Svekket hydrologisk balanse, men spotpris som i mars

Den hydrologiske balansen i Norden er nå i underskudd med ca. -11 TWh.

I april kom det betydelig mindre nedbør enn normalt, 28% for Norge og 30% for Sverige. Imidlertid ble temperaturen betydelig over normalt, og dette ga et tilsig til de norske og svenske vannmagasinene på 182% av normalen. Siden snøsmeltingen i år startet tidlig og snømengden totalt sett er lav, betyr det at mai kommer til å gi betydelig lavere tilsig enn normalt. Starten av mai har vært kjølig og prognosene for nedbør og temperatur er fortsatt under eller på normalen.

Kullpriser og CO2-priser danner grunnlaget for kullkraftprisen. CO2-prisen har økt fra ca. 22€ til 26€ gjennom april. Tilsvarende har kullprisen steget med 2-3%. Med en svakere hydrologi vil vi være mer avhengig av import og produksjon fra kullkraftverk, og disse faktorene vil i større grad påvirke kraftprisene utover sommeren og høsten.

Systemprisen på Nord Pool ble nesten uendret fra mars til april. Begge måneder ble levert i overkant av 40€. Grunnen til at prisen i april ikke ble høyere var at det tørre været ble oppveiet av snøsmelting og lavere forbruk. Kjølige værprognoser og lite snø gir i sum en forventning om høyere spotpriser i mai enn det vi har sett i april.

Kjernekraften har vært relativt stabil gjennom april. Riktignok har vi hatt et snitt på 500MW lavere produksjon i april enn i mars. Dette skyldes at to reaktorer gikk ut i slutten måneden for ordinære revisjoner.

Våre prisforventninger fremover tilsier at markedet er tilnærmet riktig priset resten av 2019. Prisen for resten av året ligger på nesten samme nivå som dagens priser. Derimot forventer vi videre prisoppgang på årskontraktene fra 2020 og utover. Endring i hydrologi og/eller endring i kull og CO2 priser kan endre dette bilde relativt raskt.

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft


Vårfølelse i kraftmarkedet

«Jeg velger meg april» begynte Bjørnstjerne Bjørnson, mens han avsluttet: «i den blir somren til!»  Men om sommeren blir til, kan nok avhenge litt av hvor i landet man bor for tiden. Det er stor temperaturforskjell mellom sør og nord; varmerekorder i sør og snøvær i nord. I gjennomsnitt var det litt mildere enn normalt i mars. Prisen på strøm på strømbørsen fortsatte å falle, og vi har nå en pris som har falt så mye at vi må helt tilbake til mai 2018 før vi finner tilsvarende lav pris. Fremdeles er vi nettoimportør av kraft, og nettopp fordi vi importerer kraft samtidig som tilsig til vannmagasinene har begynt å øke, nærmer norske magasiner seg nå normalen for årstiden. Snømengden i fjellene er mindre enn normalen, se gjerne www.senorge.no

Nå har prisnedgangen stanset opp. Det kommer til å bli kjøligere vær, mindre vind og lavere tilsig. I tillegg skal flere svenske kjernekraftverk ha sin årlige vedlikeholdsrunde. Det betyr at det blir mindre strømproduksjon, men dette skjer parallelt med at man forbruker mindre strøm ettersom temperaturen øker frem mot sommeren så prisen vil ikke påvirkes av det.

CO2-prisen og kullprisen påvirker produksjonskostnaden på kullkraft. En endring i disse prisene vil også kunne påvirke prisen på strømmen, og akkurat nå går CO2-prisen opp mens kull-prisen går ned.

Vi forventer at prisen på strømbørsen vil være på det nivået den er på i dag gjennom hele sommeren, før den kan stige litt frem mot vinteren igjen.

 

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft


Elbilister bør ikke være redd for høye strømpriser

Er du blant dem som er redd for at strømprisen vil gjøre elbilen ulønnsom? Her er regnestykket som gjør at du kan sove godt om natta!

Du har kjøpt elbil og trodde du hadde kjøpt deg fri fra økonomiske bekymringer når det gjelder drivstoff, fordi du kjøpte elbil en måned strømprisen var lav. Helt til du leser om strømprisen og at den har doblet seg og at den skal bli høyere i årene som kommer. Da kommer tvilen: Blir elbilen for dyr å kjøre nå?

Svaret er: Ja, elbilen blir litt dyrere å kjøre med høyere strømpris.
Men svaret er også: Nei, den blir (aldri) så dyr å kjøre som en bensin- eller dieselbil.

Vi skal prøve å forklare.

Hvor høy ER strømprisen?

Denne vinteren har vi fått overskrifter om at strømprisen er dobbelt så høy. For det første er det bare delvis sant. For prisen på kraft er en ting, og hva strømprisen blir, er noe annet.

Strømregningen består av flere deler, hvor kraftprisen bare er én del. Kraftprisen er den eneste delen av regningen som varierer, og den er igjen avhengig av hvilken strømavtalen du har. De andre delene av strømregningen er nettleien, som går til den som eier ledningsnettet inn til huset ditt, men den varierer etter hvor du bor (i dette  regnestykke er det tatt utgangspunkt i SSBs gjennomsnitt). I tillegg betaler du elavgift – bortsett fra om du bor i Nord-Troms og Finnmark – og du betaler Enova-avgift. Og til slutt merverdiavgift. Summen av alt dette blir strømprisen du betaler for hver kilowatt-time (kWh).

Oppsummert: Dersom kraftprisen er 40 øre (noe som har vært en vanlig pris ) vil den totale prisen du betaler for strømmen være litt over en krone per kWh. (Snittprisen på strøm i det siste kvartalet i 2018 var på 54,8 øre)

Skulle kraftprisen doble seg til 80 øre, vil prisen du betaler for strømmen være litt over 1,50. Altså: Selv om kraftprisen skulle doble seg, blir ikke strømprisen doblet.

Hva bruker bilen?

Hvis du ble forvirret over kraftpris og strømpris, så hold deg fast. For det å beregne hva en elbil bruker av strøm, er heller ikke helt lett. For det første – det finnes mange ulike elbiler og det varierer hvor mye de bruker i strøm per mil. Variabler her er tyngden på bilen, utendørstemperatur, hvilket terreng det kjøres i og været for øvrig (regn øker energiforbruket).

Men hvis man skal sammenligne elbil mot fossilbil, må man bare ta utgangspunkt i noe. Så – vi tar utgangspunkt i den vanligste elbilen – en Nissan Leaf – og anslår at den i snitt bruker 2 kWh per mil, og sammenligner med en mellomklasse fossilbil som bruker om lag 0,6 liter drivstoff per mil. Og ettersom drivstoffprisen også varierer stort, tar vi utgangspunkt i 16 kroner.

Hva koster energien til elbil kontra bensinbil?

Vi har her sett bort fra alle kapitalutgifter med bilene. Og vi har sett bort fra bompenger, parkering og alle de andre driftsutgiftene ved en bil. Her ser vi kun på hva det koster deg med energien du fyller på bilen. Og hvis du i det hele tatt har vært i tvil: Elbilen er suverent billigst uansett hvordan strømprisen utvikler seg i de neste årene.

  • Elbil ved kraftpris på 0,60: 2,60 kr per mil
  • Elbil ved kraftpris på 1,20: 4,10 kr per mil
  • Bensin/diesel 16 kroner: 9,60 kr per mil

Oppsummert: Vinterens høye strømpris, gir en kostnad per mil på elbil som er omlag 25 prosent av drivstoffutgiftene til en bensin- eller dieselbil. Eller sagt på en annen måte: Skulle bensinen eller diesel være like billig å kjøre som en elbil – måtte literprisen være omlag fire kroner.

Eller: Kraftprisen må opp i seks ganger gjennomsnittsprisen for kraft i 2018 for at elbilen skal bli like dyr å kjøre som bensin- eller dieselbilen.

Konklusjonen er at ingen elbilister bør bli søvnløse, selv med de strømprisene vi har hatt nå i vinter.

Saken er hentet fra Norsk Elbilforening


Prisforventningene for resten av 2019 har falt vesentlig

Mens nedbør og vind var relativt normalt i februar steg temperaturen kraftig en drøy uke ut i måneden til betydelig mildere vær enn normalt. I Norge var temperaturen i gjennomsnitt for hele februar 3,8 grader varmere enn normalt. Temperaturstigningen bidro til lavere strømforbruk grunnet redusert oppvarmingsbehov. Samtidig bidro mildværet til at snøsmeltingen startet brått i fjellene, og tilsigene til nordiske vannkraftmagasiner økte raskt til nivåer mer enn det dobbelte av det normale for årstiden. Magasinfyllingen bedret seg altså gjennom februar, mens reduksjonen i snømagasinene var tilsvarende gjennom en mye tidligere vårsmelting enn normalt. Temperaturene falt mot slutten av måneden og tilsigene til vannkraftmagasinene har nå i stor grad normalisert seg.

Når vi går inn i mars måned vil normaltemperaturen raskt stige i tillegg til at solinnstråling for alvor begynner å gjøre seg gjeldende som oppvarmingskilde på dagtid. Selv om mars og april også kan være måneder som er kaldere enn normalt, vil de svært sjelden belaste kraftsystemet på samme måte som en kald januar eller februar måned. De høye temperaturene ble prognosert til å vare ut februar allerede tidlig i måneden. Dette fjernet frykten for en kald vinter blant kraftprodusentene og viljen til å spare på magasinvann ble noe lavere som følge av dette. I tillegg økte kraftproduksjonen mye som følge av økt elvekraftproduksjon i sammenheng med snøsmeltingen.

Dette var med på å bidra til et betydelig fall i strømprisene i februar. Systemprisen på Nord Pool Spot falt med hele 7,9 øre per kWh, 17,7%, fra januar til februar. Utenlandskabelen mellom Norge og Nederland har vært ute av drift store deler av februar, og dette er en kabel som det stort sett eksporteres kraft fra Norge på. Dette har medført at vi har betydelig mer import enn eksport av kraft i februar. Netto import fra utlandet til Norge i februar var på ca. 540 GWh (540 000 000 kWh). Det er kablene fra Norge til henholdsvis Sverige og Danmark importen primært har skjedd på. Kjernekraftproduksjonen falt i februar grunnet tekniske problemer ved en av reaktorene på det svenske atomkraftverket Ringhals.

Kullpriser og CO2 priser som danner grunnlaget for kullkraftprisen varierte gjennom februar og inn i mars. I sum er den noe lavere nå enn ved inngangen av februar, men både kull og CO2 er i stigende pristrend nå. Med Nordens svekkede vannkraftressurser vil kullkraftprisene ha stor påvirkning på strømprisene utover året. Spesielt CO2 prisen kan være vanskelig å forutse, siden den varierer mye på politiske signaler. Utfallet av Brexit vil blant annet ha betydning for hvilken retning vi ser på CO2 prisen fremover.

Prisforventningene på strøm for resten av 2019 har falt vesentlig i februar. Selv om været forbedret situasjonen og dermed prisbildet i februar kan vi nok fortsatt forvente forholdsvis høye strømpriser i 2019 sammenlignet med siste 10 år. Fortsatt så er magasinfyllingen noe dårligere enn normalt for årstiden i Norden, mens det er betydelig mindre snø enn normalt i alle regioner. Årets vårsmelting kommer derfor ikke til å fylle opp magasinene like mye som normalt. Omregnet i energi så har vi totalt 12 500 000 000 kWh mindre snø og grunnvann i Norge og Sverige enn normalt nå. Det kreves altså ganske mye nedbør for å bedre vannkraftsituasjonen i Norden for tiden.


Derfor er strømprisen uvanlig høy i år

Strømprisene har vært uvanlig høye det siste halvåret. Mange lurer på hvorfor det ble slik og hva vi kan vente oss utover vinteren. Her er svar på noen av de vanligste spørsmålene.

Hvor mye mer må jeg betale for strømmen i vinter?
Strømprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel på kraftbørsen NordPool. Hittil i år har snittprisen vært ca 50 øre per kilowatime (kWh), mot 32 øre i januar 2018 (ekskl. nettleie og avgifter). En husstand med et årsforbruk på 16.000 kWh må betale rundt 550 kroner mer for strømmen i januar enn samme periode i fjor. Det er litt under 20 kroner per dag. Prisene ser ut til å holde seg høye utover vinteren, men før eller siden vil de falle tilbake til normalen. Vi må ikke glemme at vi har hatt Europas laveste strømpriser i nesten 20 år – og slik vil det fortsette.

Hvorfor er strømmen blitt så mye dyrere?
Norsk kraftproduksjon består av 96 prosent vannkraft, som normalt gir oss god tilgang på ren og rimelig strøm. I fjor hadde vi en rekordtørr sommer og det kom 13 TWh mindre nedbør enn normalt. Det tilsvarer årsforbruket til 800.000 husstander. I tillegg brukte vi mer strøm enn noen gang tidligere. Dessuten økte prisene på fossil kraftproduksjon i Europa. Det er positivt for miljøet at det blir dyrere å slippe ut klimagasser, men det påvirker også norske strømpriser fordi vi er tett koblet sammen med det europeiske kraftmarkedet.

Hvordan blir strømprisene utover vinteren?
Månedskontraktene for mars-april ligger rundt 40 øre/kilowattime på strømbørsen Nasdaq – det vil si at markedets prisforventninger har falt betydelig. Prisene vil påvirkes av blant annet utetemperatur (forbruk), nedbør til magasinene og vindkraftproduksjon de kommende månedene. Vi må tilbake til vinteren 2010-2011 for å finne like høye priser. De siste seks årene har vi hatt lave strømpriser. Dette er uansett innenfor normale variasjoner for et væravhengig kraftsystem.

Hva kan jeg gjøre for å redusere strømregningen?
Om vinteren bruker vi mye strøm til oppvarming. Hvis du har en rentbrennende ovn, kan du spare penger på å fyre med ved. I tillegg er det lurt å senke temperaturen om natten og når du ikke er hjemme – men ikke så lavt at vannrørene fryser. Innføring av smarte strømmålere gir deg bedre oversikt over forbruket og gjør at du for eksempel kan lade elbil  om natten når prisene er lavere. I tillegg bør du sjekke at du har en strømavtale som passer ditt behov og forbruk.

Burde kraftprodusentene spart mer vann i magasinene?
Kraftselskapene reduserte produksjonen med tre TWh (milliarder kilowattimer) i fjor, sammenliknet med 2017. Selskapene disponerer vannet for best mulig å møte etterspørselen gjennom året. Hadde vi visst at det skulle bli en så tørr sommer, ville nok mange holdt igjen mer vann tidligere på året. Men selskapene må forholde seg til de værprognosene som finnes. Dersom de ikke tapper av magasinene, blir det ikke plass til smeltevannet som normalt kommer om våren. Da øker faren for flom i elvene. Lavere produksjon ville dessuten ført til høyere strømpriser forrige vinter.

Skyldes de høye prisene at Norge har eksportert for mye kraft?
Kraften sendes dit hvor etterspørselen er størst. I 2018 eksporterte vi netto ca 30 prosent mindre enn året før, og i januar i år eksporterte vi bare 10 prosent av det som er normalt. I normalår produserer Norge langt mer strøm enn vi bruker selv. Kablene gjør at vi kan handle kraft med våre naboland, og opprettholde en trygg strømforsyning i år med lite nedbør. Uten kablene ville strømprisene i Norge vært to-tre ganger høyere om vinteren, viser beregninger fra NVE.

Er det fare for at vi kan gå tomme for strøm i Norge?
I februar er fyllingsgraden i vannmagasinene våre ca 45 prosent, mens det normale for årstiden er noe høyere. Statnett vurderer kraftsituasjonen som normal over hele landet og det er ikke fare for strømforsyningen. Situasjonen hjelpes av vindkraftproduksjon og mulighet til å importere strøm fra både Sverige, Danmark, Finland og Nederland. Om noen år får vi også kabler til Tyskland og Storbritannia. Myndighetene overvåker kraftsituasjonen løpende.

Betaler vi like mye i avgifter som for strømmen?
Ja, normalt består strømregningen av én tredel strøm, én tredel nettleie og én tredel avgifter til staten. Elavgiften alene utgjør 14 milliarder kroner inkludert moms. Det synes vi er et paradoks, med tanke på at elektrifisering er viktig for å kutte klimagassutslipp, redusere støy og bedre luftkvaliteten i byene. Regjeringen har senket elavgiften noe i 2019, men det er rom for mer. Staten tar inn betydelig mer i økt merverdiavgift fra strømsalg enn den har redusert elavgiften.

Saken er hentet fra EnergiNorge


Høye norske strømpriser

Strømprisene får uvanlig mye oppmerksomhet i norske medier for tiden. Årsaken er den store stigningen vi har sett på strømprisen det siste året. Systempris for januar på Nord Pool ble 52,6 øre per kWh. Hvis vi ser bort fra inflasjonsjustering er dette den nest høyeste januarprisen siden markedet for strøm ble liberalisert i 1992. Bare januar i 2011 har hatt høyere pris med 54,43 øre per kWh. Prisene som det refereres til ovenfor er rene engrospriser for strøm. I tillegg tilkommer påslag til leverandør, merverdiavgift, elavgift og lovpålagte elsertifikater. Nettleie, altså kostnad for transport av strømmen hjem til deg, kommer også i tillegg og representerer et betydelig beløp av totalsummen på strømregningen din.

På den felles nordiske kraftbørsen Nord Pool handles strømmen i euro. Derfor vil den norske kronekursen også ha en betydning for strømprisene norske forbrukere eksponeres for. Den norske kronen er svak for tiden og dette er med på å bidra til rekordpris målt i øre/kWh.

Denne vinteren er fyllingsgraden i norske og svenske vannkraftmagasiner svekket samtidig som det er vesentlig mindre snø i fjellene enn normalt for årstiden, spesielt i Norge. Inngangen til det nye året har gitt mindre nedbør enn normalt og med omkring normale vintertemperaturer har oppvarmingsbehovet bidratt til den sedvanlige høye etterspørselen etter strøm midtvinters. I slike tilfeller blir vi mer påvirket av prisene i resten av Europa siden kraftsystemet vårt gjør at vi har flere perioder med import av kraft fra resten av Europa. Av den totale kabelforbindelsen til utlandet eksporterte Norge strøm 53% av tiden i januar og importerte 47% av tiden. Primært foregår import av strøm til Norge på natten eller når det er stor produksjon av uregulert fornybar energi i Europa.

Prisen på strømmen vi importerer er sterkt farget av produksjonskostnader på kullkraft og gasskraft. Viktige innsatsfaktorer som kull, gass og CO2-kvoter er derfor med på å påvirke norske strømpriser mye for tiden.

Vi forventer høyere strømpriser gjennom hele 2019 enn hva vi har sett på flere år. Den viktigste grunnen er svak magasinfylling og lave snømagasiner. Årets snøsmelting kommer med normal værutvikling til å være vesentlig lavere enn normalt og gi et beskjedent tilskudd til slunkne vannmagasiner i Norge og Sverige. Derfor vil vi fortsatt bli påvirket av høye europeiske strømpriser utover året.

 

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft.

 


GDPR i Modum og Sigdal

I forbindelse med at Midtkraft Strøm har blitt en del av Kraftriket, vil strømkunder i dette området bli oppringt av oss i den nærmeste tiden.

Som de aller fleste har fått med seg har det kommet en ny personvernlov – GDPR. Personvernloven krever at du som kunde må samtykke til at vi kan sende deg informasjon. Vi må selvsagt sørge for at den nye personvernloven er håndhevet, også i Modum og Sigdal.

Vi ringer derfor til våre strømkunder i Modum og Sigdal for å be om kunden sitt samtykke til at vi kan kontakte dem med relevant informasjon til deres kundeforhold hos oss.

På den måten kan vi i fremtiden være tilstede for våre kunder på best mulig måte, og ha mulighet til å informere om nye produkter og tjenester du som strømkunde kan være tjent med.

Kraftrikets personvernpolicy kan du lese mer om ved å klikke her

 


Innføring av Elhub

Elhub er kraftmarkedets nye datahub. Den skal i drift 18. februar 2019. Elhub skal sørge for effektiv utveksling av måleverdier og kundeinformasjon, og gjøre hverdagen din som strømkunde enklere. Her finner du en oversikt over hva innføring av Elhub vil bety for deg som strømkunde, både under og etter lansering.

 

Frysperiode ved lansering av Elhub: 01.02.2019 – 18.02.19:

  • Bytte strømleverandør: Du kan bestille strøm akkurat som før i frysperioden, men oppstart av strømleveransen vil skje etter lansering av Elhub.
  • Flytting: Flytting meldes som vanlig i frysperioden, men vil også blir behandlet først etter at Elhub er lansert.

 

Etter lansering av Elhub 18.02.2019:

  • Flytting: etter innføring av Elhub er det kun strømleverandøren din du skal kontakte ved flytting – ikke netteier.
  • Din kontaktinformasjon: det er strømleverandøren som skal holde kontaktinformasjonen din oppdatert, og sørge for at oppdateringer meldes videre inn i Elhub. Korrekt informasjon går så videre via Elhub til bl.a. nettselskapene. På den måten får du som strømkunde kun èn aktør å forholde deg til.
  • Spørsmål om faktura og forbruk: strømleverandøren blir ditt kontaktpunkt når det gjelder spørsmål om strøm- og nettleieavtale, faktura og forbruk. Netteier kontaktes kun ved spørsmål direkte tilknyttet ditt strømanlegg (nytilknytning/endring av strømanlegg, ved strømbrudd etc.)

 

Hva er Elhub?

Elhub er en nøytral datahub som vil håndtere all måledata og markedsprosesser i det norske kraftmarkedet. Det vil være standardiserte grensesnitt for meldingsutveksling som vil føre til at alle markedsaktører kun trenger å forholde seg til én part. Elhub vil ta imot og prosessere innkommende meldinger, og deretter generere meldinger i retur til innsender og relevante parter. I henhold til en rekke valideringsregler vil derfor markedsaktørene innen kort tid motta informasjon om for eksempel gjennomførte leverandørbytter, endring av grunndata og måleverdier for produksjon og forbruk i Norge.

 

Hvorfor Elhub?

  • Effektiv distribusjon av måleverdier, med høyere kvalitet. Innføringen av Elhub vil bidra til effektiv distribusjon av måleverdier med høy kvalitet og utnyttelse av det teknologiske potensialet som ligger i AMS (Avanserte Måle- og Styringssystemer), både for nettselskap, leverandører og sluttkunder.
  • Effektiv avregning. Elhub beregner underlag for avregning, på ett sted og på samme måte, uavhengig av nettselskap.
  • Effektiv håndtering av markedsprosesser. Det vil være både tids- og kostnadsbesparelser ved at en rekke oppgaver blir sentralisert i huben, som aktørene tidligere har hatt ansvar for. Forretningsprosesser, som for eksempel leverandørbytter, vil bli enklere. Elhub blir blant annet ansvarlig for purringer og oppfølging av prosesser som tidligere har vært utført av hver kraftleverandør. Markedsprosesser vil bli gjennomført raskere og med høyere kvalitet da de i større grad er automatiserte.
  • Lavere terskel for nye aktører. Med Elhub har hver aktør ett grensesnitt å forholde seg til. Tredjeparts-aktører har ett sted å hente data.
  • Økt nøytralitet. Alle aktører blir likebehandlet og har tilgang til data på samme vilkår.
  • Enklere videreutvikling av kraftmarkedet. Endringer gjennomføres ett sted. Elhub er tilrettelagt for en leverandørsentrisk markedsmodell og nordisk harmonisering av sluttbrukermarkedet.
  • Økt personvern og sikkerhet. Elhub har høy innebygget sikkerhet. Alle meldinger er krypterte og tilgang til data er begrenset.

 

Elhub web plugin

For deg som strømkunde vil det bli tilrettelagt en løsning der du selv skal kunne logge inn på Elhub og se dine målerverdier og annen informasjon. Logg inn ved å klikke her

 

For å se dette innholdet er du nødt til å godta informasjonskapsler for følgende kategorier:
preferences, statistics, marketing.

 

Informasjonen er hentet fra https://elhub.no/om-elhub/hva-og-hvorfor/

 

 


Kraftriket blir større

Vi er glade og stolte over at Midtkraft Strøm ble en del av Kraftriket fra 01.01.2019. Kraftriket vil lokalt i dette området få navnet Kraftriket Modum og Sigdal.

Bortsett fra ny logo og profil vil ikke kundene til Midtkraft Strøm merke noe særlig endringer. Konseptet til Kraftriket er å være den lokale strømleverandøren, og vi er så heldige å få med tre dyktige kolleger fra Midtkraft Strøm inn i Kraftriket. Disse har kontoradresse på Øvre Nedmarken i Vikersund som før.

Vårt hovedfokus er å ta vare på de lokale kundene, være tilstede og gi tilbake til lokalsamfunnet i form av sponsing og støtte. Vi skal også sørge for at lokale arbeidsplasser opprettholdes. 

Da ValdresEnergi og Ringerikskraft startet denne reisen sammen for snart to år siden, var målet å fortsatt være den ledende lokale strømleverandøren, men samtidig ekspandere nasjonalt for å ta opp kampen i et hardt konkurranseutsatt marked. Konseptet er utviklet for å knytte til seg samarbeidspartnere i form av andre strømselskaper og på denne måten vokse mot ambisjonen på minst 100.000 strømkunder over hele landet.

Med endrede rammebetingelser, tøffere konkurranse og ny lovgivning, er det ikke lenger nok å selge kun strøm. Vi må evne å utnytte mulighetene som ligger i den teknologiske utviklingen. Sammen med våre nye kolleger, søsterselskap og morselskap jobber vi med utvikling av nye produkter og tjenester som skal være med å gjøre oss til en betydelig aktør i det norske markedet.

Vi skal ta vare på alt det positive som ligger i det å være en lokal strømleverandør, med nærhet til kundene og lokalmiljøet. Vi skal passe godt på integriteten vår og vi skal fortsette å lytte til kundene våre. Vi skal utvikle relevante og attraktive produkter, og vi skal bli best på kundebehandling.

 

Foto: Fotograf Christine Stokkebryn av alle ansatte i Kraftriket på toppen av Vikersundbakken.


Pristrend forventes å fortsette i 2019

2018 var værmessig et begivenhetsrikt år. Allerede i februar bidro stratosfæriske værsystemer til et stabilt langvarig høytrykk over Norden med påfølgende kjølige temperaturer og tørt, vindfattig vær. Høytrykket vedvarte gjennom hele våren og sommeren med lite nedbør, mens temperaturen gjennom våren gikk til å bli mye høyere enn normalt. Sommeren 2018 ble «en av de fineste somrene i manns minne», og juli tangerte historiske rekorder for tørt vær samtidig som temperaturen var flere grader over normalt for måneden. August, september og oktober var de eneste månedene med nedbør over normalen hvor september var en av de våteste noensinne i Norge, og den våteste på 35 år i Norden! Men mot slutten av året gikk været igjen tørrere enn normalt. Totalt for 2018 fikk Norden 87% av normalnedbør, gjennomsnittstemperaturen var 1 grad over normal mens vindkraftproduksjonen var på 87% av det normale.

Værutviklingen bidro til å svekke den hydrologiske balansen i Norden som omfatter magasinfylling, snø i fjellene og grunnvannsnivåer. Som en følge av dette ble nordiske vannkraftprodusenter mer forsiktige med nedtapping av magasiner, og derfor økte prisen på magasinvannsproduksjon.

Øvrige internasjonale energimarkeder bidro i tillegg til været også til å løfte de nordiske prisene på strøm.  I løpet av 2018 steg prisen på kull med ca. 32%, gassprisen med ca. 29% og på CO2-kvoteprisen med ca. 300%!! Kullkraft og gasskraft har altså blitt dyrere både på grunn av råvaren brukt i produksjonen, samt fordi CO2 kvotene produsentene må kjøpe i «miljøskatt» også har blitt svært mye dyrere i løpet av året. Dette har bidratt til å løfte europeiske kraftpriser. Når hydrologisk balanse i Norden er svekket, blir også vi ekstra påvirket av prisene i Europa.

Norske og svenske strømkunder må kjøpe inn elsertifikater som skal bidra til økt utbygging av fornybar energi tilsvarende en viss andel av forbruket sitt. Denne andelen settes av myndighetene og regningen for elsertifikater kommer på strømregningen. Værutviklingen har bidratt til en stor prisøkning på elsertifikater gjennom året, men elsertifikater utgjør fortsatt en forholdsvis liten andel av den totale strømregningen.

Gjennomsnittsprisen for strøm i Norden i 2018 endte opp med å bli nær 50% høyere enn prisen 2017, og ble den høyeste årsprisen vi har observert siden 2011. Vinteren og våren 2019 ligger an til å få priser som er høyere enn det vi har observert de siste årene. Ofte ser vi at været på denne årstiden etablerer seg i form av mer langvarige trender som gjerne enten er våte og milde, eller kalde og tørre (slik som 2018). Vi har per nå ingen klare holdepunkter for å spå en tydelig værtrend for kommende vinter, men en eventuell langvarig værtrend vil ha stor betydning for strømprisen.

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft.