Den hydrologiske balansen i Norden er nå i underskudd med ca. -11 TWh.

I april kom det betydelig mindre nedbør enn normalt, 28% for Norge og 30% for Sverige. Imidlertid ble temperaturen betydelig over normalt, og dette ga et tilsig til de norske og svenske vannmagasinene på 182% av normalen. Siden snøsmeltingen i år startet tidlig og snømengden totalt sett er lav, betyr det at mai kommer til å gi betydelig lavere tilsig enn normalt. Starten av mai har vært kjølig og prognosene for nedbør og temperatur er fortsatt under eller på normalen.

Kullpriser og CO2-priser danner grunnlaget for kullkraftprisen. CO2-prisen har økt fra ca. 22€ til 26€ gjennom april. Tilsvarende har kullprisen steget med 2-3%. Med en svakere hydrologi vil vi være mer avhengig av import og produksjon fra kullkraftverk, og disse faktorene vil i større grad påvirke kraftprisene utover sommeren og høsten.

Systemprisen på Nord Pool ble nesten uendret fra mars til april. Begge måneder ble levert i overkant av 40€. Grunnen til at prisen i april ikke ble høyere var at det tørre været ble oppveiet av snøsmelting og lavere forbruk. Kjølige værprognoser og lite snø gir i sum en forventning om høyere spotpriser i mai enn det vi har sett i april.

Kjernekraften har vært relativt stabil gjennom april. Riktignok har vi hatt et snitt på 500MW lavere produksjon i april enn i mars. Dette skyldes at to reaktorer gikk ut i slutten måneden for ordinære revisjoner.

Våre prisforventninger fremover tilsier at markedet er tilnærmet riktig priset resten av 2019. Prisen for resten av året ligger på nesten samme nivå som dagens priser. Derimot forventer vi videre prisoppgang på årskontraktene fra 2020 og utover. Endring i hydrologi og/eller endring i kull og CO2 priser kan endre dette bilde relativt raskt.

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft

«Jeg velger meg april» begynte Bjørnstjerne Bjørnson, mens han avsluttet: «i den blir somren til!»  Men om sommeren blir til, kan nok avhenge litt av hvor i landet man bor for tiden. Det er stor temperaturforskjell mellom sør og nord; varmerekorder i sør og snøvær i nord. I gjennomsnitt var det litt mildere enn normalt i mars. Prisen på strøm på strømbørsen fortsatte å falle, og vi har nå en pris som har falt så mye at vi må helt tilbake til mai 2018 før vi finner tilsvarende lav pris. Fremdeles er vi nettoimportør av kraft, og nettopp fordi vi importerer kraft samtidig som tilsig til vannmagasinene har begynt å øke, nærmer norske magasiner seg nå normalen for årstiden. Snømengden i fjellene er mindre enn normalen, se gjerne www.senorge.no

Nå har prisnedgangen stanset opp. Det kommer til å bli kjøligere vær, mindre vind og lavere tilsig. I tillegg skal flere svenske kjernekraftverk ha sin årlige vedlikeholdsrunde. Det betyr at det blir mindre strømproduksjon, men dette skjer parallelt med at man forbruker mindre strøm ettersom temperaturen øker frem mot sommeren så prisen vil ikke påvirkes av det.

CO2-prisen og kullprisen påvirker produksjonskostnaden på kullkraft. En endring i disse prisene vil også kunne påvirke prisen på strømmen, og akkurat nå går CO2-prisen opp mens kull-prisen går ned.

Vi forventer at prisen på strømbørsen vil være på det nivået den er på i dag gjennom hele sommeren, før den kan stige litt frem mot vinteren igjen.

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft

Mens nedbør og vind var relativt normalt i februar steg temperaturen kraftig en drøy uke ut i måneden til betydelig mildere vær enn normalt. I Norge var temperaturen i gjennomsnitt for hele februar 3,8 grader varmere enn normalt. Temperaturstigningen bidro til lavere strømforbruk grunnet redusert oppvarmingsbehov. Samtidig bidro mildværet til at snøsmeltingen startet brått i fjellene, og tilsigene til nordiske vannkraftmagasiner økte raskt til nivåer mer enn det dobbelte av det normale for årstiden. Magasinfyllingen bedret seg altså gjennom februar, mens reduksjonen i snømagasinene var tilsvarende gjennom en mye tidligere vårsmelting enn normalt. Temperaturene falt mot slutten av måneden og tilsigene til vannkraftmagasinene har nå i stor grad normalisert seg.

Når vi går inn i mars måned vil normaltemperaturen raskt stige i tillegg til at solinnstråling for alvor begynner å gjøre seg gjeldende som oppvarmingskilde på dagtid. Selv om mars og april også kan være måneder som er kaldere enn normalt, vil de svært sjelden belaste kraftsystemet på samme måte som en kald januar eller februar måned. De høye temperaturene ble prognosert til å vare ut februar allerede tidlig i måneden. Dette fjernet frykten for en kald vinter blant kraftprodusentene og viljen til å spare på magasinvann ble noe lavere som følge av dette. I tillegg økte kraftproduksjonen mye som følge av økt elvekraftproduksjon i sammenheng med snøsmeltingen.

Dette var med på å bidra til et betydelig fall i strømprisene i februar. Systemprisen på Nord Pool Spot falt med hele 7,9 øre per kWh, 17,7%, fra januar til februar. Utenlandskabelen mellom Norge og Nederland har vært ute av drift store deler av februar, og dette er en kabel som det stort sett eksporteres kraft fra Norge på. Dette har medført at vi har betydelig mer import enn eksport av kraft i februar. Netto import fra utlandet til Norge i februar var på ca. 540 GWh (540 000 000 kWh). Det er kablene fra Norge til henholdsvis Sverige og Danmark importen primært har skjedd på. Kjernekraftproduksjonen falt i februar grunnet tekniske problemer ved en av reaktorene på det svenske atomkraftverket Ringhals.

Kullpriser og CO2 priser som danner grunnlaget for kullkraftprisen varierte gjennom februar og inn i mars. I sum er den noe lavere nå enn ved inngangen av februar, men både kull og CO2 er i stigende pristrend nå. Med Nordens svekkede vannkraftressurser vil kullkraftprisene ha stor påvirkning på strømprisene utover året. Spesielt CO2 prisen kan være vanskelig å forutse, siden den varierer mye på politiske signaler. Utfallet av Brexit vil blant annet ha betydning for hvilken retning vi ser på CO2 prisen fremover.

Prisforventningene på strøm for resten av 2019 har falt vesentlig i februar. Selv om været forbedret situasjonen og dermed prisbildet i februar kan vi nok fortsatt forvente forholdsvis høye strømpriser i 2019 sammenlignet med siste 10 år. Fortsatt så er magasinfyllingen noe dårligere enn normalt for årstiden i Norden, mens det er betydelig mindre snø enn normalt i alle regioner. Årets vårsmelting kommer derfor ikke til å fylle opp magasinene like mye som normalt. Omregnet i energi så har vi totalt 12 500 000 000 kWh mindre snø og grunnvann i Norge og Sverige enn normalt nå. Det kreves altså ganske mye nedbør for å bedre vannkraftsituasjonen i Norden for tiden.

Strømprisene har vært uvanlig høye det siste halvåret. Mange lurer på hvorfor det ble slik og hva vi kan vente oss utover vinteren. Her er svar på noen av de vanligste spørsmålene.

Hvor mye mer må jeg betale for strømmen i vinter?
Strømprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel på kraftbørsen NordPool. Hittil i år har snittprisen vært ca 50 øre per kilowatime (kWh), mot 32 øre i januar 2018 (ekskl. nettleie og avgifter). En husstand med et årsforbruk på 16.000 kWh må betale rundt 550 kroner mer for strømmen i januar enn samme periode i fjor. Det er litt under 20 kroner per dag. Prisene ser ut til å holde seg høye utover vinteren, men før eller siden vil de falle tilbake til normalen. Vi må ikke glemme at vi har hatt Europas laveste strømpriser i nesten 20 år – og slik vil det fortsette.

Hvorfor er strømmen blitt så mye dyrere?
Norsk kraftproduksjon består av 96 prosent vannkraft, som normalt gir oss god tilgang på ren og rimelig strøm. I fjor hadde vi en rekordtørr sommer og det kom 13 TWh mindre nedbør enn normalt. Det tilsvarer årsforbruket til 800.000 husstander. I tillegg brukte vi mer strøm enn noen gang tidligere. Dessuten økte prisene på fossil kraftproduksjon i Europa. Det er positivt for miljøet at det blir dyrere å slippe ut klimagasser, men det påvirker også norske strømpriser fordi vi er tett koblet sammen med det europeiske kraftmarkedet.

Hvordan blir strømprisene utover vinteren?
Månedskontraktene for mars-april ligger rundt 40 øre/kilowattime på strømbørsen Nasdaq – det vil si at markedets prisforventninger har falt betydelig. Prisene vil påvirkes av blant annet utetemperatur (forbruk), nedbør til magasinene og vindkraftproduksjon de kommende månedene. Vi må tilbake til vinteren 2010-2011 for å finne like høye priser. De siste seks årene har vi hatt lave strømpriser. Dette er uansett innenfor normale variasjoner for et væravhengig kraftsystem.

Hva kan jeg gjøre for å redusere strømregningen?
Om vinteren bruker vi mye strøm til oppvarming. Hvis du har en rentbrennende ovn, kan du spare penger på å fyre med ved. I tillegg er det lurt å senke temperaturen om natten og når du ikke er hjemme – men ikke så lavt at vannrørene fryser. Innføring av smarte strømmålere gir deg bedre oversikt over forbruket og gjør at du for eksempel kan lade elbil  om natten når prisene er lavere. I tillegg bør du sjekke at du har en strømavtale som passer ditt behov og forbruk.

Burde kraftprodusentene spart mer vann i magasinene?
Kraftselskapene reduserte produksjonen med tre TWh (milliarder kilowattimer) i fjor, sammenliknet med 2017. Selskapene disponerer vannet for best mulig å møte etterspørselen gjennom året. Hadde vi visst at det skulle bli en så tørr sommer, ville nok mange holdt igjen mer vann tidligere på året. Men selskapene må forholde seg til de værprognosene som finnes. Dersom de ikke tapper av magasinene, blir det ikke plass til smeltevannet som normalt kommer om våren. Da øker faren for flom i elvene. Lavere produksjon ville dessuten ført til høyere strømpriser forrige vinter.

Skyldes de høye prisene at Norge har eksportert for mye kraft?
Kraften sendes dit hvor etterspørselen er størst. I 2018 eksporterte vi netto ca 30 prosent mindre enn året før, og i januar i år eksporterte vi bare 10 prosent av det som er normalt. I normalår produserer Norge langt mer strøm enn vi bruker selv. Kablene gjør at vi kan handle kraft med våre naboland, og opprettholde en trygg strømforsyning i år med lite nedbør. Uten kablene ville strømprisene i Norge vært to-tre ganger høyere om vinteren, viser beregninger fra NVE.

Er det fare for at vi kan gå tomme for strøm i Norge?
I februar er fyllingsgraden i vannmagasinene våre ca 45 prosent, mens det normale for årstiden er noe høyere. Statnett vurderer kraftsituasjonen som normal over hele landet og det er ikke fare for strømforsyningen. Situasjonen hjelpes av vindkraftproduksjon og mulighet til å importere strøm fra både Sverige, Danmark, Finland og Nederland. Om noen år får vi også kabler til Tyskland og Storbritannia. Myndighetene overvåker kraftsituasjonen løpende.

Betaler vi like mye i avgifter som for strømmen?
Ja, normalt består strømregningen av én tredel strøm, én tredel nettleie og én tredel avgifter til staten. Elavgiften alene utgjør 14 milliarder kroner inkludert moms. Det synes vi er et paradoks, med tanke på at elektrifisering er viktig for å kutte klimagassutslipp, redusere støy og bedre luftkvaliteten i byene. Regjeringen har senket elavgiften noe i 2019, men det er rom for mer. Staten tar inn betydelig mer i økt merverdiavgift fra strømsalg enn den har redusert elavgiften.

Saken er hentet fra EnergiNorge

Strømprisene får uvanlig mye oppmerksomhet i norske medier for tiden. Årsaken er den store stigningen vi har sett på strømprisen det siste året. Systempris for januar på Nord Pool ble 52,6 øre per kWh. Hvis vi ser bort fra inflasjonsjustering er dette den nest høyeste januarprisen siden markedet for strøm ble liberalisert i 1992. Bare januar i 2011 har hatt høyere pris med 54,43 øre per kWh. Prisene som det refereres til ovenfor er rene engrospriser for strøm. I tillegg tilkommer påslag til leverandør, merverdiavgift, elavgift og lovpålagte elsertifikater. Nettleie, altså kostnad for transport av strømmen hjem til deg, kommer også i tillegg og representerer et betydelig beløp av totalsummen på strømregningen din.

På den felles nordiske kraftbørsen Nord Pool handles strømmen i euro. Derfor vil den norske kronekursen også ha en betydning for strømprisene norske forbrukere eksponeres for. Den norske kronen er svak for tiden og dette er med på å bidra til rekordpris målt i øre/kWh.

Denne vinteren er fyllingsgraden i norske og svenske vannkraftmagasiner svekket samtidig som det er vesentlig mindre snø i fjellene enn normalt for årstiden, spesielt i Norge. Inngangen til det nye året har gitt mindre nedbør enn normalt og med omkring normale vintertemperaturer har oppvarmingsbehovet bidratt til den sedvanlige høye etterspørselen etter strøm midtvinters. I slike tilfeller blir vi mer påvirket av prisene i resten av Europa siden kraftsystemet vårt gjør at vi har flere perioder med import av kraft fra resten av Europa. Av den totale kabelforbindelsen til utlandet eksporterte Norge strøm 53% av tiden i januar og importerte 47% av tiden. Primært foregår import av strøm til Norge på natten eller når det er stor produksjon av uregulert fornybar energi i Europa.

Prisen på strømmen vi importerer er sterkt farget av produksjonskostnader på kullkraft og gasskraft. Viktige innsatsfaktorer som kull, gass og CO2-kvoter er derfor med på å påvirke norske strømpriser mye for tiden.

Vi forventer høyere strømpriser gjennom hele 2019 enn hva vi har sett på flere år. Den viktigste grunnen er svak magasinfylling og lave snømagasiner. Årets snøsmelting kommer med normal værutvikling til å være vesentlig lavere enn normalt og gi et beskjedent tilskudd til slunkne vannmagasiner i Norge og Sverige. Derfor vil vi fortsatt bli påvirket av høye europeiske strømpriser utover året.

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft.

2018 var værmessig et begivenhetsrikt år. Allerede i februar bidro stratosfæriske værsystemer til et stabilt langvarig høytrykk over Norden med påfølgende kjølige temperaturer og tørt, vindfattig vær. Høytrykket vedvarte gjennom hele våren og sommeren med lite nedbør, mens temperaturen gjennom våren gikk til å bli mye høyere enn normalt. Sommeren 2018 ble «en av de fineste somrene i manns minne», og juli tangerte historiske rekorder for tørt vær samtidig som temperaturen var flere grader over normalt for måneden. August, september og oktober var de eneste månedene med nedbør over normalen hvor september var en av de våteste noensinne i Norge, og den våteste på 35 år i Norden! Men mot slutten av året gikk været igjen tørrere enn normalt. Totalt for 2018 fikk Norden 87% av normalnedbør, gjennomsnittstemperaturen var 1 grad over normal mens vindkraftproduksjonen var på 87% av det normale.

Værutviklingen bidro til å svekke den hydrologiske balansen i Norden som omfatter magasinfylling, snø i fjellene og grunnvannsnivåer. Som en følge av dette ble nordiske vannkraftprodusenter mer forsiktige med nedtapping av magasiner, og derfor økte prisen på magasinvannsproduksjon.

Øvrige internasjonale energimarkeder bidro i tillegg til været også til å løfte de nordiske prisene på strøm.  I løpet av 2018 steg prisen på kull med ca. 32%, gassprisen med ca. 29% og på CO2-kvoteprisen med ca. 300%!! Kullkraft og gasskraft har altså blitt dyrere både på grunn av råvaren brukt i produksjonen, samt fordi CO2 kvotene produsentene må kjøpe i «miljøskatt» også har blitt svært mye dyrere i løpet av året. Dette har bidratt til å løfte europeiske kraftpriser. Når hydrologisk balanse i Norden er svekket, blir også vi ekstra påvirket av prisene i Europa.

Norske og svenske strømkunder må kjøpe inn elsertifikater som skal bidra til økt utbygging av fornybar energi tilsvarende en viss andel av forbruket sitt. Denne andelen settes av myndighetene og regningen for elsertifikater kommer på strømregningen. Værutviklingen har bidratt til en stor prisøkning på elsertifikater gjennom året, men elsertifikater utgjør fortsatt en forholdsvis liten andel av den totale strømregningen.

Gjennomsnittsprisen for strøm i Norden i 2018 endte opp med å bli nær 50% høyere enn prisen 2017, og ble den høyeste årsprisen vi har observert siden 2011. Vinteren og våren 2019 ligger an til å få priser som er høyere enn det vi har observert de siste årene. Ofte ser vi at været på denne årstiden etablerer seg i form av mer langvarige trender som gjerne enten er våte og milde, eller kalde og tørre (slik som 2018). Vi har per nå ingen klare holdepunkter for å spå en tydelig værtrend for kommende vinter, men en eventuell langvarig værtrend vil ha stor betydning for strømprisen.

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft.