16 timer spart er 16 timer tjent

Vi snakker mye om brannsikkerhet, men vi glemmer ofte at elbil lader handler om komfort. Det betyr at bilen kan brukes til andre formål når vi trenger den. Lading på stikkontakt tar lang tid, og det går enda saktere på vinteren. Komfort for elbil eiere er å koble bilen til en hjemmelader, og få maksimal ladehastighet og effekt.

Å lade med stikkontakt…

Alle som til daglig kjører en elbil som primær bil i husstanden kjenner denne følelsen, spesielt de som lader med stikkontakt hjemme. Jeg kjører en E-Golf til daglig, og bruker elbilen som primær bil, men problemet oppstår ofte hjemme når jeg skal sette bilen på lading. En stikkontakt gir 2.3 kW, noe som utgjør ca 10 timer til fulladet batteri fra 0-100% (Min E-Golf har 24kWt batteripakke). Nå er det veldig sjeldent at vi kjører ned til 0%, men når jeg pleier å koble til ladekabelen i stikkontakten hjemme står det som regel å stå “6-7 timer til fulladet batteri”. Det betyr i praksis at jeg får ca. 15-20 km i timen under optimale forhold. Det betyr i tillegg at bilen ikke brukes til andre formål hvis det er lite strøm på batteriet. Vintertider og lading på stikkontakt er en helt annen sak…!

16 timer spart, er 16 timer tjent

Det er mye fokus på brannsikkerhet om dagen, og hvorfor det lønner seg å installere en elbil lader for trygghet. Det vi gjerne glemmer er at for å bruke en elbil til alle formål er vi avhengig av at elbilen har strøm nok. Er du en av de som bruker elbilen som primær bil, og kanskje kjører en Tesla eller Ampera-E, merker du kanskje at lading med stikkontakt tar veldig lang tid. Hva er løsningen? Selvfølgelig får du trygghet og reduserer brannrisiko ved å installere en hjemmelader, men du får først og fremst en annen viktig faktor, nemlig komfort! Altså – muligheten til å lade bilen med maksimal effekt 1-2 timer med en hjemmelader, før du skal avsted for å gjøre noen ærend.

Et enkelt eksempel er å gå fra stikkontakt lading til hjemmelader. Selv den minste laderen med en effekt på 3.7kW øker lade hastigheten med 60%. Det betyr at jeg kan gå fra 6-7 timer til å bruke 2.5-3 timer til fulladet bil. Jo mer bilen kan ta i mot, jo raskere går ladingen. F.eks bruker Opel Ampera-E ca. 26 timer ved lading på en stikkontakt fra 0-100%, til sammenligning tar det 8 timer med en 7.2kW lader. 16 timer spart, betyr 16 timer mer til andre ting enn kun lading!

Smart lader

Installerer du en smart lader kan du velge mellom to ulike modus i Smartliv appen“Rask lading” betyr at bilen starter ladingen med en gang, og “Smart Lading” betyr at bilen din vil lade når strømmen er billigst. Systemet innhenter strømprisene 24 timer i forkant, slik at bilen din kan lades blant de billigste timene. Smart lading forutsetter at du har fått installert AMS måler.

 

Se våre hjemmeladere ved å klikke her

 

Deepesh Sharma, Smartliv/Kraftriket.


Åpningstider i sommer

Vi har ordinære åpningstider i hele sommer. Våre Kundesentre på Hønefoss og Fagernes er åpne alle dager mellom kl. 08.00-16.00. Vi er også tilgjengelige på telefon og Facebook i samme tidsrom.

På grunn av flytting til nye kontorlokaler vil kundesenteret på Hønefoss ha stengte dører i uke 30 (23.07.18 – 30.07.18). Vi er likevel tilgjengelige på telefon, e-post og i sosiale medier.

Vi vil gjerne få ønske alle våre kjære kunder en herlig sommer! Vi håper mai-været kommer tilbake så dere alle kan nyte late feriedager med familie og venner.

 


«Best i test» Kundeserviceprisen 2018

Kundeserviceprisen ble delt ut for 12 gang i år, 18 bransjer og hele 153 selskap er målt. Undersøkelsen er gjennomført fra november til mars 2017/18. Undersøkelsen gjennomføres med Mystery Shoppers engasjert av See You AS. Det er gjennomført 3.825 henvendelser.

I kategorien Energi ble Kraftriket kårets til den nest beste av 14 nasjonale selskap. Og våre kundebehandlere på Fagernes og Hønefoss ble energibransjens beste!

Vi er med for første gang, og er veldig glade for det gode resultatet. Det forteller oss at vi gjør mye riktig og at vårt fokus på kundeservice settes pris på. Vi jobber kontinuerlig med vår kundeservice i alle kanaler og er glad for at årets undersøkelse også tok for seg nye kanaler som chat, kontaktskjema og messenger.

Undersøkelsen gir oss god innsikt i hvilken forventning dere kundene har for hvordan dere ønsker å bli mottatt av oss. For oss er kundesenteret selve navet i Kraftriket, og viktigere enn noen gang!

For mer informasjon om undersøkelsen les gjerne mer her.

Foto: Fotograf Cathrine Dokken

 


Produser din egen strøm

Fra 2015 til 2016 er antall solcelleanlegg til hus og private boliger mer enn firedoblet i Norge. Nesten halvparten av nyinstallasjonene er gjort med støtte fra Enova. Vi tror denne veksten vil øke på i årene fremover. Er du en av de som ønsker å investere i ditt eget solcelletak, da kan vi være behjelpelige.

Et av våre søsterselskap, Smartliv, tilbyr solcelleløsninger som passer for private boliger. Gjennom deres solcellepaneler vil du selv produsere deler av ditt strømforbruk. Strømmen du ikke bruker kan du selge tilbake i strømnettet. Vi hjelper deg å skape en grønnere fremtid.

Klikk deg videre til Smartliv for å melde din interesse, så vil de kontakte deg når vi er klare til levering.

 

 


Høyere priser på strøm enn på flere år

Som mediene har skrevet mye om den siste tiden, så var altså mai 2018 en svært varm måned historisk sett. For hele Norden ble temperaturen målt 4,7 grader over normaltemperatur, hvilket er et uvanlig stort avvik i temperaturmålinger på gjennomsnitt av en måned. I tillegg til den ekstreme varmen var mai fattig på nedbør med drøyt halvparten av normal nedbør. Dette har resultert i svært stor skogbrannfare over store deler av Sør-Norge og Sør-Sverige, samt en vesentlig forringelse av vannkraftressursene.

Varmen i mai medførte en rask snøsmelting, og i løpet av måneden smeltet nær all snø i Norge og Sverige og rant ned i vannmagasinene. Snøsmeltingen resulterte i at systemprisen for Norden på strøm for mai ble ca. 17% lavere enn for april. Men med den tørre værtrenden som har vedvart over flere måneder nå, og med tørre værvarsler fremover vil fyllingen i norske og svenske vannmagasiner raskt bli dårligere enn normalt for årstiden. Denne utviklingen er en svært viktig faktor for at strømprisene er på et høyt nivå sett i et 7-8 års perspektiv, og kanskje spesielt høye for årstiden.

Internasjonale energipriser på kull, gass og CO2-kvoter er høyere enn på lenge og dette påvirker nordiske strømpriser. Men den klart viktigste grunnen til prisnivået vi ser nå er en hydrologisk situasjon i Norden som er vesentlig svekket i forhold til normalt. Vannkraftprodusentene i Norden priser nå vannet sitt høyt for å begrense uttaket av vann for å ta hensyn til produksjon senere i høst og i vinter. Frem til vi får betydelige mengder nedbør forventer vi et høyere prisnivå på strøm enn på flere år i tiden fremover.

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft.

 


Elsykkel – fremtiden er elektrisk

Om det er én sak vi kan slå fast så er det at elsykkelen har fremtiden foran seg.

Med en elsykkel kommer du deg frem raskt, smidig og komfortabelt. Hva med å møte sommeren med en ny elsykkel av god kvalitet?

Ved å være kunde i Kraftriket kan du nå også nedbetale elsykkelen gjennom din strømregning.

Les mer og se våre modeller her

 


«Bensinpris» for elbil – 3,92 kroner

Bensinprisene er rekordhøye om dagen, helt opp i 16,67 kroner literen, for elbiler er «literprisen» på bare 3,92 kroner i følge elbilforeningen. Så kjører man mye og langt, er det mye å spare på å investere i en elbil.

Mange tenker kanskje først og fremst på fordelene med kollektivfelt og bompenger når en vurderer kjøp av en elbil, og glemmer gevinsten med drivstoff. Kjører man 20.000 kilometer i året, krever det 4.000 kilowattimer strøm, som koster rundt 3.900 kroner. Med dagens drivstoffpriser vil tilsvarende kjørelengde for en bensinbil ligge rundt 16.700 kroner.

Dette betinger vel og merke at man lader hjemme. Lader man på hurtigladere vil prisen normalt ligge noe høyere. Vi vil anbefale en hjemmelader, ikke en stikkontakt. Da får du rask, sikker og lønnsom lading. Våre ladere kan enkelt nedbetales over strømregningen. For priser klikk her.

 


Overskudd av elsertifikater

Elsertifikater er en støtteordning for kraft produsert fra fornybare energikilder som ble vedtatt av norske myndigheter i 2012. Norske strømkunder finansierer ordningen over strømregningen gjennom at strømleverandørene legger elsertifikatkostnaden inn i strømprisen. Fram til 2020 skal Sverige og Norge øke kraftproduksjonen basert på fornybare energikilder med 28,4 TWh. Kort sagt fungerer ordningen slik at produsenter av fornybar energi som fyller visse betingelser mottar elsertifikater de selger til norske/svenske forbrukere som må kjøpe sertifikater for deler av forbruksvolumet sitt. Slik får miljøvennlige kraftprodusenter støtte fra norske og svenske strømkunder.

Grunnet høy utbygging av fornybar energi og mange vintre på rad med vått, vindfullt og mildt vær har vi en tid hatt et høyt overskudd av elsertifikater i Norge og Sverige. Dette har resultert i relativt lave priser på elsertifikater i forhold til hva som var forventet. Grunnet et økende pliktvolum år for år samt en tørr og kjølig vinter har overskuddet av elsertifikater falt drastisk gjennom 2018. Dette har bidratt til en rask og kraftig prisøkning på elsertifikater i løpet av april. Av den totale strømregningen for en norsk forbruker er andelen som utgjør elsertifikater imidlertid liten. Men det er et viktig bidrag for å fremskynde mer miljøvennlig fornybar energi som over tid også vil gi en bedre kraftbalanse i Norden.

Systemprisen for strøm i april ble ca. 47 øre/kWh inkl. mva uten påslag/lovpålagte elsertifikater. Dette representerer en nedgang på ca. 11% fra mars men det er likevel en relativt høy pris til å være april, og en høyere pris i april måned har vi ikke sett siden 2013. Grunnen til den høye prisen i april er at den tørre, vindfattige og forholdsvis kjølige vinteren har satt sine spor i den vannkraftbaserte kraftproduksjonen i Norden. Både fyllingen i magasinene samt mengde snø i Norge og Sverige var gjennom vintermånedene under normale for årstiden. I slike tilfeller vil vannkraftprodusentene nedjustere produksjonen ved å sette prisen opp og dette har vi sett en tiltagende tendens til gjennom vinteren. Internasjonale energipriser på kull og gasskraft har også vært høye og dette gir støtte til nordiske priser.

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft.


Betydelig økning i strømprisene i 2018

Gjennomsnittlig strømpris (system) i Norden i mars ble på 41,6 øre per kilowatt-time. Dette er ca. 10 % høyere enn gjennomsnittsprisen i februar, og ca. 32 % høyere enn i januar! Vi må faktisk tilbake 5 år i tid, til april 2013, før vi finner en høyere gjennomsnittspris for en måned enn mars 2018. Vi har altså hatt en betydelig økning i strømprisene så langt i 2018. Forklaringen er det kalde og tørre vinterværet som etablerte seg over Norden tidlig i februar, og som har vedvart helt frem til nå etter påske.

Det har vært flere grader kaldere enn normalt i perioden, og dette har bidratt til økt strømforbruk over hele Norden. Kraftproduksjonen har gått for fullt, men det har vært tørt og magasinfyllingen og snømagasinene har dermed gradvis forringet seg gjennom hele perioden etter høy vannkraftproduksjon. Den hydrologiske situasjonen i Norden er nå en del svakere enn normalt. Det har vært lite vind så vindkraftproduksjonen har ikke kunnet bidra mye til å møte etterspørselen etter kraft, mens stabil kjernekraftproduksjon og økt kullkraftproduksjon, samt import fra andre europeiske land har holdt unna på etterspørselen etter strøm i et vinterhutrende Norden. Norge på sin side har totalt sett marginalt importert mer kraft enn vi eksporterte i mars måned.

EU ETS (Emissions Trading System) er betegnelsen på det europeiske systemet for handel med kvoter for utslipp av klimagasser. Norge deltar i EU ETS, som omfatter om lag halvparten av EU-landenes utslipp. Aktiviteten i eurosonen stiger, og i 2017 økte utslippene for første gang på flere år. Økningen av utslipp i kombinasjon med politiske tilstramminger i EU ETS systemet har løftet prisen på CO2 kvoter en god del den siste tiden. Prisen på CO2 kvoter påvirker europeiske kraftpriser siden kull- og gasskraftprodusenter må kjøpe slike kvoter i kraftproduksjonen og har også innvirkning på norske strømpriser.

Trass i fortsatt kjøligere vær enn normalt går det mot vår og sommer. Vi er i en periode hvor gjennomsnittstemperaturen øker raskt. Gjennomsnittstemperaturen for østlandsområdet i Norge er ca. 3 grader høyere i mars enn i februar. De neste månedene vil derfor etterspørselen etter strøm avta samtidig som solinnstråling vil stå for mer oppvarming på dagtid. Prisforventningen er derfor fallende utover mot våren og sommeren slik som den bruker å være. Dog er forventningen for årets vår- og sommerpriser noe høyere enn strømprisene vi så for samme periode i fjor. Dette skyldes hovedsakelig den svekkede situasjonen i snø- og vannmagasiner.

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft.


Markedskommentar mars 2018

Les hva vår kraftforvalter Markedskraft sier om markedet og strømprisen for måneden vi nå har lagt bak oss:

Polarvirvelen er et begrep som beskriver kraftige vinder som dannes hver vinter på den nordlige halvkule. Disse vindene dannes som følge av temperaturforskjeller mellom polene og ekvator, og beveger seg mot klokken på den nordlige breddegrader. Enkelte vintre observeres et værfenomen som kalles stratosfærisk oppvarming. Det som skjer er at temperaturene i stratosfæren her på de nordlige breddegrader raskt stiger svært mye i løpet av få dager. Dette skaper forstyrrelser og endringer i retningen på polarvirvelen og medfører ofte sterke høytrykk i etterkant. Høytrykksvær om vinteren kjennetegnes ved lite vind og nedbør samt kaldt vær.

Dette værfenomentet inntraff i midten av februar og for første gang på lenge har vi sett stabilt vintervær over flere uker i store deler av Sør-Norge. Målte temperaturer sør i Norge og Sverige har vært kaldere enn normalt for februar og det vært betydelig mindre vind og nedbør enn normalt. Til gjengjeld har det vært mildere enn normalt i nord og på Svalbard.

Det kjølige været ga raskt en stor forbruksøkning på strøm samtidig som den lave vinden ga mye lavere vindkraftproduksjon enn normalt. Ekstra forsterket  ble situasjonen av at høytrykket strakk seg ned over Nord-Tyskland og dermed reduserte vindkraftproduksjonen kraftig der også. Det kjølige været bidro til høy produksjon og dermed rask nedtapping av norske og svenske vannmagasiner mens det nedbørsfattige været medførte forringelse av snømagasinene i en periode de egentlig skulle økt. På toppen av det hele fikk vi litt mindre kjernekraftproduksjon i Norden i februar enn i januar.

Det ga en langt høyere pris på strøm i februar enn i januar. Faktisk ble snittprisen på nordisk systempris ca. 6,5 øre/kWh høyere i februar, hvilket er en stor økning på så kort tid for strømprisen. Værprognosene viser tegn til normalisering av været og etter hvert omslag til plussgrader men mildt og godt vårvær ligger ikke i prognosene så langt. Prisforventningen for strøm utover våren og sommeren har økt mye de siste to-tre ukene siden magasinfyllingen har blitt såpass mye svakere på kort tid. Værutviklingen fremover og når sesongen for snøsmelting tiltar, og i hvilket tempo dette skjer, vil være viktige faktorer for strømprisen de neste månedene.