Regjeringen vil bevilge 3 milliarder til å hjelpe næringslivet i strømkrisen – støttepakken skal trygge arbeidsplasser og forsterke energiomstillingen.

 

Regjeringen har lagt frem forslag til en støttepakke for næringslivet. Pakken inneholder blant annet lånegarantier og en ny energitilskuddsordning for næringslivet som skal hjelpe de mest utsatte bedriftene i en overgangsperiode. Ordningene antas å ville kunne hjelpe om lag 20 000 bedrifter i områder med spesielt høye strømpriser. Regjeringen jobber videre med detaljene i ordningene, herunder nødvendige avgrensninger og vilkår, og vil innen kort tid komme med en sak til Stortinget med ytterligere detaljer rundt pakken med tiltak.

 

Hvem gjelder støttepakken for?

I utgangspunktet gjelder støttepakken for alle bedrifter og organisasjoner som er registrert med et organisasjonsnummer. Unntaket fra ordningen er Petroleumsutvinning og kraftintensiv virksomhet (bedrifter med strømforbruk som overstiger 100 GWh/år), som vil ikke kunne få tilskudd under ordningen. Det samme gjelder bedrifter som mottar tilskudd fra andre strømstøtteordninger.

 

Her er tiltakene som skal hjelpe næringslivet:

 

1) Energitilskuddsordning

Det etableres en ny søknadsbasert rammestyrt ordning administrert av Enova for spesielt utsatte bedrifter. Tilskudd beregnes utfra en modell med to støttetrinn.

 

Disse bedriftene kan motta tilskudd
Bedrifter/organisasjoner med et registrert organisasjonsnummer, og som har minst 3 % strømintensitet første halvår 2022, kvalifiserer til å motta tilskudd. Strømintensitet måles som faktiske strømkostnader som andel av omsetning i perioden.

 

• Støttetrinn 1: dersom din bedrift har mer enn 3 % strømintensitet og legger energikartlegging ved søknaden, kan bedriften søke om og motta tilskudd på støttetrinn 1. Dette støttetrinnet gir kompensasjon/støtte for inntil 25 % av differansen mellom faktisk pris og 70 øre per kWh.
• Støttetrinn 2: dersom din bedrift oppfyller kriteriene i støttetrinn 1 og i tillegg gjennomfører energitiltak som er relatert til virksomheten og som inngår i energikartleggingen, kvalifiserer bedriften til støttetrinn 2. Dette støttetrinnet gir kompensasjon/støtte for inntil 45 % av differansen mellom faktisk pris og 70 øre per kWh.
• Tilskudd: Bedriften kan i tillegg få tilskudd på inntil 50 % av investeringskostnaden knyttet til energitiltak som beskrevet i støttetrinn 2.

 

Når trer ordningen i kraft?

Strømkomponenten av ordningen vil beregnes basert på kostnader for 1. oktober til og med 31. desember 2022, og ordningen vil åpne for søknader i løpet av november. Bedrifter som får tilskudd under ordningen kan ikke betale utbytte i 2023.

 

Makstak for støtte
Makstak for støtte gjennom trinn 1 og 2 til hver bedrift under ordningen er på 3,5 mill. kroner. Dette makstaket gjelder uavhengig av hvilket støttetrinn bedriften kvalifiserer til. Det er et mål at en betydelig andel av samlet støtte og disponibel bevilgning går til investeringer i energitiltak.

 

Eksempler på utregning av støtteordningen:

 

Bedriftseksempel A: slakter i Agder
Bedriften har i støtteperioden et strømforbruk på 400 000 kWh og en strømkostnad på 1 672 000 kroner*. Bedriften velger å gjennomføre energikartlegging og samtidig investere i energigjenvinning som kan spare 67 000 kWh årlig. Energitiltaket koster 400 000 kroner. Strømforbruket utløser inntil 626 400 kroner i energitilskudd II (45 %), i tillegg til at bedriften får dekket inntil 50 % av investeringskostnaden som betyr et tilskudd på inntil 200 000 kroner. I sum mottar bedriften i dette eksemplet inntil 826 400 kroner i tilskudd fra ordningen. Enøktiltaket vil i tillegg kunne spare bedriften for 280 060 kroner per år*.

 

Bedriftseksempel B: glassblåser i Vestland
Bedriften har i støtteperioden et strømforbruk på 30 000 kWh og en strømkostnad på 125 400 kroner*. Bedriften velger å gjennomføre energikartlegging. Strømforbruket utløser inntil 26 100 kroner i energitilskudd I (25 %).

 

Bedriftseksempel C: industribedrift i Innlandet
Bedriften har i støtteperioden et strømforbruk på 1 500 000 kWh og en strømkostnad på 6 270 000 kroner*. Bedriften velger å gjennomføre energikartlegging og samtidig investere i tiltak for spillvarme og isolering av rør som kan spare 340 000 kWh årlig. Energitiltaket koster 900 000 kroner. Strømforbruket utløser inntil 2 349 000 kroner i energitilskudd II (45 %), i tillegg til at bedriften får dekket inntil 50 % av investeringskostnaden som betyr et tilskudd på inntil 450 000 kroner. I sum mottar bedriften i dette eksemplet inntil 2 799 000 kroner i tilskudd fra ordningen. Enøktiltaket vil i tillegg kunne spare bedriften for 1 480 200 kroner per år*.

 

*Eksemplene er beregnet utfra en gjennomsnittlig strømpris på 4,18 kr/kWh. Det tas forbehold om at det gjenstår arbeid med avgrensninger og vilkår, slik at den endelige ordningen kan avvike fra beregningene i disse eksemplene.

 

2) Forbedre tilgangen på fastprisavtaler

Finansdepartementet har i høst hatt på høring et forslag om et nytt kontraktsunntak i grunnrenteskatten knyttet til fastprisavtaler for strøm. I forslaget er det lagt til grunn at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler til sluttbrukerne med et maksimalt prispåslag på 0,5 øre på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene, og at det skal tilbys priser for perioder på henholdsvis 3, 5 og 7 år. Regjeringen vil fremme forslaget om et nytt kontraktsunntak knyttet til slike fastprisavtaler til Stortinget i løpet av høstsesjonen 2022 og innføring fra 1. januar 2023. Strømleverandørene er helt avhengig av ordningene mot produsentene for å kunne tilby fastprisavtaler fra nyttår 2023.

 

3) Lånegarantiordning for å sikre likviditet

Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av at de har fått en ekstraordinær økning i strømutgiftene. Ordningen vil forvaltes av Eksfin. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 pst. strømintensitet i første halvår 2022. Den øvre grensen for lånebeløp er satt til 50 millioner kroner per foretak/konsern.

 

Lånegarantiordningen innrettes i tråd med EUs midlertidige statsstøtteregelverk i forbindelse med Ukraina-krisen. Ordningen vil ha en varighet til våren 2023, med forbehold om forlengelse av det nevnte midlertidige støtteregelverket

 

Mer fornybar energi

Regjeringen vil også få fortgang i utbyggingen av fornybar kraft. Både vindkraft, solenergi, oppgradering av eksisterende vannkraftverk og ikke minst raskere utbygging av kraftnettet er noe av det regjeringen jobber med.

 

Oppfordrer til å reforhandle avtaler

Næringsministeren har i dag sendt ut et brev til alle landets offentlige innkjøpere der det oppfordres til balanserte kontrakter og til å være imøtekommende med bedrifter som ønsker å reforhandle sine eksisterende avtaler.

 

 

Kraftriket er en samfunnsbevisst- og en samfunnsansvarlig strømleverandør. Vi er oppmerksomme på at vår virksomhet etterlater et fotavtrykk. Både kundeverdier og positive ringvirkninger, men også noe negativ påvirkning på miljøet.

Vi tar ansvar for å redusere vårt negative fotavtrykk til et minimum, gjennom å stille krav til oss selv og våre leverandører. Et miljøledelsessystem som Miljøfyrtårn er essensielt for å kunne jobbe strukturert og målrettet, med tiltak for å kontinuerlig forbedre våre miljøprestasjoner. Vi er veldig glade for at vi er sertifisert som Miljøfyrtårn!

 

Hva betyr det å være sertifisert som Miljøfyrtårn?

Ved å være sertifisert så stiller det krav til hvordan vi utvikler og forbedrer våre miljøprestasjoner. Miljøledelsessystemet bidrar til å skape bedre innsikt og strukturert oppfølging. En annen positiv effekt er at ordningen i tillegg til å bevisstgjøre Kraftriket, også bevisstgjør våre ansatte, som kan være med å bidra til å forbedre eget fotavtrykk utenfor jobb.

Kraftriket vil ved bruk av Miljøfyrtårn som et miljøledelesesystemgjennomføre effektive og lønnsomme miljøforbedringer innen områder som arbeidsmiljø, avfallshåndtering, energibruk, innkjøp og transport, hvor også matsvinn og plast er inkludert.

 

Bærekraft og det grønne skifte

Kraftriket skal være en strømleverandør som oppleves relevant og attraktivt i det grønne skifte. I tillegg til å levere fornybar energi har Kraftriket løsninger som bidrar til å;

• forbruke strøm mer effektivt
• øke fornybar energiproduksjon
• tilrettelegge for elektrisk mobilitet
• skape bolyst og livskraftige lokalsamfunn

Dette velger vi å gjøre fordi vi bryr oss om- og ønsker å bidra til å ta vare på våre samfunn der vi bor.

 

Omstilling og utvikling av nye løsninger

Ørjan Bøyum, daglig leder for i Kraftriket, forteller at det grønne skiftet i stor grad handler om at verdenssamfunnet må omstille seg til en fremtid uten utslipp av skadelige klimagasser. – Da må vi alle omstille oss til at vekst og utvikling skjer innenfor naturens tålegrenser, sier en engasjert Bøyum, og forteller videre at Kraftriket har en overordnet strategi om å skape verdier for sine kunder og eiere, med minst mulig miljøpåvirkning.

Ørjan Bøyum, daglig leder i Kraftriket.

Kraftriket skal bidra med energiløsninger som bidrar til å nå målet om at Norge blir et lavutslippsland innen 2050. Gjennom samarbeid med andre aktører skal vi utvikle løsninger som bidrar til å at våre kunder forbruker fornybar energi mer effektivt, får mulighet til å produsere fornybar energi i eget hus og vi skal tilrettelegge for elektrisk mobilitet. Fremtiden er elektrisk – og Kraftriket skal være en del av løsningen på våre felles utfordringer, sier Ørjan Bøyum.

 

FN bærekraftsmål

Miljøfyrtårn som et miljøledelsessystem gir oss gode forutsetninger for å bidra til flere av bærekraftsmålene FN har utarbeidet. Kriteriene i ordningen påvirker faktisk direkte mot hele åtte av sytten bærekraftsmål. Systemet vil bidra til at vi kan jobbe mot og forbedre miljøprestasjonene – direkte mot oss selv og gjennom våre løsninger som tilbys våre kunder. Miljøfyrtårn hjelper oss til å redusere vår egne skygge som vi legger igjen etter oss. Vi skal tilby løsninger som kaster lys til våre kunder som reduserer deres skygge.

 

«Fremtiden er elektrisk – og Kraftriket skal være en del av løsningen på våre felles utfordringer. Vi tar ansvar for vårt etterlatte fotavtrykk, og miljøledelsessystemet Miljøfyrtårn vil bidra til at vi forbedrer vår egen miljøprestasjon».

I mai var gjennomsnittsprisen for Sør-Norge rundt 165 øre/kWh. Støtte til strømregningen blir rundt 95 øre/kWh, og beløpet du har krav på trekkes automatisk fra på nettleien – uansett hvilken strømavtale du har. Strømstøtte for mai ser du på strømregningen som sendes ut rundt den 10. juni.

Støttesatser for mai

I tabellen under ser du støttesatsene for mai. Du finner eksempel på utregning under tabellen. Er du usikker på hvilket prisområde du tilhører? Sjekk kartet helt nederst i artikkelen!

Prisområde	Gjennomsnittspris	Støttesats
NO1 (Oslo)	164,97 øre/kWh	94,97 øre/kWh
NO2 (Kristiansand)	165,32 øre/kWh	95,32 øre/kWh
NO5 (Bergen)	165,02 øre/kWh	95,02 øre/kWh
NO3 (Trondheim)	15,76 øre/kWh	0 øre/kWh
NO4 (Tromsø) m/ mva	11,25 øre/kWh	0 øre/kWh
NO4 (Tromsø) u/ mva	11,25 øre/kWh	0 øre/kWh

Tallene er hentet fra NVE og vi forbeholder oss mot evt. feil.

Slik regner du ut din strømstøtte for mai

Du kan enkelt regne ut din strømstøtte. Dette gjør du ved å ta ditt strømforbruk for mai (antall kWh) og gange/multiplisere med støttesats som oppgitt i tabellen over.

• Her ser du et eksempel på utregning for en bolig i Oslo (NO1) som har et strømforbruk på 3000 kWh i mai: 3000 x 0,9497 = 2849,1. Obs! Pass på å gjøre om støttesats fra øre til kroner når du skal regne ut din støtte (94,97=0,9497).

NB! Ditt strømforbruk i kWh for mai finner du ved å logge inn i Kraftriket-appen.

 

Staten dekker 80 prosent

Kundegruppene som er nevnt under, i områder med gjennomsnittlig spotpris som er mer enn 70 øre (ekskl. mva.) i løpet av en måned, har rett på strømstøtte – uansett hvilken strømavtale de har. En pris på 70 øre uten moms tilsvarer 87,50 øre med moms. Staten skal dekke 80 prosent av strømutgiftene over 70 øre/kWh.  På regjeringen sine nettsider kan du se en samlet oversikt over alle tiltak for strømstøtte.

 

Får støtten utbetalt på strømfaktura

• Husholdningskunder
  Alle husholdningskunder har rett på strømstøtte og vil finne støttebeløpet på sin strøm/nettleiefaktura. Har du for eksempel to boliger, får du kompensasjon for begge dersom begge er registrert som privat/husholdning.
• Borettslag med felles strømmåler
  Borettslag med felles strømmåler har rett på strømstøtte og vil finne støttebeløpet på sin strøm/nettleiefaktura. Styrene i boligselskapene plikter å kontrollere og rapportere for å sikre riktig utbetaling. Se mer informasjon ved å klikke her.

 

Får støtten utbetalt på andre måter

• Idrettslag og frivillige organisasjoner
  Har rett på strømstøtte, men må søke kommunen om støtte. Det er kommunene som skal forvalte ordningen for denne gruppen og strømstøtten blir derfor ikke synliggjort på strømregningen.
• Jordbruks- og veksthusnæringen
  Ordningen vil innrettes etter samme modell som for husholdninger, men det er  Landbruksdirektoratet som forvalter ordningen. Det betyr at strømstøtten ikke blir synliggjort på strømregningen. Klikk her for å lese mer om støtteordningen til jordbruks- og veksthusnæringen.

NB! Hytter og fritidsboliger omfattes ikke av støtteordningen.

Det er nettselskapene som har ansvaret for å gjennomføre ordningen. Beløpet du får i støtte vil derfor bli trukket fra den månedlige regningen for nettleie. Dersom summen overstiger den månedlige nettleien, blir beløpet utbetalt til din bankkonto eller trukket fra strømregningen.

De fleste kunder i Kraftriket har strøm og nettleie på samme faktura. Det betyr at fratrekket kommer på strømregningen som du får fra oss, men det er nettselskapet som sørger for at kompensasjonen blir riktig.

Har du spørsmål om strømstøtteordningen, må du kontakte ditt lokale nettselskap. Her finner du kontaktinformasjon til de ulike nettselskapene som Kraftriket har avtale om «alt på en faktura» med.

 

Prisområder i Norge: