Torsdag 4. februar brukte vi mer strøm enn noen gang tidligere i Norge. Rekorden kommer bare uker etter forrige forbruksrekord i januar.

Saken er hentet fra Statnett

Så langt denne sommeren har vi hatt rekordlave strømpriser – et resultat av mye snø som smelter og økt produksjon, samt varmt vær som reduserer forbruket.

I år har det vært så mye snø i fjellet at det en periode var stor fare for både skadeflom og vanntap. Ved veldig høye temperaturer er det slik at all snøen ikke alltid blir brukt til kraftproduksjon likevel siden fordamping er en risiko.

Prisutviklingen for de nærmeste månedene avhenger av været. Får vi en tørr og varm sommer kan prisene stige raskt, men vi vil fortsatt være på lave nivåer historisk sett.

Det er likevel ingen grunn til å tro at priser på disse lave nivåene vil vedvare i all tid, sesongvariasjon gjør at vi naturlig vil få høyere priser til høsten og vinteren. Markedet i dag viser at prisene fremover på kurven stiger noe, mye som et resultat av forventet økning i brenselpriser (olje, kull, gass, Co2) og aksjemarkedet. Vær og vind er også en faktor, men det kommer inn og spiller en avgjørende rolle jo nærmere vi kommer vinteren.

Julie Håkonsen, kraftforvalter i Kraftriket

Den gjennomsnittlige strømprisen for februar er den laveste siden år 2000.

Strømprisen for Oslo ble i februar 13 øre per kWh (uten moms og påslag). Til sammenlikning var snittprisen i Oslo for februar i fjor over tre ganger så høy, 45 øre per kWh.

– Vi har ikke sett lavere strømpriser for februar i de siste 20 årene, sier kommunikasjonsdirektør i Nord Pool, Stina Johansen, i en pressemelding.

I løpet av februar har det vært flere dager med strømpriser ned i 8 øre per kWh, og det er spesielt på denne tiden av året.

Tilbud og etterspørsel

Strømprisen regnes ut etter tilbud og etterspørsel i markedet – samt hvor mye kraft som kan flyttes fra ett område til et annet. Det norske kraftmarkedet henger sammen med resten av det nordiske og europeiske kraftmarkedet. Det er derfor flere ting som påvirker strømprisene, men i det norske kraftmarkedet er vær og temperatur viktige faktorer.

– Vi beregner jo strømprisene for hver time hver dag, og alt som påvirker tilbudet og etterspørselen påvirker dermed også strømprisen.

Februar fortsatte der januar slapp, med varmegrader og mye regn. I februar har temperaturen vært over gjennomsnittet for de siste 20 årene over stort sett hele landet.

Mildt og vått

Strømprisene påvirkes også av hvor mye vann det er i vannmagasinene i Norge. I tillegg har nedbøren i februar gitt langt høyere tilsig til vannmagasinene enn normalt for årstiden.

– Samtidig som det har vært mildt og vått – har det også i perioder vært mye vind. Sverige, Danmark, Finland og Tyskland opplevde alle timer med negative strømpriser i løpet av februar, sier Johansen. Det er første gang dette skjer i Sverige og Finland – og vi i Norge importerer vindkraft når prisene er lavere i våre naboland.

Hele landet hadde historisk lave gjennomsnittlige strømpriser i februar hvor Kristiansand og Bergen endte på 13 øre per kWh, mens Molde, Trondheim og Tromsø endte på 14 øre per kWh.

 

Saken er hentet fra Ringerikes Blad

November måned var under normalen hva gjelder nedbør, 64% i Norge og 93% i Sverige. Temperaturene var i gjennomsnitt omtrent som normalt for Norge, og litt under normalen i Sverige.
I sum gav dette tilsig på 60% av normalen.

Den hydrologiske balansen var ved utgangen av november i underskudd på -7,2 TWh. Ved inngangen til måneden var tilsvarende underskudd på -2,6 TWh.

Værprognosene for første halvdel av desember viser litt over normalen for Norge og omtrent som normalen for Sverige. Temperaturprognosene for samme periode indikerer normale temperaturer, og prognosen viser at den hydrologiske balansen er -8,5 TWh i slutten av uke 52.

Kullpriser og CO2-priser danner grunnlaget for kullkraftprisen. Denne er en viktig prisdriver for kraftprisene. CO2-prisen har vært stabil under måneden på ca. 25 €/ton. Dette er et teknisk viktig nivå og kan gi utslag begge veier. Kullprisen har falt marginalt fra ca. 64,5 $/tonn til 63,3 $/tonn. Vi forventer stabile til noe fallende pris på både CO2 og kull.

Systemprisen på Nord Pool ble levert på 42,15 €/MWh. Dette er 5,05 €/MWh høyere enn forrige måned. Områdeprisene i Sør-Norge har vært tilnærmet lik Systemprisen, mens i Nord har områdeprisen vært ca. 1€ under Systempris.

Tilgjengelighet på kjernekraften har vært på ca. 93% gjennom november. Som tidligere meldt, har Vattenfall meddelt at de avvikler Ringhals 2 fra Q4-2019. Her er det nå bekreftet at reaktoren blir kjørt ned på ca. 30% inntil den stanser helt ved årsskiftet.

Vår fundamentale prisprognose har gjennom lang tid indikert høyere priser på de fleste produkter frem i tid. På grunn av prisoppgang, relativt våte værprognoser og fortsatt lave kull/gass-priser, har våre prisforventninger og markedet blitt mer like. Det betyr at vi forventer relativt stabile priser fremover i 2020 og 2021. For årene 2022 og videre har vi fortsatt en forventning om stigende priser.

September måned var for Norden litt i overkant av normalt hva gjelder nedbør, 137% av normalt for Norge og 118% for Sverige. Temperaturene var i gjennomsnitt omtrent som normalt for Norge, og litt under normalen i Sverige. I sum gav dette tilsig på 116% av normalen.

Den hydrologiske balansen i Norden forbedret seg gjennom måneden. Ved utgangen av september hadde vi et underskudd på -0,2 TWh.
Ved inngangen til måneden var tilsvarende underskudd på -3,1 TWh.

Værprognosene for første halvdel av oktober viser mindre enn normal nedbør. Temperaturprognosene for samme periode indikerer lavere temperatur enn normalt.

Kullpriser og CO2-priser danner grunnlaget for kullkraftprisen. Denne er en viktig prisdriver for kraftprisene. CO2-prisen har falt gjennom måneden, og kullprisene har steget gjennom måneden. CO2 prisen falt fra 25,5€/tonn til 24,5€/tonn, kullprisen steg fra 64$/t til 66 $/t (dette gjelder levering i 2020). Vi forventer at CO2 prisene skal falle utover høsten og vinteren. Isolert vil dette påvirke kraftprisene negativt.

Gassprisene på verdensbasis har fortsatt å være lave gjennom måneden. Det betyr at det fortsatt er billigere å produsere kraft med gass enn med kull. Dette er bra for klimaet siden gasskraft kun bruker 40% av CO2-mengden som brukes for å produsere samme mengde elektrisk kraft i kullkraftverk.

Systemprisen på Nord Pool ble levert på 32,92 €/MWh. Dette er 3,19 €/MWh lavere enn forrige måned. Områdeprisene var lavest i Sør-Norge med ca. 2,9 € lavere enn systempris, mens prisen i Nord-Norge var ca. 0,4 € høyere enn Systemprisen. Kombinasjonen av mer nedbør i slutten av måneden og fallende CO2 priser har gitt fallende spotpriser og også prisene for kommende vinter.

Tilgjengelighet på kjernekraften har vært på ca. 75% gjennom september. Vattenfall har meddelt at de avvikler Ringhals 2 fra Q4-2019. Her er det nå bekreftet at reaktoren blir kjørt ned på ca. 30% inntil den stanser helt ved årsskiftet. Øvrige reaktorer er i normal drift.

Prisene for levering av kraft fremover i tid har steget noe gjennom september. Vår fundamentale prisprognose fremover viser at rest 2019 er riktig priset, mens vi har en forventning om 3-5 €/MW oppside på produkter fra 2020 og fremover.

August måned var for Norden totalt sett, omtrent normalt hva gjelder nedbør, 129% av normalt for Norge og 83% for Sverige. Temperaturene var i gjennomsnitt omtrent som normalt for begge land. I sum gav dette tilsig på 94% av normalen.

Den hydrologiske balansen i Norden forbedret seg gjennom måneden. Ved utgangen av august hadde vi et underskudd på -3,1 TWh.
Ved inngangen til måneden var tilsvarende underskudd på -7,9 TWh.

Hydrologien styrket seg mot slutten av måneden. Værprognosene for første halvdel av september er våte og gir ytterligere forbedring av hydrologien og tilsvarende press på prisene. Temperaturprognosene for samme periode indikerer normale til noe over normal temperatur.

Kullpriser og CO2-priser danner grunnlaget for kullkraftprisen. Denne er en viktig prisdriver for kraftprisene. Både CO2-prisen og kullprisene har falt gjennom måneden. CO2 prisen fra 28,5€/tonn til 25,5€/tonn. Tilsvarende har kullprisen falt 4$/t til 64$/t (dette gjelder levering i 2020). Gassprisene på verdensbasis har falt til historisk lave nivåer. Dette gjør at det nå er billigere å produsere kraft med gass enn med kull. Dette er bra for klimaet siden gasskraft bruker 1/3 CO2 i forhold til kull for å produsere samme mengde elektrisk kraft.

Systemprisen på Nord Pool ble levert på 36,11 €/MWh. Dette er 0,94 €/MWh høyere enn forrige måned. Områdeprisene var lavest i Sør-Norge med ca. 1,5 € lavere enn systempris, mens prisen i Nord-Norge var ca. 0,5 € høyere enn Systemprisen. Kombinasjonen av mer nedbør i slutten av måneden og fallende kull/CO2 priser har gitt fallende spotpriser og også prisene for kommende vinter.

Tilgjengelighet på kjernekraften har vært på ca. 80% gjennom august. Vattenfall har meddelt at de avvikler Ringhals 2 fra Q4-2019. Her er det nå bekreftet at reaktoren blir kjørt ned på ca. 30% inntil den stanser helt ved årsskiftet. Det er 2 reaktorer i revisjon i Sverige og en i Finland. Resterende reaktorer er i normal drift.

Prisene for levering fremover i tid har falt betydelig gjennom måneden, med det tyngste fallet tidlig i måneden. Det største fallet har vært på de nærmeste ukene og månedene, mindre på kvartal og årskontrakter. Vi har en forventning om at prisene skal stige senere på høsten og vinteren. Forventningene er en oppgang på 2 – 4 € på de fleste kontrakter. Dette forutsetter relativt normalt med nedbør og temperatur/vind gjennom høsten. Et ytterligere fall i kull og CO2 vil ha en motsatt virkning med fallende priser som resultat.

 

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft.

Høsten banker forsiktig på døren, og vi er på vei inn i årstiden der strømforbruket øker og strømprisen vanligvis stiger. Her finner du gode råd og tips til hvordan du kan redusere strømforbruket og strømregningen din.

 

Juli måned var betydelig tørrere enn normalt, 70% av normalt for Norge og 51% for Sverige. Temperaturene var i gjennomsnitt omtrent som normalt for begge land. I sum gav dette tilsig på 68% av normalen.

Den hydrologiske balansen i Norden er ved utgangen av juli i underskudd på -7,9 TWh.
Ved inngangen til måneden var underskuddet på -1,0 TWh.

Den svekkede hydrologien i juli skyldes i hovedsak mindre nedbør enn normalt. Værprognosene for første halvdel av august indikerer nedbør noe under normalen og temperaturer tett på normalen.

Kullpriser og CO2-priser danner grunnlaget for kullkraftprisen. Denne er en viktig prisdriver for kraftprisene. CO2-prisen steg ca 2€ gjennom juli måned, fra en pris på i overkant av 26€/tonn i starten til ca 28,3€/tonn i slutten av måneden. Kullprisen har steget gjennom juli etter å ha falt tidlig på året og stabilisert seg i juni. Økningen i CO2 og kull medfører at det er blitt ca. 4 €/MWh dyrere å produsere kraft i kullkraftverkene.

Systemprisen på Nord Pool økte i juli til 35,15 €/MWh, Kombinasjonen av lite nedbør og stigende kull/CO2 ga stigende spotpriser. Områdeprisene stabiliserte seg mer enn siste to måneder hva gjelder Norge og Sverige. Finland la seg betydelig over, med ca. 10€. Vi forventer relativt stabile priser gjennom august/september. Det vil si på samme nivå som juli avsluttet, rundt 40€/MWh.

Tilgjengelighet på kjernekraften har vært på ca. 85% gjennom juli. Vattenfall har meddelt at de avvikler Ringhals 2 fra Q4-2019. Det er 2 reaktorer i revisjon, resten er i drift.

Prisene fremover i tid har steget i juli. Ukekontraktene og nærmeste måned har gått opp nesten 10€.  Kvartal og årskontraktene har styrket seg med henholdsvis 5 og 2€. Vi forventer stabile til svakt stigende priser på de nærmeste uker og måneder. Lenger frem forventer vi stigende priser. Dette forutsetter at nedbøren blir rundt normalt og små variasjoner i kull/CO2 priser.

Det er dyrt å bygge firefelts motorvei kun for å ta unna et par timer med rushtrafikk. Det samme gjelder for strømnettet. Her kan du lære mer om hvorfor smart strømbruk lønner seg – for alle.

 

Hvorfor innføres ny prismodell for nettleien?

Den nye prismodellen innføres for å holde nettleien lavest mulig for kundene i årene som kommer. Mange moderne apparater er mer energieffektive enn før, men krever mye strøm i kortere, mer intensive perioder. Da må vi enten bygge ut strømnettet for å tåle «rushtidene», eller vi kan utnytte kapasiteten bedre. Det siste, at vi bruker nettet mer når det er ledig plass, vil spare store beløp og dermed bidra til å holde nettleien lavere.

 

Hva slags type apparater utfordrer kapasiteten i strømnettet?

Det gjelder for eksempel induksjonskokeplater, vaskemaskin, varmtvannsbereder og hurtigladere til elbil. Disse bruker mye strøm (høy effekt) samtidig, noe som enkelt forklart krever tykkere ledninger. Dersom mange skal lage middag, vaske klær og lade elbil samtidig, må vi investere milliarder i kraftigere strømnett frem til alle boligene. Alternativet er å utnytte dagens nett bedre.

 

Hva betyr det for meg som strømkunde?

Med ny prismodell for nettleie vil du bli premiert for å fordele strømbruken din over flere timer, eller for å unngå de travleste «rushtidene». De aller fleste (trolig 80-90 prosent) vil betale samme nettleie som før. De som jevner ut forbruket sitt vil betale noe mindre, mens de som bruker mye strøm samtidig vil betale noe mer enn før. Over tid vil imidlertid nettleien bli lavere for alle enn den ellers ville blitt.

 

Hvordan kan jeg følge med på hva som lønner seg for meg?

Ditt lokale nettselskap vil informere om hvilken prismodell som gjelder for deg og hva du kan gjøre for å spare penger. Forskriftene for effektprising (ny prismodell for nettleien) skal sendes på høring av myndighetene (NVE) i løpet av året. Nettselskapet vil gi deg beskjed om når den nye prismodellen innføres i ditt distrikt. Da vil du også få en forklaring på hvordan du kan redusere din egen nettleie.

Det som for de fleste vil være viktig er å ikke lade elbilen samtidig som man lager mat og eventuelt vasker klær.

 

Blir det dyrere å bruke strømmen på morgenen og ettermiddagen?

Det kan bli litt dyrere å bruke strøm på morgen og ettermiddag, det vil si i «rushtiden». Når dette oppstår kan variere. Men det blir også vesentlig billigere å bruke strøm resten av døgnet. Det skal lønne seg å jevne ut forbruket – og dermed bidra til at hver og en og samfunnet sparer store nettinvesteringer.

 

Hvordan kan jeg spare penger med det nye prissystemet?

Dersom du har elbil kan denne for eksempel lades om natten. Oppvarming kan også skrus av i morgenrushet, uten at det går ut over innetemperatur og komfort. Videre vil det være lurt å vente med å vaske klær til etter at du har laget middag.

 

Finnes det automatiske systemer som kan styre dette for meg – og hva koster de?

Det er enkelt å styre både elbillading, varmepumpe og varmtvannsbereder. Tidsstyring blir standard på stadig flere apparater, eller du kan benytte tidsur tilpasset det utstyret som skal styres. Mer avanserte systemer er også tilgjengelig, hvor en sentral i boligen fordeler strømbruken automatisk. Ta kontakt med strømleverandøren din eller en installasjonsbedrift for å få tips om dette.

 

Er det trygt å bruke strøm om natten?

Det er trygt å bruke strøm hele døgnet, men det anbefales ikke å bruke vaskemaskin/oppvaskmaskin/tørketrommel når du ikke er hjemme eller sover. Husk at feil på elektriske apparater kan skje til alle tider på døgnet, derfor er det viktig å følge brannvesenets råd om røykvarslere og andre sikkerhetstiltak. Og husk at jevnere strømbruk i seg selv minsker faren for overbelastning og brann i elektriske anlegg.

 

Kan vi ikke bare bygge ut strømnettet så alle har nok strøm når de trenger det?

Nettselskapene investerer allerede flere milliarder kroner i strømnettet årlig. Ettersom dette er et spleiselag mellom alle som bruker nettet, blir regningen mindre dersom vi bruker nettet smartere. Derfor vil vi alle tjene på å flytte noe av strømforbruket til perioder med god kapasitet i nettet.

 

Hvem tjener penger på dette nye prissystemet?

Alle tjener på dette fordi kostnadene til drift og investeringer i strømnettet blir lavere enn ellers. Det betyr lavere nettleie for alle strømkundene, og størst gevinst til de som jevner ut forbruket sitt. Den nye prismodellen påvirker ikke inntektene til nettselskapene, men nettselskapene konkurrerer hele tiden om å være mest mulig effektive. Dersom et nettselskap øker inntekten på morgenen og ettermiddagen, må de redusere inntekten tilsvarende resten av døgnet. Myndighetene ved NVE bestemmer inntektene til hvert enkelt nettselskap, noe som kontrolleres strengt.

 

Hvordan skal eldre og andre sårbare grupper klare å sette seg inn i dette?

De fleste som har et normalt strømforbruk, trenger ikke å bekymre seg for den nye prismodellen. Rundt 80-90 prosent av strømkundene vil betale den samme nettleien som før. Det er særlig familier med større forbruk og mange apparater som bruker mye strøm samtidig, som må sette seg inn i de nye prisene.

 

Saken er hentet fra EnergiNorge