Regjeringen vil bevilge 3 milliarder til å hjelpe næringslivet i strømkrisen – støttepakken skal trygge arbeidsplasser og forsterke energiomstillingen.
Regjeringen har lagt frem forslag til en støttepakke for næringslivet. Pakken inneholder blant annet lånegarantier og en ny energitilskuddsordning for næringslivet som skal hjelpe de mest utsatte bedriftene i en overgangsperiode. Ordningene antas å ville kunne hjelpe om lag 20 000 bedrifter i områder med spesielt høye strømpriser. Regjeringen jobber videre med detaljene i ordningene, herunder nødvendige avgrensninger og vilkår, og vil innen kort tid komme med en sak til Stortinget med ytterligere detaljer rundt pakken med tiltak.
Hvem gjelder støttepakken for?
I utgangspunktet gjelder støttepakken for alle bedrifter og organisasjoner som er registrert med et organisasjonsnummer. Unntaket fra ordningen er Petroleumsutvinning og kraftintensiv virksomhet (bedrifter med strømforbruk som overstiger 100 GWh/år), som vil ikke kunne få tilskudd under ordningen. Det samme gjelder bedrifter som mottar tilskudd fra andre strømstøtteordninger.
Her er tiltakene som skal hjelpe næringslivet:
1) Energitilskuddsordning
Det etableres en ny søknadsbasert rammestyrt ordning administrert av Enova for spesielt utsatte bedrifter. Tilskudd beregnes utfra en modell med to støttetrinn.
Disse bedriftene kan motta tilskudd
Bedrifter/organisasjoner med et registrert organisasjonsnummer, og som har minst 3 % strømintensitet første halvår 2022, kvalifiserer til å motta tilskudd. Strømintensitet måles som faktiske strømkostnader som andel av omsetning i perioden.
- Støttetrinn 1: dersom din bedrift har mer enn 3 % strømintensitet og legger energikartlegging ved søknaden, kan bedriften søke om og motta tilskudd på støttetrinn 1. Dette støttetrinnet gir kompensasjon/støtte for inntil 25 % av differansen mellom faktisk pris og 70 øre per kWh.
- Støttetrinn 2: dersom din bedrift oppfyller kriteriene i støttetrinn 1 og i tillegg gjennomfører energitiltak som er relatert til virksomheten og som inngår i energikartleggingen, kvalifiserer bedriften til støttetrinn 2. Dette støttetrinnet gir kompensasjon/støtte for inntil 45 % av differansen mellom faktisk pris og 70 øre per kWh.
- Tilskudd: Bedriften kan i tillegg få tilskudd på inntil 50 % av investeringskostnaden knyttet til energitiltak som beskrevet i støttetrinn 2.
Når trer ordningen i kraft?
Strømkomponenten av ordningen vil beregnes basert på kostnader for 1. oktober til og med 31. desember 2022, og ordningen vil åpne for søknader i løpet av november. Bedrifter som får tilskudd under ordningen kan ikke betale utbytte i 2023.
Makstak for støtte
Makstak for støtte gjennom trinn 1 og 2 til hver bedrift under ordningen er på 3,5 mill. kroner. Dette makstaket gjelder uavhengig av hvilket støttetrinn bedriften kvalifiserer til. Det er et mål at en betydelig andel av samlet støtte og disponibel bevilgning går til investeringer i energitiltak.
Eksempler på utregning av støtteordningen:
Bedriftseksempel A: slakter i Agder
Bedriften har i støtteperioden et strømforbruk på 400 000 kWh og en strømkostnad på 1 672 000 kroner*. Bedriften velger å gjennomføre energikartlegging og samtidig investere i energigjenvinning som kan spare 67 000 kWh årlig. Energitiltaket koster 400 000 kroner. Strømforbruket utløser inntil 626 400 kroner i energitilskudd II (45 %), i tillegg til at bedriften får dekket inntil 50 % av investeringskostnaden som betyr et tilskudd på inntil 200 000 kroner. I sum mottar bedriften i dette eksemplet inntil 826 400 kroner i tilskudd fra ordningen. Enøktiltaket vil i tillegg kunne spare bedriften for 280 060 kroner per år*.
Bedriftseksempel B: glassblåser i Vestland
Bedriften har i støtteperioden et strømforbruk på 30 000 kWh og en strømkostnad på 125 400 kroner*. Bedriften velger å gjennomføre energikartlegging. Strømforbruket utløser inntil 26 100 kroner i energitilskudd I (25 %).
Bedriftseksempel C: industribedrift i Innlandet
Bedriften har i støtteperioden et strømforbruk på 1 500 000 kWh og en strømkostnad på 6 270 000 kroner*. Bedriften velger å gjennomføre energikartlegging og samtidig investere i tiltak for spillvarme og isolering av rør som kan spare 340 000 kWh årlig. Energitiltaket koster 900 000 kroner. Strømforbruket utløser inntil 2 349 000 kroner i energitilskudd II (45 %), i tillegg til at bedriften får dekket inntil 50 % av investeringskostnaden som betyr et tilskudd på inntil 450 000 kroner. I sum mottar bedriften i dette eksemplet inntil 2 799 000 kroner i tilskudd fra ordningen. Enøktiltaket vil i tillegg kunne spare bedriften for 1 480 200 kroner per år*.
*Eksemplene er beregnet utfra en gjennomsnittlig strømpris på 4,18 kr/kWh. Det tas forbehold om at det gjenstår arbeid med avgrensninger og vilkår, slik at den endelige ordningen kan avvike fra beregningene i disse eksemplene.
2) Forbedre tilgangen på fastprisavtaler
Finansdepartementet har i høst hatt på høring et forslag om et nytt kontraktsunntak i grunnrenteskatten knyttet til fastprisavtaler for strøm. I forslaget er det lagt til grunn at strømleverandørene skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler til sluttbrukerne med et maksimalt prispåslag på 0,5 øre på den fastprisen leverandørene betaler til kraftprodusentene, og at det skal tilbys priser for perioder på henholdsvis 3, 5 og 7 år. Regjeringen vil fremme forslaget om et nytt kontraktsunntak knyttet til slike fastprisavtaler til Stortinget i løpet av høstsesjonen 2022 og innføring fra 1. januar 2023. Strømleverandørene er helt avhengig av ordningene mot produsentene for å kunne tilby fastprisavtaler fra nyttår 2023.
3) Lånegarantiordning for å sikre likviditet
Lånegarantiordningen innebærer at staten garanterer for 90 prosent av beløpet i nye banklån til bedrifter som står overfor en akutt likviditetsmangel som følge av at de har fått en ekstraordinær økning i strømutgiftene. Ordningen vil forvaltes av Eksfin. Ordningen avgrenses til bedrifter med minst 3 pst. strømintensitet i første halvår 2022. Den øvre grensen for lånebeløp er satt til 50 millioner kroner per foretak/konsern.
Lånegarantiordningen innrettes i tråd med EUs midlertidige statsstøtteregelverk i forbindelse med Ukraina-krisen. Ordningen vil ha en varighet til våren 2023, med forbehold om forlengelse av det nevnte midlertidige støtteregelverket
Mer fornybar energi
Regjeringen vil også få fortgang i utbyggingen av fornybar kraft. Både vindkraft, solenergi, oppgradering av eksisterende vannkraftverk og ikke minst raskere utbygging av kraftnettet er noe av det regjeringen jobber med.
Oppfordrer til å reforhandle avtaler
Næringsministeren har i dag sendt ut et brev til alle landets offentlige innkjøpere der det oppfordres til balanserte kontrakter og til å være imøtekommende med bedrifter som ønsker å reforhandle sine eksisterende avtaler.