Slik blir din strømstøtte for mars

Gjennomsnittlig spotpris for mars ble omtrent tilsvarende som den var i februar. Strømstøtten for februar og mars blir derfor tilnærmet den samme per kWh.

 

Støttesatser for mars

I tabellen under ser du gjennomsnittspriser og støttesatser for mars. Du finner eksempel på utregning under tabellen. Er du usikker på hvilket prisområde du tilhører? Sjekk kartet helt nederst i artikkelen!

Støttesatsen for mars med 90 prosent støtteandel: 

Prisområde Gjennomsnittspris Støttesats
NO1 (Oslo) 112,64 øre/kWh 47,96 øre/kWh
NO2 (Kristiansand) 112,64 øre/kWh 47,96 øre/kWh
NO5 (Bergen) 113,04 øre/kWh 48,42 øre/kWh
NO3 (Trondheim) 64,15 øre/kWh 0 øre/kWh
NO4 (Tromsø) m/mva 49,02 øre/kWh 0 øre/kWh
NO4 (Tromsø) u/mva* 49,02 øre/kWh 0 øre/kWh

*Innbyggere i Nordland, Troms og Finnmark er fritatt fra å betale merverdiavgift på strøm. Støttesatsen i disse fylkene vil derfor reflektere dette (være lavere). Tallene er hentet fra NVE og vi forbeholder oss mot evt. feil.

 

Slik regner du ut din strømstøtte for mars

Du kan selv enkelt regne ut din strømstøtte. Dette gjør du ved å ta ditt strømforbruk for mars (antall kWh) og gange/multiplisere med støttesats som oppgitt i tabellen over.

  • Her ser du et eksempel på utregning for en bolig i Oslo (NO1) som har et strømforbruk på 2000 kWh i mars: 2 000 x 0,4796 kr = 959,20 kroner. Obs! Pass på å gjøre om støttesats fra øre til kroner når du skal regne ut din støtte (47,96 = 0,4796).
NB! Ditt strømforbruk i kWh for mars finner du ved å logge inn i Kraftriket-appen.

 

Les mer om hvem som får støtte og hvordan strømstøtten fungerer.

 

Prisområder i Norge:

 

prisområder


Strømmarkedet i 2023: – Kan gå mot lavere strømpriser denne våren

I Sør-Norge forventer man at prisene vil synke noe våren 2023. Men strømmarkedet vil fortsatt bære preg av den anstrengte situasjonen i Europa, forteller kraftforvalter Oddvar Steinhaug.

I 2022 hadde vi rekordhøye strømpriser flere steder i landet. Så hva kan vi vente oss for 2023?

I februar har det vært varmere i været enn hva som er normalt, både Norge og i Sverige. Temperaturen i Norge lå på 2,4 grader over normalen. I tillegg har man registrert økende nedbør – 136 % av hva som er normalt for årstiden, forteller kraftforvalter i Kraftriket, Oddvar Steinhaug.

– Spotprisen for februar ble noe lavere enn i januar – for alle fem prisområder i Norge, forteller han.

strømmarkedet 2023

PÅVIRKER PRISEN: – Temperaturer påvirker både strømforbruket vårt og hvordan snøsmeltingen forløper, forteller kraftforvalter Oddvar Steinhaug.

 

Store variasjoner mellom landsdelene

I februar har man sett store prisvariasjoner mellom de ulike landsdelene. Årsaken er sammensatt, men i hovedsak dreier det seg om begrensninger på linjekapasiteten mellom sør og nord – både i Norge og Sverige. Dette fører til at produksjonen i nord blir «innestengt» og at Nord-Norge dermed får sin egen prisdannelse.

– Dette uavhengig av prisene i sør, som er svært påvirket av prisen på kontinentet. Dette på grunn av relativt god kabelkapasitet til utlandet. Prisene i nord blir også sterkt påvirket av hvorvidt det er mye eller lite vindkraftproduksjon i området, forteller Steinhaug.

anonym

Kraftforvalter i Kraftriket, Oddvar Steinhaug

 

Gassprisene påvirker prisene i sør

Strømprisene i Sør-Norge blir påvirket av prisen i Tyskland – som igjen er sterkt påvirket av gassprisen. Lagersituasjonen for gass er betydelig bedre enn det den var på samme tid i fjor.

– Gassforbruket denne vinteren er redusert med 15 %, noe som er i henhold til EUs mål. Det er også forventet at lagerbeholdningen havner over EUs målsetninger denne våren. Dette er positivt for den tyske prisen, som igjen er med på å sette et slags tak for strømprisene i Sør-Norge, forklarer Steinhaug.

 

– Kan gå mot lavere strømpriser

I tiden som kommer er det forventet at prisene kommer til å synke noe utover våren. Men prisene vil fortsatt preges av den anstrengte situasjonen i Europa. Dette medfører at vi ikke vil komme ned på det samme prisnivået som vi var vant til før energikrisen brøt ut.

– Det kan gå mot lavere strømpriser denne våren, men hvor lenge prisene vil holde seg oppe før de faller, er avhengig av værsituasjonen utover våren, sier Steinhaug, og forklarer:

– Temperaturer påvirker både strømforbruket vårt og hvordan snøsmeltingen forløper. Dette er viktige faktorer å være klar over i forhold til prisutviklingen både i nord og sør. I tillegg avhenger prisene av hvor mye vind vi vil få i tiden som kommer.


Barnekoret har fått 10.000 kr i gave – nå skal de sette opp storslagen jubileumskonsert 

Barnekoret KorAll fyller 50 år i 2023 og feirer med storslått jubileumskonsert. Samtidig kan de glede seg over å ha fått 10.000 kroner i gave fra Kraftriket. 

Den 18. november holder KorAll årets store konsert, selve jubileumskonserten, på Ringerike kultursenter.

– Vi blir 50 år i år, og det må selvsagt feires. I disse dager jobber vi med å sette sammen forestillingen, og det vil blant annet bli innslag av jul i denne forestillingen, forteller Marita Hvalsbråten i KorAll-styret.

 

50 år med inkludering og sangglede

KorAll, eller Ringerike- Barne og Ungdomskor som koret egentlig heter, har historie helt tilbake til 1973. Det var Hønefoss-damen Solveig Busund som startet koret den gangen.

– Koret har hatt mange navn og grupper opp igjennom årene. Både Ringerike Pikekor og Ullerål Pikekor er kjente navn fra 70-tallet, forteller Hvalsbråten.

I sin storhetstid var koret så populært at det var delt i flere grupper – og det var til og med ventelister for å få komme inn i koret.

– På 70-tallet deltok koret i mange internasjonale og nasjonale sangkonkurranser, og de satte virkelig Hønefoss på kartet da de vant flere av disse konkurransene.

I dag består KorAll av 2 grupper. Den minste gruppen er for barn i 1.-7.trinn. Den andre gruppen er for barn i 5.-10.trinn.

– KorAll er, og skal være, et lavterskel-tilbud. Vi jobber hardt for å synliggjøre oss og nå ut til barn og unge i Hønefoss og omegn. Vi er et godt alternativ for de som ikke har råd til å ha barna på de litt dyrere alternativene i byen. Og vi setter opp forestillinger på lik linje som de andre store aktørene i byen, dog i litt mindre skala.

 

Gave til flotte kostymer lydutstyr

I selve jubileumsåret 2023 skal koret fokusere 100 prosent på den kommende jubileumskonserten, men det er én ting de ønsker seg.

– Vi har mange kostymer, som vi gjerne har gjenbruk på, men vi vokser stadig og har behov for innkjøp både for supplering av det vi allerede har og fornying av kostymer, forteller Hvalsbråten.

Nylig fikk koret en hyggelig bursdagsgave fra Kraftriket, som har valgt å gi dem 10.000 kroner fra Kraftriket-fondet. Dermed får de nå sjansen til å kjøpe inn nye, fine kostymer til jubileumskonserten.

For skal du spille teater og stå på en scene, innta en annen rolle enn den du er, ja da må det kostymer til.

– Å sørge for at alle barn som deltar får kostymer er en gave i seg selv. Disse barna fortjener så absolutt å få stråle i nye fine kostymer, sier May Britt Andersen i Kraftriket.

KorAll er strålende fornøyd med pengegaven, og gleder seg til å oppgradere kostymerommet.

– Vi er dypt takknemlig for at Kraftriket ønsker å støtte oss. Støtten kommer veldig godt med til kostymeinnkjøp til forestillingen, sier Hvalsbråten.

Konserten 23. november er åpen for alle, og holdes på Bysalen amfi. Koret kommer til å bruke hele året på å øve flittig – og møter du opp får du se resultatet av alle øvelsene.

Anonym

Styreleder i KorAll, Marita Hvalsbråten

 

Funfacts om korsang:

  • Visste du at korsang er den største kulturaktiviteten i Norge? En undersøkelse fra Kantar TNS fra 2019 viste at 5,3 prosent av nordmenn synger i kor eller vokalgruppe. Det tilsvarer 250 000 mennesker.
  • Sagt på en annen måte: Hver eneste kveld i uka er det cirka 50 000 mennesker som går på korøvelse.
  • Forskning viser at sang utløser hormonene oxytosin (kjent som «velvære-hormonet») og beta-endorfin som gir oss en følelse av oppstemthet.
  • Den norske Studentersangforening regnes som det første faste offentlige koret og hadde sin debutkonsert i 1845.
  • Korsang er den mest populære fritidsaktiviteten blant studenter.
  • I Korforbundet har over 100 av korene holdt på i over 100 år.
  • Korforbundets eldste medlem 102 år. Det er Bjørn Hauge i Drammens mannskor.

 

Søk om midler fra Kraftriket Fondet du også!

Klikk her for å gå til søknadsskjema


Strømstøtte for februar

Gjennomsnittlig spotpris for februar ble noe lavere enn den var i januar. Strømstøtten for februar blir derfor omlag 13 øre per kWh lavere enn for januar.

 

Støttesatser for februar

I tabellen under ser du gjennomsnittspriser og støttesatser for februar. Du finner eksempel på utregning under tabellen. Er du usikker på hvilket prisområde du tilhører? Sjekk kartet helt nederst i artikkelen!

Støttesatsen for februar med 90 prosent støtteandel: 

Prisområde Gjennomsnittspris Støttesats
NO1 (Oslo) 114,88 øre/kWh 50,49 øre/kWh
NO2 (Kristiansand) 114,95 øre/kWh 50,57 øre/kWh
NO5 (Bergen) 110,80 øre/kWh 45,90 øre/kWh
NO3 (Trondheim) 48,65 øre/kWh 0 øre/kWh
NO4 (Tromsø) m/mva 31,56 øre/kWh 0 øre/kWh
NO4 (Tromsø) u/mva* 31,56 øre/kWh 0 øre/kWh

*Innbyggere i Nordland, Troms og Finnmark er fritatt fra å betale merverdiavgift på strøm. Støttesatsen i disse fylkene vil derfor reflektere dette (være lavere). Tallene er hentet fra NVE og vi forbeholder oss mot evt. feil.

 

Slik regner du ut din strømstøtte for februar

Du kan selv enkelt regne ut din strømstøtte. Dette gjør du ved å ta ditt strømforbruk for februar (antall kWh) og gange/multiplisere med støttesats som oppgitt i tabellen over.

  • Her ser du et eksempel på utregning for en bolig i Oslo (NO1) som har et strømforbruk på 3000 kWh i februar: 000 x 0,5049 kroner = 1 514,70. Obs! Pass på å gjøre om støttesats fra øre til kroner når du skal regne ut din støtte (50,49 = 0,5049).
NB! Ditt strømforbruk i kWh for februar finner du ved å logge inn i Kraftriket-appen.

 

Les mer om hvem som får støtte og hvordan strømstøtten fungerer.

 

Prisområder i Norge:

 

prisområder


Endringer i strømstøtten for husholdninger

Regjeringen foreslår flere endringer i strømstøtteordningen for husholdninger. Målet er å gjøre ordningen mer forutsigbar og treffsikker. Les om hva som blir nytt – trolig fra høsten 2023.

 

Nylig ble det kjent at regjeringen åpner for endringer i strømstøtten for husholdninger, og forslaget er nå sendt ut på høring.

Det foreslås blant annet at utbetalingen av strømstøtte skal basere seg på strømprisen time for time, at støttegraden økes til 90 prosent av priser over 70 øre/kWh gjennom hele året, og at strømstøtteordningen skal forlenges til å gjelde ut hele 2024.

 

– Forbedringer

Statsminister Jonas Gahr Støre forteller at tiltakene skal gjøre folk trygge på at fellesskapet vil stille opp i en tid med energikrise og høye strømpriser.

– Dette er forbedringer som gjør at fellesskapet tar en større del av husholdningenes strømregninger. Å beregne strømstøtte for hver time gjør at du får strømstøtte for hva strømmen faktisk koster den timen du forbruker den, sier Gahr Støre i en pressemelding.

 

Prisfastsettelsen på strøm skal vurderes

Regjeringen oppretter også et ekspertutvalg som skal vurdere prisfastsettelsen på strøm. Ekspertutvalget skal blant annet se på ulike systemendringer som kan påvirke prisfastsettelsen over tid.

Eget prisområde for utenlandskabler, differensiering av spotmarkeder i henholdsvis innenlands forbruk og kraftutveksling, virkemidler for å begrense eksport når fyllingsgraden i flerårsmagasinene avviker fra medianen, samt ulike typer avgift for krafttransport, er elementer som skal vurderes.

Utvalget skal levere sin sluttrapport til Olje- og energidepartementet innen 15. oktober 2023.

 

– Enklere for husholdningene

Regjeringens planlagte endringer skal gjøre det mulig for strømleverandører å tilrettelegge for en enklere strømhverdag for kundene. I praksis betyr dette at kundene til enhver tid skal kunne følge med på hva strømprisene er, og hvor mye strømstøtten utgjør for dem. Dette dreier seg om en stor omlegging som må sendes ut på høring, skriver regjeringen i en pressemelding. Omleggingen vil trolig først kunne gjelde fra 1. september 2023.

 

– Siden strømstøtteordningen ble innført i desember 2021 har den blitt justert og forbedret en rekke ganger. Med grepene man nå tar blir ordningen mer relevant, og det blir enklere for den enkelte husholdning å vite hva den til enhver tid gjeldende strømprisen er, sier olje- og energiminister Terje Aasland (AP).

 

Her er strømstøtteendringene som foreslås:

  • Overgang til time-for-time-beregning: De siste månedene har det vært prissvingninger mellom ulike dager og uker. Dette har påvirket månedlig gjennomsnittspris og nivået på strømstøtten. Strømstøtten skal nå følge timesprisen på strøm, og slår inn dersom prisen overstiger 70 øre/kWh.
  • Nye forventninger til strømsalgselskapene: For å sikre at forbrukerne får vite hva de faktisk skal betale, utfordres strømselskapene til å vise hva strømprisen er time for time, inkludert strømstøtten.
  • Endring til 90 prosent hele året: Tidligere har dekningsgraden i strømstøtten variert noe gjennom året. Nå blir støttegraden på 90 prosent gjeldende gjennom hele året, ikke kun i vintermånedene. Det tas sikte på at endringen skal gjelde fra 1. juni 2023.
  • Forlenging av strømstøtteordningen ut 2024: Regjeringen har tidligere uttalt at strømstøtten skal vare så lenge prisene er ekstraordinært høye. Støtteordningen blir nå forlenget til å gjelde ut 2024.
  • Landbruk og frivillighet: Den eksisterende strømstøtteordningen for landbruket forlenges ut 2024. Strømstøtteordningen for frivillige organisasjoner følger kompensasjonsgraden for husholdninger, og videreføres ut 2024.
  • Private nett: Private nett uten krav til konsesjon (grendenett) blir nå inkludert i strømstøtteordningen. Strømstøtten vil utbetales til kunden som er registrert på målepunktet som er tilknyttet nettselskapet.
  • Endringer i fastprisregimet for næringslivet: Regjeringen vil legge til rette for fastprisavtaler med variabelt forbruk, slik at det ikke må avtales på forhånd hvor mye strøm kundene skal kjøpe til fastpris og når. Det forslås også at industribedrifter som tidligere kun har kunnet inngå industrikraftavtaler på 7 år eller lenger, skal ha mulighet til å inngå fastprisavtaler med varighet ned til tre år.

Strømstøtte for januar 2023

Gjennomsnittlig spotpris for januar ble mye lavere enn hva den var i desember. Strømstøtten for årets første måned vil derfor gjenspeile dette.

I januar var gjennomsnittsprisen for NO1 (Oslo) og NO2 (Kristiansand) 126,59 øre/kWh, som gir en støttesats på 63,66 øre/kWh. Til sammenligning var gjennomsnittsprisen for desember i de samme områdene 268,68 øre/kWh og støttesatsen 223,51 øre/kWh.

Støttesatser for januar

I tabellen under ser du støttesatsene for januar. Du finner eksempel på utregning under tabellen. Er du usikker på hvilket prisområde du tilhører? Sjekk kartet helt nederst i artikkelen!

Støttesatsen for januar med 90 prosent støtteandel: 

Prisområde Gjennomsnittspris Støttesats
NO1 (Oslo) 126,59 øre/kWh 63,66 øre/kWh
NO2 (Kristiansand) 126,59 øre/kWh 63,66 øre/kWh
NO5 (Bergen) 128,76 øre/kWh 66,11 øre/kWh
NO3 (Trondheim) 69,61 øre/kWh 0 øre/kWh
NO4 (Tromsø) m/mva 46,38 øre/kWh 0 øre/kWh
NO4 (Tromsø) u/mva* 46,38 øre/kWh 0 øre/kWh

*Innbyggere i Nordland, Troms og Finnmark er fritatt fra å betale merverdiavgift på strøm. Støttesatsen i disse fylkene vil derfor reflektere dette (være lavere). Tallene er hentet fra NVE og vi forbeholder oss mot evt. feil.

 

Slik regner du ut din strømstøtte for januar

Du kan selv enkelt regne ut din strømstøtte. Dette gjør du ved å ta ditt strømforbruk for januar (antall kWh) og gange/multiplisere med støttesats som oppgitt i tabellen over.

  • Her ser du et eksempel på utregning for en bolig i Oslo (NO1) som har et strømforbruk på 3000 kWh i januar: 000 x 0,6366 kroner = 1 909,8. Obs! Pass på å gjøre om støttesats fra øre til kroner når du skal regne ut din støtte (63,66 = 0,6366).
NB! Ditt strømforbruk i kWh for januar finner du ved å logge inn i Kraftriket-appen.

 

Les mer om hvem som får støtte og hvordan strømstøtten fungerer.

 

Prisområder i Norge:

 

prisområder


Spotpris – hva betyr det egentlig?

Spotpris er blant begrepene om strøm som ofte går igjen. Hva ligger egentlig i spotpris? Og hvorfor har du en annen spotpris på strømregningen enn naboen?  

I Norge styrer kraftbørsen Nord Pool kjøp og salg av strøm. Aktører som produserer strøm, selger strømmen de har produsert på Nord Pool. Strømleverandører som leverer/selger strøm, kjøper først strømmen på Nord Pool – og selger deretter strøm videre til sine kunder.   

Det finnes mange ulike strømavtaler på markedet. Det er påslaget som ofte skiller de ulike avtalene fra hverandre. Påslaget settes for å dekke inn strømleveandørens kostnader, i tillegg til at strømleverandøren skal ha en liten fortjeneste for levere strømmen hjem til deg.   

  

Spotprisen – hvorfor varierer den?  

På Nord Pool settes prisen som strømmen skal kjøpes og selges for. Denne prisen kalles spotpris 

Spotprisen er konstant varierende. Faktisk varierer spotprisen hver time, døgnet rundt. Prisen påvirkes av tilbud og etterspørsel, og ytre faktorer som vær og temperatur.  

Prisene varierer i tillegg ut ifra hvor i landet du er bosatt. Visste du at Norge er inndelt i fem ulike prisområder? Årsaken til prisvariasjonene er at produksjonen og tilgangen på strøm varierer i ulike landsdelene. Her er en oversikt over de ulike prisområdene:  

prisområder

 

Hvorfor er prisen på Nord Pool og strømregningen min ulik?  

Strømprisen du finner på Nord Pool og strømprisen du ser på din faktura, er ikke den samme. En viktig årsak er at prisen på Nord Pool er en «ren spotpris», det vil si uten moms og påslag.  Prisen på strømregningen din er derimot inkludert moms* og påslag. I tillegg varierer strømforbruket ditt time for time, dag for dag. Det samme gjør spotprisen. Dette gir en annen gjennomsnittspris for deg per måned, enn gjennomsnittsprisen på Nord Pool.
*Gjelder ikke NO4 Nord-Norge  

 

Alle forbrukere har individuell spotpris  

Når du forbruker strøm blir du belastet for spotprisen i den aktuelle timen som forbruket pågår. På bakgrunn av dette får alle forbrukere sin individuelle spotpris. Dette betyr at spotprisen du ser på din faktura når måneden er omme, ganske sikkert er en annen enn naboen sin. Dette er fordi du forbruker strøm til andre tider enn naboen, i tillegg til at prisen du ser på fakturaen er beregnet ut ifra når du brukte strømmen og hvor mye du brukte.   

 

Spar penger med små grep 

Det lønner seg å bruke strøm når prisen er lav. I Kraftriket-appen finner du din spotpris inkludert påslag og moms, time for time (forutsatt at du har en spotprisavtale). For å holde kostnadene nede anbefaler vi at du følger med i appen og planlegger strømforbruket ditt. 

Bestiller du i tillegg Smartlading vil appen lade elbilen når prisene er på sitt laveste.  

 

Spotprisavtaler – mest lønnsomt over tid 

Historisk sett har det vist seg at spotprisavtaler er de mest lønnsomme strømavtalene – over tid. Dette forutsetter et normalt strømprisnivå, med normale svingninger der høst og vinter som oftest har høyere pris enn vår og sommer. Lokalstrøm er vår spotprisavtale – les mer og bestill avtalen her.


Ny beltevogn sponset av Kraftriket trygger beredskapen

Meldal Røde kors hjelpekorps investerer i ny beltevogn for bruk i terrenget i søk- og redningsoppdrag. Det betyr bedre beredskapen i Orkland kommune.

– Beltevogna er uvurderlig i bruk under leteaksjoner og henteoppdrag i nærområdet, forklarer operativleder Øystein Hoel.

Meldal Røde kors hjelpekorps er tilknyttet Trollheimen fjellområde, der de har ansvaret for å hjelpe folk i nød.

– Ved en større leteaksjon brukes beltevogn til å transportere utstyr, personell og som utskutt aksjonslederbase, forteller Hoel.

 

Erstattet beltevogna fra 1968

Frem til nå har Meldal Røde Kors brukt en gammel beltevogn fra 1968. Men etter å ha vært gjennom utallige oppdrag og øvelser opp gjennom årene, begynte den gamle veteranen å bli både sliten og uforutsigbar.

– Beltevognen vår har blitt godt brukt, men nå har den flere feil og mangler enn det lønner seg å koste på for å få det reparert. Den er også veldig tungkjørt og uforutsigbar, og vi har opplevd problemer med å få start på den ute i terrenget.

Det var rett og slett på tide å investere i ny beltevogn. Og da Meldal Røde Kors fikk tilbud om å kjøpe ny beltevogn fra nabohjelpekorpset, måtte de slå til.

Beltevogn

 

Fikk støtte av Kraftriket

For å finansiere deler av beltevogna, søkte Meldal Røde Kors støtte fra Kraftriket. Gleden var stor da Kraftriket ga dem sjekken på 10.000 fra Kraftriket Fondet.

– Folk ferdes mye ute i landet vårt og det er superflott. Noen ganger går det galt og da trenger vi utstyr som kan hjelpe oss i større leteaksjoner og som gjør arbeidet lettere. Vi er helt avhengig av å ha slikt utstyr, derfor bevilger vi midler til ny beltevogn, sier May Britt Andersen i Kraftriket.

For et relativt lite hjelpekorps som Meldal, er all støtte kjærkommen, forteller Hoel.

– Pengegaven betyr veldig mye for oss. Vi har behov for å ha veldig mye utstyr til bruk i søk og redning, som større hjelpekorps har, men dessverre faller det ikke like mye midler på hjelpekorps fra mindre plasser, sier Hoel.

Hjelpekorpset er derfor helt avhengig av å få støtte, forteller han videre.

Anonym

Operativleder i Meldal Røde Kors, Øystein Hoel.

– All inntekt vi har i dag, kommer i form av dugnad og egeninnsats fra egne medlemmer. Det er begrenset hvor mye vi kan kreve av egeninnsats fra egne medlemmer for å få inn midler, så alle støtte er som sagt veldig viktig.

Med den nye beltevogna på plass, er Meldal Røde Kors hjelpekorps klar for å ta fatt på hjelpeoppdrag i fremtiden.


Strømforbrukere i Sør-Norge har endret adferd i perioden med høye strømpriser

Betydelig nedgang i strømforbruket i 2022:

Strømforbruket i Norge gikk betydelig ned i 2022 sammenlignet med 2021. Nedgangen var på over 4%, som er 5,5 TWh mindre enn i 2021. Reduksjonen er særlig tydelig i husholdningene, men også i industrien og tjenesteytende sektor er kraftforbruket redusert.

Analysen NVE har gjort benytter seg av aggregerte tall fra Elhub, der totalforbruket er oppgitt uten temperaturkorrigering og uten nettap.

Det totale kraftforbruket i Norge var på 126 TWh i fjor. Forbruket ble redusert med 5,5 TWh fra 2021 til 2022. Dette fordeler seg på en nedgang på 6,5 TWh i sørlige Norge og en oppgang på 1 TWh i Midt- og Nord Norge.

– Det er tydelig at forbrukere og næringsliv i sørlige Norge har endret adferd i perioden med høye strømpriser, sier vassdrags- og energidirektør Kjetil Lund.

 

Stor nedgang i strømforbruk i husholdningene i sørlige Norge

Også de temperaturkorrigerte tallene viser en stor nedgang i husholdningenes strømforbruk i 2022, med  14,1 prosent sammenlignet med 2020 og 13,8 prosent sammenlignet med 2021 i sørlige Norge. Nedgangen i strømforbruket startet samtidig med prisøkningen i oktober 2021, og fortsetter gjennom hele 2022.

– Strømsparing som skyldes et mer bevisst forhold til energibruk, er bra. Mer bevisst og effektiv energibruk reduserer strømregningen, presset på kraftsystemet og vi unngår naturinngrep. Strømsparing som reduserer velferden og går på helsa løs, er derimot ikke bra, sier Lund.

I Midt- og Nord-Norge har det temperaturkorrigerte forbruket i husholdningene vært på nivå med forbruket i 2021.  Strømprisen i 2022 i Nord- og Midt Norge har i snitt vært langt lavere enn for sørlige Norge.

 

Industrien

Industrien i sørlige Norge har hatt en nedgang i strømforbruket i 2022 relativt til 2021, med størst nedgang i andre halvdel av 2022. Nedgangen skyldes hovedsakelig reduksjon i aluminiumsproduksjon.

Industriforbruket for Midt-Norge var på samme nivå i 2022 som i 2021. Nord-Norge har hatt en økning i strømforbruket i industrien relativt til 2021 med 19,6 prosent.  Økningen forklares i stor grad av at industri som var koblet ut i 2021 ble satt i drift igjen i 2022

 

Forbruket på fritidsbolig i sørlige Norge på samme nivå som under hytteforbudet i 2020

Det temperaturkorrigerte forbruket i fritidsboliger i sørlige Norge var 19,8 prosent lavere enn i 2021. Det temperaturkorrigerte strømforbruket for fritidsboliger i starten av 2022 er på omtrent samme nivå som under «hytteforbudet» våren 2020. Nedgangen i energibruk i fritidsboliger utgjør kun en liten del av den totale nedgangen i energibruk.

 

2020 og 2021 preget av pandemi

Strømforbruket for husholdningene økte i mars 2020, noe som trolig skyldes at folk var mer hjemme som en følge av at det var iverksatt smitteverntiltak med hjemmeskole og hjemmekontor for en stor andel av befolkningen.

Tallene viser også en nedgang i strømforbruket hos tjenesteytende sektor fra samme periode, noe som trolig skyldes lavere aktivitetsnivå. Når vi sammenligner måneder i 2022 hvor det fortsatt var koronarestriksjoner og utbredt hjemmekontor, var det likevel en betydelig nedgang i strømforbruket til husholdningene i 2022, sammenlignet med 2021 og 2020.

 

Utviklingen i strømbruk siste tre år for husholdninger i sørlige Norge

Kilde: Elhub/NVE

Kilde: Elhub/NVE

Saken er hentet fra NVE


Strømstøtte for desember

I desember var gjennomsnittsprisen for NO1 (Oslo), NO2 (Kristiansand) og NO5 (Bergen) på ca. 269 øre/kWh. Dette er ca. 157 øre/kWh mer enn hva gjennomsnittsprisen var i november i disse områdene, og gir en strømstøtte på 223,51 øre/kWh.

I desember var også gjennomsnittsprisen i NO3 (Trondheim) og NO4 (Tromsø) høyere enn terskelverdien. Husholdningskundene i disse prisområdene får derfor også utbetalt strømstøtte. Gjennomsnittsprisen i NO3 og NO4 var henholdsvis 181,53 og 98,54 øre/kWh.

Her finner du støttesatser for alle prisområder i Norge, og hvordan du selv kan regne ut din strømstøtte.

 

Støttesatser for desember

I tabellen under ser du støttesatsene for desember. Du finner eksempel på utregning under tabellen. Er du usikker på hvilket prisområde du tilhører? Sjekk kartet helt nederst i artikkelen!

Prisområde Gjennomsnittspris Støttesats
NO1 (Oslo) 268,68 øre/kWh 223,51 øre/kWh
NO2 (Kristiansand) 268,67 øre/kWh 223,51 øre/kWh
NO5 (Bergen) 269,52 øre/kWh 224,46 øre/kWh
NO3 (Trondheim) 181,53 øre/kWh 125,47 øre/kWh
NO4 (Tromsø) m/mva 98,54 øre/kWh 32,11 øre/kWh
NO4 (Tromsø) u/mva* 98,54 øre/kWh 25,68 øre/kWh

*Innbyggere i Nordland, Troms og Finnmark er fritatt fra å betale merverdiavgift på strøm. Støttesatsen i disse fylkene vil derfor reflektere dette (være lavere). Tallene er hentet fra NVE og vi forbeholder oss mot evt. feil.

 

Slik regner du ut din strømstøtte for desember

Du kan selv enkelt regne ut din strømstøtte. Dette gjør du ved å ta ditt strømforbruk for desember (antall kWh) og gange/multiplisere med støttesats som oppgitt i tabellen over.

  • Her ser du et eksempel på utregning for en bolig i Oslo (NO1) som har et strømforbruk på 3000 kWh i desember: 3 000 x 2,2351= 6 705,3 kroner. Obs! Pass på å gjøre om støttesats fra øre til kroner når du skal regne ut din støtte (223,51 = 2,2351).
NB! Ditt strømforbruk i kWh for desember finner du ved å logge inn i Kraftriket-appen.

 

Les mer om hvem som får støtte og hvordan strømstøtten fungerer.

 

Prisområder i Norge:

 

prisområder