Den hydrologiske balansen i Norden er ved utgangen av juni i underskudd på -1,0 TWh. Ved inngangen til måneden var underskuddet på -5,4 TWh.

I juni kom det mer nedbør enn normalt, 154% for Norge og 97% for Sverige. Temperaturene var i overkant av normalt for begge land (0,7 grader høyere enn normalt). I sum gav dette tilsig på 96% av normalen. Snøsmeltingen kom tidlig i år og det har gjort smeltingen mindre gjennom juni.

Kullpriser og CO2-priser danner grunnlaget for kullkraftprisen. CO2-prisen steg gjennom juni fra en pris på i underkant av 24€/tonn i starten til ca 26,5€/tonn i slutten av måneden. Kullprisen har stabilisert seg gjennom juni måned. Dette etter et betydelig fall i mai måned. Vi forventer en relativt stabil kullpris videre gjennom sommeren. CO2-prisen fremover vil avhenge av temperatur og behov for kullkraft på kontinentet, men vi forventer en nedgang utover høsten.

Systemprisen på Nord Pool falt betydelig i juni, til 27,96 €/MWh, Kombinasjonen av nedbør betydelig over normalt, snøsmelting og en god tilgang på kjernekraft i Sverige, ga press på prisene og spesielt på dager med lav last. Områdeprisene fortsatte å variere betydelig. Fortsatt lavest i Sverige og høyest i Danmark og Sør-Norge. Med forventning om mer normale nedbørsforhold og mindre tilgang på kjernekraft, vil spotprisen stige utover i juli og august.

Tilgjengelighet på kjernekraften har vært på ca. 95% gjennom juni. To reaktorer kom inn i månedsskiftet og har gitt god tilgjengelighet.  Vi forventer høy produksjon gjennom juli med opp mot 90% av max kapasitet.

Prisene i markedet har hatt varierende utvikling gjennom juni. Ukekontraktene og nærmeste måned har gått ned på grunn ytterligere forsterket hydrologi. Kvartal og årskontraktene har styrket seg på stigende CO2-pris. Med normalisering av nedbør og stabile kull/CO2 priser mener vi markedet vil stige, spesielt på uke og månedskontrakter.

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft.

 

Strømprisene er heldigvis som regel lavere, men de fleste forventer høyt strømforbruk også om sommeren – så her kan det være penger å spare. Vi skrur opp klimaanlegget for å kjøle oss ned. Barna er hjemme fra skolen og tilbringer hele dagen med sin elektronikk – og når du endelig overbeviser dem om å leke ute, kan du vaske ekstra masse badedrakter, badehåndklær og gjørmete klær. Men med litt forberedelser kan du holde energiforbruket lavt og kutte ned på regningen. Nedenfor finner du 7 tips som hjelper deg med å bruke mindre strøm om sommeren:

 

1. Vær smart med termostaten
Det føles bra å ha kjølig temperatur hjemme etter å ha kommet hjem fra en treningsøkt eller bare en varm sommerdag. Men det vil sannsynligvis ikke føles så godt senere når du mottar strømregningen.

Når du er borte fra hjemmet, sett temperaturen enda høyere eller, hvis det ikke er for varmt, slår du Aircondition helt av, slik at du ikke kaster bort strøm på et tomt hus. Hvis du installerer en smart eller programmerbar termostat, trenger du ikke å endre temperaturen manuelt hver gang. Disse termostatene vil automatisk justere klimakontroll mens du er borte.

 

2. Bruk Vifter
En annen enkel måte å kutte ned på kjølingskostnadene er å bruke vifter. Selv om du ikke har en, er bærbare vifter billig og lett tilgjengelig. En god vifte kan senke temperaturen med opp til 5 grader.

 

3. Hold solen ute og den friske luften inne
Sommersolen er flott for soling, for humøret, og for strender, piknik og solnedganger. Men det er ikke så bra hvis du vil holde huset ditt kjølig. Sollys som kommer gjennom vinduene dine og vil varme opp hjemmet ditt, noe som får deg til å bruke air condition mer. Bruk persienner i de varmeste delene av dagen, spesielt hvis vinduene vender mot sør. Du kan åpne vinduene dine igjen om natten når det blir kjøligere – dette vil tillate deg å slå av klimaanlegget ditt. Ikke glem å lukke dem igjen om morgenen.

 

4. Vurder LED-belysning
Etter at du har blokkert solen, kan du finne deg selv å slå på mer lys enn du vanligvis gjør. Vær forsiktig med hvilke lys du velger, glødepærer omdanner 90% av energien de bruker til varme. Vurder å bytte ut glødelampene med LED-pærer, som opererer med lavere effekt og produserer kun halvparten så mye varme. LED-pærer bruker også 75% mindre energi og kan brukes 50 ganger lengre enn tradisjonelle pærer, som sparer penger på strøm og erstatningskostnader.

 

5. Bruk grillen
Å prøve å lage mat i et varmt, dampende kjøkken kan være uutholdelig, spesielt når det er varmt og dampende også ute. Kjøkkenet er fullt av varmeproduserende apparater: ovner kan øke kjøkkenets temperatur opp til 10º. For å spare deg for svetten (og de høyere strømregningene), prøv å bruke mikrobølgeovnen når det er mulig, siden det bruker bare en tredjedel av energien som en ovn gjør og produserer bare en brøkdel av varmen. En annen fin måte å ta varmen ut av kjøkkenet er å lage mat utendørs. Legg noen burgere på grillen – ingenting er som skikkelig grillmat på en varm sommerdag. Du kan nyte det gode været mens du unngår å heve temperaturen i hjemmet ditt.

 

6. Vask med kaldt eller varmt vann
Unngå å bruke varmt vann når det er mulig. Siden 90% av energien som brukes av vaskemaskinen går mot oppvarming av vannet, vil vask av klær i kaldt vann spare deg for en enorm mengde strøm. Når du er ferdig, bruk det varme været og tørk klærne dine ute i stedet for å sette dem gjennom tørketrommelen. Du vil både spare energi og unngå å øke temperaturen med varmegenererende apparater.

(NB! Den samme logikken gjelder også for oppvask. Bruk kaldt vann og la dem lufttørke i stedet for å kjøre dem gjennom tørkesyklusen.)

 

7. Hold styr på din elektronikk
Når du plasserer varmegenererende enheter som lamper eller TVer i nærheten av termostater for klimaanlegg, kan du lure dem til å tro at rommet er varmere enn det egentlig er. Termostaten din vil føle varmen fra disse enhetene og bruke ekstra energi til å kjøle ned huset. Vær oppmerksom på hvor dine termostater er, og prøv å holde elektronikken vekk fra dem. Enheter som datamaskiner, stereoanlegg og fjernsyn varmer også opp huset ditt, så sørg for at de er slått av når de ikke blir brukt.

 

Saken er hentet fra Forbrukeretaten

Den hydrologiske balansen i Norden var ved utgangen av mai i underskudd på -5,4 TWh. Ved inngangen til måneden var underskuddet på -13,4 TWh.

I mai kom det mer nedbør enn normalt, 119% for Norge og 174% for Sverige. Temperaturene var i underkant av normalt for begge land (0,3 grader lavere enn normalt). I sum gav dette tilsig på 94% av normalen. Snøsmeltingen i lavere områder kom i stor grad i april. Det betyr at smeltingen i sum har vært mindre enn normalt og konsentrert til over 1000m. Starten av juni har vært mild og nedbørsrik, men normalisering i varslene videre.

Kullpriser og CO2-priser danner grunnlaget for kullkraftprisen. CO2-prisen har vært nokså stabil mellom 24 og 25 €/tonn. Kullprisen har falt betydelig gjennom måneden. De nærmeste kvartalene har falt mellom 10 og 15%. Med en sterkere hydrologi og fallende kull- og CO2-priser har sannsynligheten økt for lavere priser utover sommeren og høsten.

Systemprisen på Nord Pool falt marginalt i mai til 38,07 €/MWh, men betydelig fallende mot slutten av måneden. Områdeprisene varierte betydelig mer enn måneden før, og var 3 – 4€ under i Sverige og marginalt over systempris i Norge. Med sterkt stigende hydbal og varmere vær kan vi forvente fortsatt fall i systemprisen gjennom juni.

Tilgjengelighet på kjernekraften har vært på ca. 80% gjennom mai. To reaktorer gikk ut tidlig i måneden og tilsvarende volum kom inn siste dagene av måneden. Vi forventer høy produksjon gjennom juni og juli med opp mot 95 – 100% av max kapasitet.

Prisene har falt gjennom måneden på grunn av bedre hydrologi og lavere priser på kull og CO2. Våre forventninger tilsier at med normal utvikling fremover kan vi forvente stigende priser. Men utfallsrommet på nedsiden har økt betydelig på grunn av forbedret ressurssituasjon.

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft.

Den hydrologiske balansen i Norden er nå i underskudd med ca. -11 TWh.

I april kom det betydelig mindre nedbør enn normalt, 28% for Norge og 30% for Sverige. Imidlertid ble temperaturen betydelig over normalt, og dette ga et tilsig til de norske og svenske vannmagasinene på 182% av normalen. Siden snøsmeltingen i år startet tidlig og snømengden totalt sett er lav, betyr det at mai kommer til å gi betydelig lavere tilsig enn normalt. Starten av mai har vært kjølig og prognosene for nedbør og temperatur er fortsatt under eller på normalen.

Kullpriser og CO2-priser danner grunnlaget for kullkraftprisen. CO2-prisen har økt fra ca. 22€ til 26€ gjennom april. Tilsvarende har kullprisen steget med 2-3%. Med en svakere hydrologi vil vi være mer avhengig av import og produksjon fra kullkraftverk, og disse faktorene vil i større grad påvirke kraftprisene utover sommeren og høsten.

Systemprisen på Nord Pool ble nesten uendret fra mars til april. Begge måneder ble levert i overkant av 40€. Grunnen til at prisen i april ikke ble høyere var at det tørre været ble oppveiet av snøsmelting og lavere forbruk. Kjølige værprognoser og lite snø gir i sum en forventning om høyere spotpriser i mai enn det vi har sett i april.

Kjernekraften har vært relativt stabil gjennom april. Riktignok har vi hatt et snitt på 500MW lavere produksjon i april enn i mars. Dette skyldes at to reaktorer gikk ut i slutten måneden for ordinære revisjoner.

Våre prisforventninger fremover tilsier at markedet er tilnærmet riktig priset resten av 2019. Prisen for resten av året ligger på nesten samme nivå som dagens priser. Derimot forventer vi videre prisoppgang på årskontraktene fra 2020 og utover. Endring i hydrologi og/eller endring i kull og CO2 priser kan endre dette bilde relativt raskt.

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft

«Jeg velger meg april» begynte Bjørnstjerne Bjørnson, mens han avsluttet: «i den blir somren til!»  Men om sommeren blir til, kan nok avhenge litt av hvor i landet man bor for tiden. Det er stor temperaturforskjell mellom sør og nord; varmerekorder i sør og snøvær i nord. I gjennomsnitt var det litt mildere enn normalt i mars. Prisen på strøm på strømbørsen fortsatte å falle, og vi har nå en pris som har falt så mye at vi må helt tilbake til mai 2018 før vi finner tilsvarende lav pris. Fremdeles er vi nettoimportør av kraft, og nettopp fordi vi importerer kraft samtidig som tilsig til vannmagasinene har begynt å øke, nærmer norske magasiner seg nå normalen for årstiden. Snømengden i fjellene er mindre enn normalen, se gjerne www.senorge.no

Nå har prisnedgangen stanset opp. Det kommer til å bli kjøligere vær, mindre vind og lavere tilsig. I tillegg skal flere svenske kjernekraftverk ha sin årlige vedlikeholdsrunde. Det betyr at det blir mindre strømproduksjon, men dette skjer parallelt med at man forbruker mindre strøm ettersom temperaturen øker frem mot sommeren så prisen vil ikke påvirkes av det.

CO2-prisen og kullprisen påvirker produksjonskostnaden på kullkraft. En endring i disse prisene vil også kunne påvirke prisen på strømmen, og akkurat nå går CO2-prisen opp mens kull-prisen går ned.

Vi forventer at prisen på strømbørsen vil være på det nivået den er på i dag gjennom hele sommeren, før den kan stige litt frem mot vinteren igjen.

 

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft

Mens nedbør og vind var relativt normalt i februar steg temperaturen kraftig en drøy uke ut i måneden til betydelig mildere vær enn normalt. I Norge var temperaturen i gjennomsnitt for hele februar 3,8 grader varmere enn normalt. Temperaturstigningen bidro til lavere strømforbruk grunnet redusert oppvarmingsbehov. Samtidig bidro mildværet til at snøsmeltingen startet brått i fjellene, og tilsigene til nordiske vannkraftmagasiner økte raskt til nivåer mer enn det dobbelte av det normale for årstiden. Magasinfyllingen bedret seg altså gjennom februar, mens reduksjonen i snømagasinene var tilsvarende gjennom en mye tidligere vårsmelting enn normalt. Temperaturene falt mot slutten av måneden og tilsigene til vannkraftmagasinene har nå i stor grad normalisert seg.

Når vi går inn i mars måned vil normaltemperaturen raskt stige i tillegg til at solinnstråling for alvor begynner å gjøre seg gjeldende som oppvarmingskilde på dagtid. Selv om mars og april også kan være måneder som er kaldere enn normalt, vil de svært sjelden belaste kraftsystemet på samme måte som en kald januar eller februar måned. De høye temperaturene ble prognosert til å vare ut februar allerede tidlig i måneden. Dette fjernet frykten for en kald vinter blant kraftprodusentene og viljen til å spare på magasinvann ble noe lavere som følge av dette. I tillegg økte kraftproduksjonen mye som følge av økt elvekraftproduksjon i sammenheng med snøsmeltingen.

Dette var med på å bidra til et betydelig fall i strømprisene i februar. Systemprisen på Nord Pool Spot falt med hele 7,9 øre per kWh, 17,7%, fra januar til februar. Utenlandskabelen mellom Norge og Nederland har vært ute av drift store deler av februar, og dette er en kabel som det stort sett eksporteres kraft fra Norge på. Dette har medført at vi har betydelig mer import enn eksport av kraft i februar. Netto import fra utlandet til Norge i februar var på ca. 540 GWh (540 000 000 kWh). Det er kablene fra Norge til henholdsvis Sverige og Danmark importen primært har skjedd på. Kjernekraftproduksjonen falt i februar grunnet tekniske problemer ved en av reaktorene på det svenske atomkraftverket Ringhals.

Kullpriser og CO2 priser som danner grunnlaget for kullkraftprisen varierte gjennom februar og inn i mars. I sum er den noe lavere nå enn ved inngangen av februar, men både kull og CO2 er i stigende pristrend nå. Med Nordens svekkede vannkraftressurser vil kullkraftprisene ha stor påvirkning på strømprisene utover året. Spesielt CO2 prisen kan være vanskelig å forutse, siden den varierer mye på politiske signaler. Utfallet av Brexit vil blant annet ha betydning for hvilken retning vi ser på CO2 prisen fremover.

Prisforventningene på strøm for resten av 2019 har falt vesentlig i februar. Selv om været forbedret situasjonen og dermed prisbildet i februar kan vi nok fortsatt forvente forholdsvis høye strømpriser i 2019 sammenlignet med siste 10 år. Fortsatt så er magasinfyllingen noe dårligere enn normalt for årstiden i Norden, mens det er betydelig mindre snø enn normalt i alle regioner. Årets vårsmelting kommer derfor ikke til å fylle opp magasinene like mye som normalt. Omregnet i energi så har vi totalt 12 500 000 000 kWh mindre snø og grunnvann i Norge og Sverige enn normalt nå. Det kreves altså ganske mye nedbør for å bedre vannkraftsituasjonen i Norden for tiden.

Strømprisene har vært uvanlig høye det siste halvåret. Mange lurer på hvorfor det ble slik og hva vi kan vente oss utover vinteren. Her er svar på noen av de vanligste spørsmålene.

Hvor mye mer må jeg betale for strømmen i vinter?
Strømprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel på kraftbørsen NordPool. Hittil i år har snittprisen vært ca 50 øre per kilowatime (kWh), mot 32 øre i januar 2018 (ekskl. nettleie og avgifter). En husstand med et årsforbruk på 16.000 kWh må betale rundt 550 kroner mer for strømmen i januar enn samme periode i fjor. Det er litt under 20 kroner per dag. Prisene ser ut til å holde seg høye utover vinteren, men før eller siden vil de falle tilbake til normalen. Vi må ikke glemme at vi har hatt Europas laveste strømpriser i nesten 20 år – og slik vil det fortsette.

Hvorfor er strømmen blitt så mye dyrere?
Norsk kraftproduksjon består av 96 prosent vannkraft, som normalt gir oss god tilgang på ren og rimelig strøm. I fjor hadde vi en rekordtørr sommer og det kom 13 TWh mindre nedbør enn normalt. Det tilsvarer årsforbruket til 800.000 husstander. I tillegg brukte vi mer strøm enn noen gang tidligere. Dessuten økte prisene på fossil kraftproduksjon i Europa. Det er positivt for miljøet at det blir dyrere å slippe ut klimagasser, men det påvirker også norske strømpriser fordi vi er tett koblet sammen med det europeiske kraftmarkedet.

Hvordan blir strømprisene utover vinteren?
Månedskontraktene for mars-april ligger rundt 40 øre/kilowattime på strømbørsen Nasdaq – det vil si at markedets prisforventninger har falt betydelig. Prisene vil påvirkes av blant annet utetemperatur (forbruk), nedbør til magasinene og vindkraftproduksjon de kommende månedene. Vi må tilbake til vinteren 2010-2011 for å finne like høye priser. De siste seks årene har vi hatt lave strømpriser. Dette er uansett innenfor normale variasjoner for et væravhengig kraftsystem.

Hva kan jeg gjøre for å redusere strømregningen?
Om vinteren bruker vi mye strøm til oppvarming. Hvis du har en rentbrennende ovn, kan du spare penger på å fyre med ved. I tillegg er det lurt å senke temperaturen om natten og når du ikke er hjemme – men ikke så lavt at vannrørene fryser. Innføring av smarte strømmålere gir deg bedre oversikt over forbruket og gjør at du for eksempel kan lade elbil  om natten når prisene er lavere. I tillegg bør du sjekke at du har en strømavtale som passer ditt behov og forbruk.

Burde kraftprodusentene spart mer vann i magasinene?
Kraftselskapene reduserte produksjonen med tre TWh (milliarder kilowattimer) i fjor, sammenliknet med 2017. Selskapene disponerer vannet for best mulig å møte etterspørselen gjennom året. Hadde vi visst at det skulle bli en så tørr sommer, ville nok mange holdt igjen mer vann tidligere på året. Men selskapene må forholde seg til de værprognosene som finnes. Dersom de ikke tapper av magasinene, blir det ikke plass til smeltevannet som normalt kommer om våren. Da øker faren for flom i elvene. Lavere produksjon ville dessuten ført til høyere strømpriser forrige vinter.

Skyldes de høye prisene at Norge har eksportert for mye kraft?
Kraften sendes dit hvor etterspørselen er størst. I 2018 eksporterte vi netto ca 30 prosent mindre enn året før, og i januar i år eksporterte vi bare 10 prosent av det som er normalt. I normalår produserer Norge langt mer strøm enn vi bruker selv. Kablene gjør at vi kan handle kraft med våre naboland, og opprettholde en trygg strømforsyning i år med lite nedbør. Uten kablene ville strømprisene i Norge vært to-tre ganger høyere om vinteren, viser beregninger fra NVE.

Er det fare for at vi kan gå tomme for strøm i Norge?
I februar er fyllingsgraden i vannmagasinene våre ca 45 prosent, mens det normale for årstiden er noe høyere. Statnett vurderer kraftsituasjonen som normal over hele landet og det er ikke fare for strømforsyningen. Situasjonen hjelpes av vindkraftproduksjon og mulighet til å importere strøm fra både Sverige, Danmark, Finland og Nederland. Om noen år får vi også kabler til Tyskland og Storbritannia. Myndighetene overvåker kraftsituasjonen løpende.

Betaler vi like mye i avgifter som for strømmen?
Ja, normalt består strømregningen av én tredel strøm, én tredel nettleie og én tredel avgifter til staten. Elavgiften alene utgjør 14 milliarder kroner inkludert moms. Det synes vi er et paradoks, med tanke på at elektrifisering er viktig for å kutte klimagassutslipp, redusere støy og bedre luftkvaliteten i byene. Regjeringen har senket elavgiften noe i 2019, men det er rom for mer. Staten tar inn betydelig mer i økt merverdiavgift fra strømsalg enn den har redusert elavgiften.

Saken er hentet fra EnergiNorge

Strømprisene får uvanlig mye oppmerksomhet i norske medier for tiden. Årsaken er den store stigningen vi har sett på strømprisen det siste året. Systempris for januar på Nord Pool ble 52,6 øre per kWh. Hvis vi ser bort fra inflasjonsjustering er dette den nest høyeste januarprisen siden markedet for strøm ble liberalisert i 1992. Bare januar i 2011 har hatt høyere pris med 54,43 øre per kWh. Prisene som det refereres til ovenfor er rene engrospriser for strøm. I tillegg tilkommer påslag til leverandør, merverdiavgift, elavgift og lovpålagte elsertifikater. Nettleie, altså kostnad for transport av strømmen hjem til deg, kommer også i tillegg og representerer et betydelig beløp av totalsummen på strømregningen din.

På den felles nordiske kraftbørsen Nord Pool handles strømmen i euro. Derfor vil den norske kronekursen også ha en betydning for strømprisene norske forbrukere eksponeres for. Den norske kronen er svak for tiden og dette er med på å bidra til rekordpris målt i øre/kWh.

Denne vinteren er fyllingsgraden i norske og svenske vannkraftmagasiner svekket samtidig som det er vesentlig mindre snø i fjellene enn normalt for årstiden, spesielt i Norge. Inngangen til det nye året har gitt mindre nedbør enn normalt og med omkring normale vintertemperaturer har oppvarmingsbehovet bidratt til den sedvanlige høye etterspørselen etter strøm midtvinters. I slike tilfeller blir vi mer påvirket av prisene i resten av Europa siden kraftsystemet vårt gjør at vi har flere perioder med import av kraft fra resten av Europa. Av den totale kabelforbindelsen til utlandet eksporterte Norge strøm 53% av tiden i januar og importerte 47% av tiden. Primært foregår import av strøm til Norge på natten eller når det er stor produksjon av uregulert fornybar energi i Europa.

Prisen på strømmen vi importerer er sterkt farget av produksjonskostnader på kullkraft og gasskraft. Viktige innsatsfaktorer som kull, gass og CO2-kvoter er derfor med på å påvirke norske strømpriser mye for tiden.

Vi forventer høyere strømpriser gjennom hele 2019 enn hva vi har sett på flere år. Den viktigste grunnen er svak magasinfylling og lave snømagasiner. Årets snøsmelting kommer med normal værutvikling til å være vesentlig lavere enn normalt og gi et beskjedent tilskudd til slunkne vannmagasiner i Norge og Sverige. Derfor vil vi fortsatt bli påvirket av høye europeiske strømpriser utover året.

 

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft.

 

2018 var værmessig et begivenhetsrikt år. Allerede i februar bidro stratosfæriske værsystemer til et stabilt langvarig høytrykk over Norden med påfølgende kjølige temperaturer og tørt, vindfattig vær. Høytrykket vedvarte gjennom hele våren og sommeren med lite nedbør, mens temperaturen gjennom våren gikk til å bli mye høyere enn normalt. Sommeren 2018 ble «en av de fineste somrene i manns minne», og juli tangerte historiske rekorder for tørt vær samtidig som temperaturen var flere grader over normalt for måneden. August, september og oktober var de eneste månedene med nedbør over normalen hvor september var en av de våteste noensinne i Norge, og den våteste på 35 år i Norden! Men mot slutten av året gikk været igjen tørrere enn normalt. Totalt for 2018 fikk Norden 87% av normalnedbør, gjennomsnittstemperaturen var 1 grad over normal mens vindkraftproduksjonen var på 87% av det normale.

Værutviklingen bidro til å svekke den hydrologiske balansen i Norden som omfatter magasinfylling, snø i fjellene og grunnvannsnivåer. Som en følge av dette ble nordiske vannkraftprodusenter mer forsiktige med nedtapping av magasiner, og derfor økte prisen på magasinvannsproduksjon.

Øvrige internasjonale energimarkeder bidro i tillegg til været også til å løfte de nordiske prisene på strøm.  I løpet av 2018 steg prisen på kull med ca. 32%, gassprisen med ca. 29% og på CO2-kvoteprisen med ca. 300%!! Kullkraft og gasskraft har altså blitt dyrere både på grunn av råvaren brukt i produksjonen, samt fordi CO2 kvotene produsentene må kjøpe i «miljøskatt» også har blitt svært mye dyrere i løpet av året. Dette har bidratt til å løfte europeiske kraftpriser. Når hydrologisk balanse i Norden er svekket, blir også vi ekstra påvirket av prisene i Europa.

Norske og svenske strømkunder må kjøpe inn elsertifikater som skal bidra til økt utbygging av fornybar energi tilsvarende en viss andel av forbruket sitt. Denne andelen settes av myndighetene og regningen for elsertifikater kommer på strømregningen. Værutviklingen har bidratt til en stor prisøkning på elsertifikater gjennom året, men elsertifikater utgjør fortsatt en forholdsvis liten andel av den totale strømregningen.

Gjennomsnittsprisen for strøm i Norden i 2018 endte opp med å bli nær 50% høyere enn prisen 2017, og ble den høyeste årsprisen vi har observert siden 2011. Vinteren og våren 2019 ligger an til å få priser som er høyere enn det vi har observert de siste årene. Ofte ser vi at været på denne årstiden etablerer seg i form av mer langvarige trender som gjerne enten er våte og milde, eller kalde og tørre (slik som 2018). Vi har per nå ingen klare holdepunkter for å spå en tydelig værtrend for kommende vinter, men en eventuell langvarig værtrend vil ha stor betydning for strømprisen.

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft.

Magasinfyllingen i Norden varierer for tiden mye fra region til region. I store deler av Sør-Norge er magasinfyllingen bedre enn normalt, mens i Nord-Norge og Nord-Sverige er magasinfyllingen litt under normale nivåer. Den viktigste forklaringen på dette er at de store nedbørsmengdene tidligere i høst primært traff Vest- og Sør-Norge. Strømprisene har derfor også variert ut fra de regionale forskjellene på magasinfylling. Sør-Norge har i høst hatt lavere priser enn resten av Norden, men i november har prisen steget i Sør-Norge og er nå på omtrent på samme nivå som resten av landet og Sverige. De høyeste strømprisene i Norden i november hadde Danmark. Strømprisene har jevnt over steget over hele Norden i november.

Grunnen til prisstigningen handler som vanlig blant annet om værutviklingen. November var en tørr måned med 38% mindre nedbør som er nyttbar i kraftproduksjon enn normalt, dette har bidratt å svekke magasinfyllingen og ytterligere forringe snømagasinene i Norden. Andre faktorer som bidro til å løfte nordiske strømpriser var utfall av en svensk kjernekraftreaktor i hele november, samt i gjennomsnitt 18% mindre vind enn normalt gjennom måneden. I motsetning så vi at trenden med høyere temperaturer enn normalt som har vedvart i nærmest hele 2018, også holdt i november med en gjennomsnittstemperatur som var 1,9 grader over normalt. Dette bidro til at strømforbruket i Norden var 5% lavere enn normalt.

Det europeiske kraftmarkedet har vært urolig i høst, og dette har farget sentral-europeiske priser i november også. Det er spesielt en krevende forsyningssituasjon i Belgia som bidrar til at mye av kraftflyten i Europa går dit og dermed strammer til kraftbalansen landene imellom. Vannstanden i de store europeiske elvene er også lav for tiden, faktisk så lav at mange av fraktbåtene som leverer kull til kullkraftverkene langs Rhinen ikke får levert tilstrekkelig kull. Dette resulterer i mindre kraftproduksjon enn det de fundamentale forholdene skulle tilsi. Det hjelper heller ikke at november har vært ganske vindfattig med 17% mindre enn normalt i vindkraftdominerte Tyskland.

Kullprisene steg i november men falt bratt sammen med oljeprisen i månedsskiftet november-desember. Fortsatt er kullprisen høy i et 5 års perspektiv, og det samme gjelder CO2 prisen som sammen med kullprisen danner kullkraftpris. Marginalkostnaden for å produsere strøm med kull er altså høyere enn på lenge, og dette påvirker strømprisene. Særlig når man opplever forsyningsproblemer i Europa og tørt og vindfattig vær i Norden og Europa for øvrig.

Vår forventning er stigende priser på strøm for hele Norden frem mot jul og gjennom vinteren 2019. Prognosen er forutsatt noenlunde normal værutvikling.

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft.