Fra 2015 til 2016 er antall solcelleanlegg til hus og private boliger mer enn firedoblet i Norge. Nesten halvparten av nyinstallasjonene er gjort med støtte fra Enova. Vi tror denne veksten vil øke på i årene fremover. Er du en av de som ønsker å investere i ditt eget solcelletak, da kan vi være behjelpelige.

Et av våre søsterselskap, Smartliv, tilbyr solcelleløsninger som passer for private boliger. Gjennom deres solcellepaneler vil du selv produsere deler av ditt strømforbruk. Strømmen du ikke bruker kan du selge tilbake i strømnettet. Vi hjelper deg å skape en grønnere fremtid.

Klikk deg videre til Smartliv for å melde din interesse, så vil de kontakte deg når vi er klare til levering.

Som mediene har skrevet mye om den siste tiden, så var altså mai 2018 en svært varm måned historisk sett. For hele Norden ble temperaturen målt 4,7 grader over normaltemperatur, hvilket er et uvanlig stort avvik i temperaturmålinger på gjennomsnitt av en måned. I tillegg til den ekstreme varmen var mai fattig på nedbør med drøyt halvparten av normal nedbør. Dette har resultert i svært stor skogbrannfare over store deler av Sør-Norge og Sør-Sverige, samt en vesentlig forringelse av vannkraftressursene.

Varmen i mai medførte en rask snøsmelting, og i løpet av måneden smeltet nær all snø i Norge og Sverige og rant ned i vannmagasinene. Snøsmeltingen resulterte i at systemprisen for Norden på strøm for mai ble ca. 17% lavere enn for april. Men med den tørre værtrenden som har vedvart over flere måneder nå, og med tørre værvarsler fremover vil fyllingen i norske og svenske vannmagasiner raskt bli dårligere enn normalt for årstiden. Denne utviklingen er en svært viktig faktor for at strømprisene er på et høyt nivå sett i et 7-8 års perspektiv, og kanskje spesielt høye for årstiden.

Internasjonale energipriser på kull, gass og CO2-kvoter er høyere enn på lenge og dette påvirker nordiske strømpriser. Men den klart viktigste grunnen til prisnivået vi ser nå er en hydrologisk situasjon i Norden som er vesentlig svekket i forhold til normalt. Vannkraftprodusentene i Norden priser nå vannet sitt høyt for å begrense uttaket av vann for å ta hensyn til produksjon senere i høst og i vinter. Frem til vi får betydelige mengder nedbør forventer vi et høyere prisnivå på strøm enn på flere år i tiden fremover.

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft.

Om det er én sak vi kan slå fast så er det at elsykkelen har fremtiden foran seg.

Med en elsykkel kommer du deg frem raskt, smidig og komfortabelt. Hva med å møte sommeren med en ny elsykkel av god kvalitet?

Ved å være kunde i Kraftriket kan du nå også nedbetale elsykkelen gjennom din strømregning.

Les mer og se våre modeller her

Elsertifikater er en støtteordning for kraft produsert fra fornybare energikilder som ble vedtatt av norske myndigheter i 2012. Norske strømkunder finansierer ordningen over strømregningen gjennom at strømleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 28,4 TWh. Kort sagt fungerer ordningen slik at produsenter av fornybar energi som fyller visse betingelser mottar elsertifikater de selger til norske/svenske forbrukere som må kjøpe sertifikater for deler av forbruksvolumet sitt. Slik får miljøvennlige kraftprodusenter støtte fra norske og svenske strømkunder.

Grunnet høy utbygging av fornybar energi og mange vintre på rad med vått, vindfullt og mildt vær har vi en tid hatt et høyt overskudd av elsertifikater i Norge og Sverige. Dette har resultert i relativt lave priser på elsertifikater i forhold til hva som var forventet. Grunnet et økende pliktvolum år for år samt en tørr og kjølig vinter har overskuddet av elsertifikater falt drastisk gjennom 2018. Dette har bidratt til en rask og kraftig prisøkning på elsertifikater i løpet av april. Av den totale strømregningen for en norsk forbruker er andelen som utgjør elsertifikater imidlertid liten. Men det er et viktig bidrag for å fremskynde mer miljøvennlig fornybar energi som over tid også vil gi en bedre kraftbalanse i Norden.

Systemprisen for strøm i april ble ca. 47 øre/kWh inkl. mva uten påslag/lovpålagte elsertifikater. Dette representerer en nedgang på ca. 11% fra mars men det er likevel en relativt høy pris til å være april, og en høyere pris i april måned har vi ikke sett siden 2013. Grunnen til den høye prisen i april er at den tørre, vindfattige og forholdsvis kjølige vinteren har satt sine spor i den vannkraftbaserte kraftproduksjonen i Norden. Både fyllingen i magasinene samt mengde snø i Norge og Sverige var gjennom vintermånedene under normale for årstiden. I slike tilfeller vil vannkraftprodusentene nedjustere produksjonen ved å sette prisen opp og dette har vi sett en tiltagende tendens til gjennom vinteren. Internasjonale energipriser på kull og gasskraft har også vært høye og dette gir støtte til nordiske priser.

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft.

Gjennomsnittlig strømpris (system) i Norden i mars ble på 41,6 øre per kilowatt-time. Dette er ca. 10 % høyere enn gjennomsnittsprisen i februar, og ca. 32 % høyere enn i januar! Vi må faktisk tilbake 5 år i tid, til april 2013, før vi finner en høyere gjennomsnittspris for en måned enn mars 2018. Vi har altså hatt en betydelig økning i strømprisene så langt i 2018. Forklaringen er det kalde og tørre vinterværet som etablerte seg over Norden tidlig i februar, og som har vedvart helt frem til nå etter påske.

Det har vært flere grader kaldere enn normalt i perioden, og dette har bidratt til økt strømforbruk over hele Norden. Kraftproduksjonen har gått for fullt, men det har vært tørt og magasinfyllingen og snømagasinene har dermed gradvis forringet seg gjennom hele perioden etter høy vannkraftproduksjon. Den hydrologiske situasjonen i Norden er nå en del svakere enn normalt. Det har vært lite vind så vindkraftproduksjonen har ikke kunnet bidra mye til å møte etterspørselen etter kraft, mens stabil kjernekraftproduksjon og økt kullkraftproduksjon, samt import fra andre europeiske land har holdt unna på etterspørselen etter strøm i et vinterhutrende Norden. Norge på sin side har totalt sett marginalt importert mer kraft enn vi eksporterte i mars måned.

EU ETS (Emissions Trading System) er betegnelsen på det europeiske systemet for handel med kvoter for utslipp av klimagasser. Norge deltar i EU ETS, som omfatter om lag halvparten av EU-landenes utslipp. Aktiviteten i eurosonen stiger, og i 2017 økte utslippene for første gang på flere år. Økningen av utslipp i kombinasjon med politiske tilstramminger i EU ETS systemet har løftet prisen på CO2 kvoter en god del den siste tiden. Prisen på CO2 kvoter påvirker europeiske kraftpriser siden kull- og gasskraftprodusenter må kjøpe slike kvoter i kraftproduksjonen og har også innvirkning på norske strømpriser.

Trass i fortsatt kjøligere vær enn normalt går det mot vår og sommer. Vi er i en periode hvor gjennomsnittstemperaturen øker raskt. Gjennomsnittstemperaturen for østlandsområdet i Norge er ca. 3 grader høyere i mars enn i februar. De neste månedene vil derfor etterspørselen etter strøm avta samtidig som solinnstråling vil stå for mer oppvarming på dagtid. Prisforventningen er derfor fallende utover mot våren og sommeren slik som den bruker å være. Dog er forventningen for årets vår- og sommerpriser noe høyere enn strømprisene vi så for samme periode i fjor. Dette skyldes hovedsakelig den svekkede situasjonen i snø- og vannmagasiner.

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft.

Valdres Energi Strøm AS har skiftet juridisk navn til Kraftriket AS. Dette betyr at Kraftriket AS står som avsender av våre fakturaer til alle kunder i Valdres.

Skal du opprette eFaktura og/eller avtalegiro gjøres dette heretter mot Kraftriket AS.

I Valdres heter lokalkontoret Valdres Strøm og er en del av Kraftriket.

Samme endring kommer for alle kunder i Ringerike og Hole på et senere tidspunkt. I Ringerike og Hole heter lokalkontoret Ringeriks Strøm.

Les hva vår kraftforvalter Markedskraft sier om markedet og strømprisen for februar 2018:

Strømprisene var 3-4 % høyere i Sør-Norge og 6-7 % høyere i Midt/Nord-Norge i januar enn i desember. En viktig forklaring er at deler av januar var preget av mer høytrykksdominert vær enn desember. Høytrykksvær om vinteren representeres ved kjølig, tørt vær uten mye vind. Kjølige temperaturer gir økt kraftforbruk mens tørt og vindfattig vær begrenser produksjonen av fornybar energi. Høytrykksvær bidrar derfor ofte til en økning i strømprisene, spesielt om vinteren. Sammenlignet med desember fikk januar: 1,5 grad celsius kjøligere temperatur, 28% mindre nedbør samt 21% mindre vind. Dette viser tydelig at det har vært et annet værmønster i januar enn hva det var i desember.

Nordisk kjernekraftproduksjon har vært stabil gjennom hele januar og det er ubetydelig avvik i produsert volum sammenlignet med desember. Internasjonale energipriser er jevnt over sterke og den norske kronen er fortsatt svak sett i historisk perspektiv. Dette er faktorer som er med på å holde prisen på strøm oppe.

Det nordiske kraftsystemet er for tiden under god kontroll, med vann/snømagasiner som er litt bedre enn normalt for årstiden. Det kjølige været har løftet markedets prisforventning på kraft for resten av vinteren og våren vesentlig de siste ukene. Været har som alltid mye å si for strømprisene, men slik situasjonen er nå mener vi at det på kort sikt er større potensiale for prisøkning ved kaldt og tørt vær, enn hva nedsiden er ved mildt og vått vær.