriskontrakter også markedet og vil prises høyt når markedet er høyt. Vi erfarer at bedrifter ikke ønsker uforutsigbarheten som er ren spotavtale gir.

 

Gode forvaltningsavtaler er mer forutsigbare

Kraftriket tilbyr nå forvaltningsavtaler som imøtekommer bedriftenes behov på en god måte. Strømavtalene Aktiv og Idrettsstrøm er avtaler hvor din bedrift får det beste fra spotpris og fastpris. Avtalene er mer forutsigbare enn spot og kan fjerne noe av prisrisikoen.


Bør jeg velge fastprisavtale på strøm?

Hva er egentlig fastpris på strøm, og hva bør du tenke på før du eventuelt inngår en fastprisavtale?

 

En fastprisavtale på strøm binder deg til en gitt strømpris i en gitt periode. I denne perioden betaler du samme pris per kilowatt time strøm du bruker, det vil kun være forbruket ditt som varierer fra måned til måned – prisen er den samme.

 

Bør jeg velge fastpris?

Dersom din private økonomi ikke er dimensjonert for særlige svingninger i størrelsen på strømregningen, kan fastprisavtale på strøm være riktig for deg. Med en fastprisavtale vil strømregningen være noen lunde jevn, mens flytende pris/spotpris ofte gir økt risiko for høyere strømregninger. Tenk på en akseptabel pris for deg og din lommebok og ta en vurdering ut fra dette.

 

Vil det lønne seg med fastprisavtale på strøm?

Du kan til en viss grad sammenligne fastpris på strøm med fastpris på renta i banken. For å finne ut om det virkelig lønner seg med fastprisavtale, må man sammenligne den faste prisen med den flytende prisen i samme periode. Den flytende prisen varierer mye gjennom året, og i forkant er det umulig å forutsi hva den blir. Det er med andre ord ikke mulig å vite hvor lønnsom en fastprisavtale er, før perioden er over.

Fordelelene ved å binde strømprisen er likevel mange, og man kan gjerne si at man betaler en «premie» for å oppnå forutsigbarhet og for å unngå prissvingninger. Du får en stabil strømpris uavhengig av prisvariasjoner gjennom døgnet, i motsetning til hva du ville hatt med en spotprisavtale/flytende strømavtale.

 

Når bør du inngå fastprisavtale på strøm?

Historisk sett har det vært lite lønnsomt å inngå fastprisavtaler på strøm i vinterhalvåret. De rimeligste fastprisene ser vi gjerne på våren, sommeren eller tidlig høst, men dette avhenger av flere faktorer: dersom den flytende prisen er høy en periode i sommerhalvåret vil gjerne fastprisen også påvirkes av dette. Det beste rådet er derfor å orientere seg og følge med på strømprisene fra snøsmeltingen starter om våren og utover. Mye regn og en våt værtype vil som regel også virke gunstig inn på strømprisene – både fastprisen og den flytende prisen. På Forbrukerrådets portal strompris.no finner du god oversikt over de fastprisavtaler som tilbys.

 

Hvilken varighet på fastprisavtale bør du velge?

De fleste strømleverandører tilbyr fastprisavtaler med ulik varighet, alt fra noen måneder til ett eller flere år. Risikotoleranse, forutsigbarhet og egeninnsats for å følge med på strømprisen spiller en stor rolle. Her kan du se en indikator på hvilken fastprisvarighet som kan passe deg og din økonomi best:

  • Fastpris korte avtaler, 4-6 måneder (f.eks november-april)
    Denne type fastprisavtaler vil gi deg en god sikring mot høye vinterpriser. Passer for deg som kan ta en del risiko, ønsker noe forutsigbarhet, men ønsker å sikre deg mot de dyreste vintermånedene. Du må selv følge med på strømprisene i sommerhalvåret for å inngå mest mulig lønnsom fastprisavtale før neste vinter.
  • Fastpris lengre avtaler, ett til fem år
    Binding over lengre tid kan gi deg en lavere strømpris, samtidig som du risikerer å betale en høyere pris enn markedet i periode. Denne type fastprisavtaler passer for deg som ønsker stor forutsigbarhet og som ikke ønsker å ta noe særlig risiko eller å tenke på strømprisen i det hele tatt. Når fastprisavtalen din utløper vil du få beskjed om at det er på tide å inngå ny fastprisavtale.

Kraftriket tilbyr fastprisavtaler med ulik varighet. Se alle våre fastprisavtaler ved å klikke her.

 

Kan jeg betale meg ut av fastprisavtalen?

Har du inngått en fastprisavtale er du i utgangspunktet bundet til avtalen i perioden den gjelder for. Men du har likevel mulighet til å betale deg ut av fastprisavtalen før avtalens utløp. Det vil som regel være et minimumsbeløp for å kjøpe seg ut av fastprisavtalen. I tillegg kan strømleverandøren kreve erstatning for perioden som er levert, og for gjenstående periode, dersom dette medfører kostnader for selskapet.

 

Får jeg strømstøtte når jeg har fastpris?

Ja – du får strømstøtte når du har fastprisavtale på strøm. Støttebeløpet er knyttet til strømforbruket ditt, og beregnes ut fra gjennomsnittlig spotpris i området der du bor. Støttesatsen vil være den samme uavhengig av hvilken strømavtale du har. Det er nettselskapene som har ansvaret for å utbetale strømstøtte. Les mer om ordningen for strømstøtte her.

 

Kun fire prosent av strømkundene har fastpris på strøm

Folk flest velger flytende pris på strøm, og i følge Energi Norge er det faktisk kun 4 % av husholdningskundene som har fastpris på strøm. Det er gode grunner til å velge flytende pris, men da velger man også mer risiko og en mindre forutsigbar husholdningsøkonomi.

– Strømkundene har blitt fortalt at spotpris med lavest mulig påslag er det eneste fornuftige valget, blant annet av Forbrukerrådet. Vi mener mange kunder bør gjøre det samme som mange bedrifter allerede gjør. De må vurdere hvor mye risiko de tåler, og hvor stor forutsigbarhet de ønsker ut fra sin økonomiske situasjon. Vi mener dermed at flere bør vurdere en fastprisavtale på strøm når prisene normaliserer seg, sier administrerende direktør i Energi Norge, Knut Kroepelien

 

Tre enkle tips for å redusere strømregningen

I en vanlig bolig brukes minst halvparten av strømmen til oppvarming. Deretter følger varmtvann.

  • Skru av varmen i rom du ikke bruker (men sjekk at ikke vannrør fryser). For hver grad du senker innetemperaturen, reduserer du energikostnadene med rundt fem prosent.
  • Monter tettelister rundt dører og vinduer hvor det lekker luft.
  • Bruk mindre varmtvann – prøv å korte ned dusjen og skyll oppvasken i lunkent vann.

Klikk her for å se flere gode sparetips!