7 måter å spare strøm på sommeren

Strømprisene er heldigvis som regel lavere, men de fleste forventer høyt strømforbruk også om sommeren – så her kan det være penger å spare. Vi skrur opp klimaanlegget for å kjøle oss ned. Barna er hjemme fra skolen og tilbringer hele dagen med sin elektronikk – og når du endelig overbeviser dem om å leke ute, kan du vaske ekstra masse badedrakter, badehåndklær og gjørmete klær. Men med litt forberedelser kan du holde energiforbruket lavt og kutte ned på regningen. Nedenfor finner du 7 tips som hjelper deg med å bruke mindre strøm om sommeren:

 

1. Vær smart med termostaten
Det føles bra å ha kjølig temperatur hjemme etter å ha kommet hjem fra en treningsøkt eller bare en varm sommerdag. Men det vil sannsynligvis ikke føles så godt senere når du mottar strømregningen.

Når du er borte fra hjemmet, sett temperaturen enda høyere eller, hvis det ikke er for varmt, slår du Aircondition helt av, slik at du ikke kaster bort strøm på et tomt hus. Hvis du installerer en smart eller programmerbar termostat, trenger du ikke å endre temperaturen manuelt hver gang. Disse termostatene vil automatisk justere klimakontroll mens du er borte.

 

2. Bruk Vifter
En annen enkel måte å kutte ned på kjølingskostnadene er å bruke vifter. Selv om du ikke har en, er bærbare vifter billig og lett tilgjengelig. En god vifte kan senke temperaturen med opp til 5 grader.

 

3. Hold solen ute og den friske luften inne
Sommersolen er flott for soling, for humøret, og for strender, piknik og solnedganger. Men det er ikke så bra hvis du vil holde huset ditt kjølig. Sollys som kommer gjennom vinduene dine og vil varme opp hjemmet ditt, noe som får deg til å bruke air condition mer. Bruk persienner i de varmeste delene av dagen, spesielt hvis vinduene vender mot sør. Du kan åpne vinduene dine igjen om natten når det blir kjøligere – dette vil tillate deg å slå av klimaanlegget ditt. Ikke glem å lukke dem igjen om morgenen.

 

4. Vurder LED-belysning
Etter at du har blokkert solen, kan du finne deg selv å slå på mer lys enn du vanligvis gjør. Vær forsiktig med hvilke lys du velger, glødepærer omdanner 90% av energien de bruker til varme. Vurder å bytte ut glødelampene med LED-pærer, som opererer med lavere effekt og produserer kun halvparten så mye varme. LED-pærer bruker også 75% mindre energi og kan brukes 50 ganger lengre enn tradisjonelle pærer, som sparer penger på strøm og erstatningskostnader.

 

5. Bruk grillen
Å prøve å lage mat i et varmt, dampende kjøkken kan være uutholdelig, spesielt når det er varmt og dampende også ute. Kjøkkenet er fullt av varmeproduserende apparater: ovner kan øke kjøkkenets temperatur opp til 10º. For å spare deg for svetten (og de høyere strømregningene), prøv å bruke mikrobølgeovnen når det er mulig, siden det bruker bare en tredjedel av energien som en ovn gjør og produserer bare en brøkdel av varmen. En annen fin måte å ta varmen ut av kjøkkenet er å lage mat utendørs. Legg noen burgere på grillen – ingenting er som skikkelig grillmat på en varm sommerdag. Du kan nyte det gode været mens du unngår å heve temperaturen i hjemmet ditt.

 

6. Vask med kaldt eller varmt vann
Unngå å bruke varmt vann når det er mulig. Siden 90% av energien som brukes av vaskemaskinen går mot oppvarming av vannet, vil vask av klær i kaldt vann spare deg for en enorm mengde strøm. Når du er ferdig, bruk det varme været og tørk klærne dine ute i stedet for å sette dem gjennom tørketrommelen. Du vil både spare energi og unngå å øke temperaturen med varmegenererende apparater.

(NB! Den samme logikken gjelder også for oppvask. Bruk kaldt vann og la dem lufttørke i stedet for å kjøre dem gjennom tørkesyklusen.)

 

7. Hold styr på din elektronikk
Når du plasserer varmegenererende enheter som lamper eller TVer i nærheten av termostater for klimaanlegg, kan du lure dem til å tro at rommet er varmere enn det egentlig er. Termostaten din vil føle varmen fra disse enhetene og bruke ekstra energi til å kjøle ned huset. Vær oppmerksom på hvor dine termostater er, og prøv å holde elektronikken vekk fra dem. Enheter som datamaskiner, stereoanlegg og fjernsyn varmer også opp huset ditt, så sørg for at de er slått av når de ikke blir brukt.

 

Saken er hentet fra Forbrukeretaten


Seks tips for en vellykket elbilferie

Skal du på elbilferie i sommer? Det er du ikke alene om. Hele 1 av 3 tar med seg elbilen på ferie, ifølge Norsk Elbilforening sin årlige undersøkelse blant elbilister.

Flere elbiler med økt rekkevidde og hurtigladere som sakte, men sikkert kommer på hovedveinettet, gir elbilferien nye muligheter.

– Med elbil er det enkelt å gjøre to ting samtidig. Lading lar seg lett kombinere med en matpause eller shopping. Er du er helt fersk elbilist, er det lurt å trene litt på å lade i nærheten av der du bor før du reiser på ferie, råder Norsk Elbilforening.

I tillegg til selvsagt å starte ferien med fulladet bil finner du her seks tips for en vellykket elbilferie:

1. Planlegg ruta
Du sparer tid og unngår stress om du planlegger reiseruta godt. Sjekk at det finnes lademuligheter langs reiseruta. Med Elbilforeningens ladeapp kan du både planlegge ruta og få forslag til ladestopp underveis, basert på hvilken elbil du kjører.

2. Gjør unna ladingen underveis
Planlegg flere ladestopp underveis. Da unngår du forsinkelser dersom det er ladekø eller et ladepunkt ikke fungerer.

3. Bidra til å redusere hurtigladekøen
Avslutt ladingen når du har nådd 80 prosent. De færreste har behov for å fullade batteriet de siste prosentene. Det tar lang tid, er dyrt – og vil fort skape unødige køer og frustrasjoner.

4. Overnatt et sted hvor du har tilgang til lading
Det kan være langt mellom hurtigladerne utenfor hovedveinettet. Derfor er det lurt å sjekke om du kan lade bilen der du overnatter. Husk også at lading ofte tilbys ved for eksempel kjøpesentre, museer og fornøyelsesparker.

5. Ha med deg egen ladekabel
På hurtigladestasjonene sitter kabelen fast i laderen, som på en bensinpumpe. Det er likevel lurt å ha med seg ladekabel til ladepunkter hvor ladingen går saktere, som ved nattlading. Ta med deg både en såkalt Type 2 kabel, og en kabel med vanlig stikkontakt i bagasjerommet.

6. Vær beredt!
Du må aktivere laderen og betale for tiden du lader, uavhengig av hvor du stopper. Ladeoperatørene har ulike løsninger for betaling, og her er det fort gjort å miste oversikten. Bruker du Elbilforeningens ladebrikke får du tilgang til ladestasjoner i hele Norge, og slipper flere brikker og ytterligere telefon-apper. Det gjør ladingen enklere.

Skal du på ferie i utlandet kan det være nyttig å vite hvordan operatører utenfor Norge fungerer. Oversikt over dette, i tillegg til andre tips til elbilferie i utlandet, finner du her.

 

Saken er hentet fra Norsk Elbilforening


Betydelig styrket hydrologisk balanse og fallende priser

Den hydrologiske balansen i Norden var ved utgangen av mai i underskudd på -5,4 TWh. Ved inngangen til måneden var underskuddet på -13,4 TWh.

I mai kom det mer nedbør enn normalt, 119% for Norge og 174% for Sverige. Temperaturene var i underkant av normalt for begge land (0,3 grader lavere enn normalt). I sum gav dette tilsig på 94% av normalen. Snøsmeltingen i lavere områder kom i stor grad i april. Det betyr at smeltingen i sum har vært mindre enn normalt og konsentrert til over 1000m. Starten av juni har vært mild og nedbørsrik, men normalisering i varslene videre.

Kullpriser og CO2-priser danner grunnlaget for kullkraftprisen. CO2-prisen har vært nokså stabil mellom 24 og 25 €/tonn. Kullprisen har falt betydelig gjennom måneden. De nærmeste kvartalene har falt mellom 10 og 15%. Med en sterkere hydrologi og fallende kull- og CO2-priser har sannsynligheten økt for lavere priser utover sommeren og høsten.

Systemprisen på Nord Pool falt marginalt i mai til 38,07 €/MWh, men betydelig fallende mot slutten av måneden. Områdeprisene varierte betydelig mer enn måneden før, og var 3 – 4€ under i Sverige og marginalt over systempris i Norge. Med sterkt stigende hydbal og varmere vær kan vi forvente fortsatt fall i systemprisen gjennom juni.

Tilgjengelighet på kjernekraften har vært på ca. 80% gjennom mai. To reaktorer gikk ut tidlig i måneden og tilsvarende volum kom inn siste dagene av måneden. Vi forventer høy produksjon gjennom juni og juli med opp mot 95 – 100% av max kapasitet.

Prisene har falt gjennom måneden på grunn av bedre hydrologi og lavere priser på kull og CO2. Våre forventninger tilsier at med normal utvikling fremover kan vi forvente stigende priser. Men utfallsrommet på nedsiden har økt betydelig på grunn av forbedret ressurssituasjon.

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft.


Alt du trenger å vite om lading hjemme

Det er to måter å lade elbilen på hjemme, med hjemmeladeboks eller ved å bruke vanlig stikkontakt. Lader du med vanlig stikkontakt er det noen forholdsregler du må følge. Lading via ladeboks er en sikrere, raskere og enklere måte å lade elbilen på hjemme.

 

Lading med hjemmelader;

Elbilforeningen anbefaler at du installerer en hjemmeladeboks (også kalt «hjemmelader») der du lader til vanlig. Med en ladeboks vil du nemlig lade både sikrere og  raskere enn hvis du lader med vanlig stikkontakt. Det er fordi ladebokser er laget spesielt for elbil.

Når vi lader fra en ladeboks bruker vi en spesiell elbilkabel som er laget for å tåle høy belastning over tid. Det finnes ladebokser med eller uten fastmontert kabel. Det er ingen fasit på hva som er best, men med en ladeboks med avtakbar kabel kan også andre elbiler bruke ladeboksen, og du kan ta med deg ladekabelen ved behov. Ladekabelen har typisk et Type 2 støpsel som passer inn i ladeboksen i den ene enden og støpsel som passer bilen i andre enden.

Se våre hjemmeladere ved å klikke her.

Hva slags hjemmeladebokser finnes der ute, og hva passer best for meg?

Vi har i hovedsak to typer ladebokser, smarte ladebokser og enkle ladebokser. En smart ladeboks har tilleggsfunksjoner som gjør ladingen både enklere og raskere, ved at man har mulighet for effektstyring og tidsstyring.

En enkel ladeboks har i motsetning til de smarte boksene ingen spesielle funksjoner, utover å tilføre strøm til bilen din. Vi kan egentlig se på de enkle ladeboksene som en litt mer avansert og tryggere versjon av den tradisjonelle stikkontakten. Mange velger å kjøpe de enkle ladeboksene og er godt fornøyd med det. I fremtiden vil det imidlertid kunne være lurt med en smart ladeboks som til enhver tid lar deg bestemme hvor mye effekt elbilen din skal få og når det vil være mest hensiktsmessig å lade elbilen, både for sikringsskapet, strømnettet og for lommeboka.

Hva er egentlig en smart ladeboks?

En smart ladeboks lar deg i hovedsak gjøre to ting: «effektstyring» og «tidsstyring»Effektstyring lar oss jevne ut toppene i strømforbruket vårt. En typisk «topp» vil være på ettermiddagen når vi kommer hjem fra jobb, setter elbilen på lading og middagen i ovnen. Altså i perioder hvor vi bruker mye strøm samtidig. Med effektstyring styrer vi bruken av strøm i boligen og utjevner de store toppene i strømforbruket vårt.

Tidsstyring lar oss bestemme når ladingen skal startes og/eller avsluttes. Vi utsetter gjerne ladingen til det mest hensiktsmessige tidspunktet på døgnet, slik at vi kan lade elbilen raskere og til en rimeligere pris. Dette er gjerne om natten, da det generelt er lite strømaktivitet i boligen og som dermed lar elbilen lade i fred.

Måten vi måler og betaler for strøm på er i endring. De nye smarte strømmålerne (AMS) som har blitt installert i de fleste hjem, gir nye muligheter for å tilpasse strømforbruket sitt slik at man kan få lavere strømregning (og på sikt nettleie). Den viktigste grunnen til å velge en smart ladeboks er å sikre at man kan bruke nye tjenester som utnytter disse mulighetene.

Ladeffekt: Hvor fort skal det gå?

Når vi lader elbilen med en hjemmeladeboks er det blant annet bilen som bestemmer hvor raskt ladingen skal gå. Ladeboksen vil ha en viss mengde strøm å tilby, og så er det bilen som bestemmer hvor mye strøm den kan ta til seg. Jo høyere effekt (kW), desto raskere lader du opp bilen. Hvor fort bilen faktisk lades opp kommer helt an på hvilken elbil du har.

Har du for eksempel en elbil som kun kan ta 3,6 kW, vil du uavhengig av hvor mye ladeboksen kan gi, aldri kunne få mer enn 3,6 kW. Du vil altså aldri kunne ta ut mer effekt enn det bilen din kan håndtere, uansett hvilken ladeeffekt ladeboksen kan levere.

Kjøper du hjemmelader hos Kraftriket kan du betale ned over strømfakturaen. Se våre hjemmeladere ved å klikke her.

 

Kort om lading på stikkontakt;

  • Du må ha egen kurs til elbilen
  • Maks 10 A kurs
  • Kursen må ha jordfeilbryter type B
  • Du må alltid trekke ut kabelen fra bilen før du tar ut støpselet fra stikkontakten når du har ladet ferdig

Saken er hentet fra Norsk Elbilforening


Svekket hydrologisk balanse, men spotpris som i mars

Den hydrologiske balansen i Norden er nå i underskudd med ca. -11 TWh.

I april kom det betydelig mindre nedbør enn normalt, 28% for Norge og 30% for Sverige. Imidlertid ble temperaturen betydelig over normalt, og dette ga et tilsig til de norske og svenske vannmagasinene på 182% av normalen. Siden snøsmeltingen i år startet tidlig og snømengden totalt sett er lav, betyr det at mai kommer til å gi betydelig lavere tilsig enn normalt. Starten av mai har vært kjølig og prognosene for nedbør og temperatur er fortsatt under eller på normalen.

Kullpriser og CO2-priser danner grunnlaget for kullkraftprisen. CO2-prisen har økt fra ca. 22€ til 26€ gjennom april. Tilsvarende har kullprisen steget med 2-3%. Med en svakere hydrologi vil vi være mer avhengig av import og produksjon fra kullkraftverk, og disse faktorene vil i større grad påvirke kraftprisene utover sommeren og høsten.

Systemprisen på Nord Pool ble nesten uendret fra mars til april. Begge måneder ble levert i overkant av 40€. Grunnen til at prisen i april ikke ble høyere var at det tørre været ble oppveiet av snøsmelting og lavere forbruk. Kjølige værprognoser og lite snø gir i sum en forventning om høyere spotpriser i mai enn det vi har sett i april.

Kjernekraften har vært relativt stabil gjennom april. Riktignok har vi hatt et snitt på 500MW lavere produksjon i april enn i mars. Dette skyldes at to reaktorer gikk ut i slutten måneden for ordinære revisjoner.

Våre prisforventninger fremover tilsier at markedet er tilnærmet riktig priset resten av 2019. Prisen for resten av året ligger på nesten samme nivå som dagens priser. Derimot forventer vi videre prisoppgang på årskontraktene fra 2020 og utover. Endring i hydrologi og/eller endring i kull og CO2 priser kan endre dette bilde relativt raskt.

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft


Vårfølelse i kraftmarkedet

«Jeg velger meg april» begynte Bjørnstjerne Bjørnson, mens han avsluttet: «i den blir somren til!»  Men om sommeren blir til, kan nok avhenge litt av hvor i landet man bor for tiden. Det er stor temperaturforskjell mellom sør og nord; varmerekorder i sør og snøvær i nord. I gjennomsnitt var det litt mildere enn normalt i mars. Prisen på strøm på strømbørsen fortsatte å falle, og vi har nå en pris som har falt så mye at vi må helt tilbake til mai 2018 før vi finner tilsvarende lav pris. Fremdeles er vi nettoimportør av kraft, og nettopp fordi vi importerer kraft samtidig som tilsig til vannmagasinene har begynt å øke, nærmer norske magasiner seg nå normalen for årstiden. Snømengden i fjellene er mindre enn normalen, se gjerne www.senorge.no

Nå har prisnedgangen stanset opp. Det kommer til å bli kjøligere vær, mindre vind og lavere tilsig. I tillegg skal flere svenske kjernekraftverk ha sin årlige vedlikeholdsrunde. Det betyr at det blir mindre strømproduksjon, men dette skjer parallelt med at man forbruker mindre strøm ettersom temperaturen øker frem mot sommeren så prisen vil ikke påvirkes av det.

CO2-prisen og kullprisen påvirker produksjonskostnaden på kullkraft. En endring i disse prisene vil også kunne påvirke prisen på strømmen, og akkurat nå går CO2-prisen opp mens kull-prisen går ned.

Vi forventer at prisen på strømbørsen vil være på det nivået den er på i dag gjennom hele sommeren, før den kan stige litt frem mot vinteren igjen.

 

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft


Elbilister bør ikke være redd for høye strømpriser

Er du blant dem som er redd for at strømprisen vil gjøre elbilen ulønnsom? Her er regnestykket som gjør at du kan sove godt om natta!

Du har kjøpt elbil og trodde du hadde kjøpt deg fri fra økonomiske bekymringer når det gjelder drivstoff, fordi du kjøpte elbil en måned strømprisen var lav. Helt til du leser om strømprisen og at den har doblet seg og at den skal bli høyere i årene som kommer. Da kommer tvilen: Blir elbilen for dyr å kjøre nå?

Svaret er: Ja, elbilen blir litt dyrere å kjøre med høyere strømpris.
Men svaret er også: Nei, den blir (aldri) så dyr å kjøre som en bensin- eller dieselbil.

Vi skal prøve å forklare.

Hvor høy ER strømprisen?

Denne vinteren har vi fått overskrifter om at strømprisen er dobbelt så høy. For det første er det bare delvis sant. For prisen på kraft er en ting, og hva strømprisen blir, er noe annet.

Strømregningen består av flere deler, hvor kraftprisen bare er én del. Kraftprisen er den eneste delen av regningen som varierer, og den er igjen avhengig av hvilken strømavtalen du har. De andre delene av strømregningen er nettleien, som går til den som eier ledningsnettet inn til huset ditt, men den varierer etter hvor du bor (i dette  regnestykke er det tatt utgangspunkt i SSBs gjennomsnitt). I tillegg betaler du elavgift – bortsett fra om du bor i Nord-Troms og Finnmark – og du betaler Enova-avgift. Og til slutt merverdiavgift. Summen av alt dette blir strømprisen du betaler for hver kilowatt-time (kWh).

Oppsummert: Dersom kraftprisen er 40 øre (noe som har vært en vanlig pris ) vil den totale prisen du betaler for strømmen være litt over en krone per kWh. (Snittprisen på strøm i det siste kvartalet i 2018 var på 54,8 øre)

Skulle kraftprisen doble seg til 80 øre, vil prisen du betaler for strømmen være litt over 1,50. Altså: Selv om kraftprisen skulle doble seg, blir ikke strømprisen doblet.

Hva bruker bilen?

Hvis du ble forvirret over kraftpris og strømpris, så hold deg fast. For det å beregne hva en elbil bruker av strøm, er heller ikke helt lett. For det første – det finnes mange ulike elbiler og det varierer hvor mye de bruker i strøm per mil. Variabler her er tyngden på bilen, utendørstemperatur, hvilket terreng det kjøres i og været for øvrig (regn øker energiforbruket).

Men hvis man skal sammenligne elbil mot fossilbil, må man bare ta utgangspunkt i noe. Så – vi tar utgangspunkt i den vanligste elbilen – en Nissan Leaf – og anslår at den i snitt bruker 2 kWh per mil, og sammenligner med en mellomklasse fossilbil som bruker om lag 0,6 liter drivstoff per mil. Og ettersom drivstoffprisen også varierer stort, tar vi utgangspunkt i 16 kroner.

Hva koster energien til elbil kontra bensinbil?

Vi har her sett bort fra alle kapitalutgifter med bilene. Og vi har sett bort fra bompenger, parkering og alle de andre driftsutgiftene ved en bil. Her ser vi kun på hva det koster deg med energien du fyller på bilen. Og hvis du i det hele tatt har vært i tvil: Elbilen er suverent billigst uansett hvordan strømprisen utvikler seg i de neste årene.

  • Elbil ved kraftpris på 0,60: 2,60 kr per mil
  • Elbil ved kraftpris på 1,20: 4,10 kr per mil
  • Bensin/diesel 16 kroner: 9,60 kr per mil

Oppsummert: Vinterens høye strømpris, gir en kostnad per mil på elbil som er omlag 25 prosent av drivstoffutgiftene til en bensin- eller dieselbil. Eller sagt på en annen måte: Skulle bensinen eller diesel være like billig å kjøre som en elbil – måtte literprisen være omlag fire kroner.

Eller: Kraftprisen må opp i seks ganger gjennomsnittsprisen for kraft i 2018 for at elbilen skal bli like dyr å kjøre som bensin- eller dieselbilen.

Konklusjonen er at ingen elbilister bør bli søvnløse, selv med de strømprisene vi har hatt nå i vinter.

Saken er hentet fra Norsk Elbilforening


Prisforventningene for resten av 2019 har falt vesentlig

Mens nedbør og vind var relativt normalt i februar steg temperaturen kraftig en drøy uke ut i måneden til betydelig mildere vær enn normalt. I Norge var temperaturen i gjennomsnitt for hele februar 3,8 grader varmere enn normalt. Temperaturstigningen bidro til lavere strømforbruk grunnet redusert oppvarmingsbehov. Samtidig bidro mildværet til at snøsmeltingen startet brått i fjellene, og tilsigene til nordiske vannkraftmagasiner økte raskt til nivåer mer enn det dobbelte av det normale for årstiden. Magasinfyllingen bedret seg altså gjennom februar, mens reduksjonen i snømagasinene var tilsvarende gjennom en mye tidligere vårsmelting enn normalt. Temperaturene falt mot slutten av måneden og tilsigene til vannkraftmagasinene har nå i stor grad normalisert seg.

Når vi går inn i mars måned vil normaltemperaturen raskt stige i tillegg til at solinnstråling for alvor begynner å gjøre seg gjeldende som oppvarmingskilde på dagtid. Selv om mars og april også kan være måneder som er kaldere enn normalt, vil de svært sjelden belaste kraftsystemet på samme måte som en kald januar eller februar måned. De høye temperaturene ble prognosert til å vare ut februar allerede tidlig i måneden. Dette fjernet frykten for en kald vinter blant kraftprodusentene og viljen til å spare på magasinvann ble noe lavere som følge av dette. I tillegg økte kraftproduksjonen mye som følge av økt elvekraftproduksjon i sammenheng med snøsmeltingen.

Dette var med på å bidra til et betydelig fall i strømprisene i februar. Systemprisen på Nord Pool Spot falt med hele 7,9 øre per kWh, 17,7%, fra januar til februar. Utenlandskabelen mellom Norge og Nederland har vært ute av drift store deler av februar, og dette er en kabel som det stort sett eksporteres kraft fra Norge på. Dette har medført at vi har betydelig mer import enn eksport av kraft i februar. Netto import fra utlandet til Norge i februar var på ca. 540 GWh (540 000 000 kWh). Det er kablene fra Norge til henholdsvis Sverige og Danmark importen primært har skjedd på. Kjernekraftproduksjonen falt i februar grunnet tekniske problemer ved en av reaktorene på det svenske atomkraftverket Ringhals.

Kullpriser og CO2 priser som danner grunnlaget for kullkraftprisen varierte gjennom februar og inn i mars. I sum er den noe lavere nå enn ved inngangen av februar, men både kull og CO2 er i stigende pristrend nå. Med Nordens svekkede vannkraftressurser vil kullkraftprisene ha stor påvirkning på strømprisene utover året. Spesielt CO2 prisen kan være vanskelig å forutse, siden den varierer mye på politiske signaler. Utfallet av Brexit vil blant annet ha betydning for hvilken retning vi ser på CO2 prisen fremover.

Prisforventningene på strøm for resten av 2019 har falt vesentlig i februar. Selv om været forbedret situasjonen og dermed prisbildet i februar kan vi nok fortsatt forvente forholdsvis høye strømpriser i 2019 sammenlignet med siste 10 år. Fortsatt så er magasinfyllingen noe dårligere enn normalt for årstiden i Norden, mens det er betydelig mindre snø enn normalt i alle regioner. Årets vårsmelting kommer derfor ikke til å fylle opp magasinene like mye som normalt. Omregnet i energi så har vi totalt 12 500 000 000 kWh mindre snø og grunnvann i Norge og Sverige enn normalt nå. Det kreves altså ganske mye nedbør for å bedre vannkraftsituasjonen i Norden for tiden.


Derfor er strømprisen uvanlig høy i år

Strømprisene har vært uvanlig høye det siste halvåret. Mange lurer på hvorfor det ble slik og hva vi kan vente oss utover vinteren. Her er svar på noen av de vanligste spørsmålene.

Hvor mye mer må jeg betale for strømmen i vinter?
Strømprisen bestemmes av tilbud og etterspørsel på kraftbørsen NordPool. Hittil i år har snittprisen vært ca 50 øre per kilowatime (kWh), mot 32 øre i januar 2018 (ekskl. nettleie og avgifter). En husstand med et årsforbruk på 16.000 kWh må betale rundt 550 kroner mer for strømmen i januar enn samme periode i fjor. Det er litt under 20 kroner per dag. Prisene ser ut til å holde seg høye utover vinteren, men før eller siden vil de falle tilbake til normalen. Vi må ikke glemme at vi har hatt Europas laveste strømpriser i nesten 20 år – og slik vil det fortsette.

Hvorfor er strømmen blitt så mye dyrere?
Norsk kraftproduksjon består av 96 prosent vannkraft, som normalt gir oss god tilgang på ren og rimelig strøm. I fjor hadde vi en rekordtørr sommer og det kom 13 TWh mindre nedbør enn normalt. Det tilsvarer årsforbruket til 800.000 husstander. I tillegg brukte vi mer strøm enn noen gang tidligere. Dessuten økte prisene på fossil kraftproduksjon i Europa. Det er positivt for miljøet at det blir dyrere å slippe ut klimagasser, men det påvirker også norske strømpriser fordi vi er tett koblet sammen med det europeiske kraftmarkedet.

Hvordan blir strømprisene utover vinteren?
Månedskontraktene for mars-april ligger rundt 40 øre/kilowattime på strømbørsen Nasdaq – det vil si at markedets prisforventninger har falt betydelig. Prisene vil påvirkes av blant annet utetemperatur (forbruk), nedbør til magasinene og vindkraftproduksjon de kommende månedene. Vi må tilbake til vinteren 2010-2011 for å finne like høye priser. De siste seks årene har vi hatt lave strømpriser. Dette er uansett innenfor normale variasjoner for et væravhengig kraftsystem.

Hva kan jeg gjøre for å redusere strømregningen?
Om vinteren bruker vi mye strøm til oppvarming. Hvis du har en rentbrennende ovn, kan du spare penger på å fyre med ved. I tillegg er det lurt å senke temperaturen om natten og når du ikke er hjemme – men ikke så lavt at vannrørene fryser. Innføring av smarte strømmålere gir deg bedre oversikt over forbruket og gjør at du for eksempel kan lade elbil  om natten når prisene er lavere. I tillegg bør du sjekke at du har en strømavtale som passer ditt behov og forbruk.

Burde kraftprodusentene spart mer vann i magasinene?
Kraftselskapene reduserte produksjonen med tre TWh (milliarder kilowattimer) i fjor, sammenliknet med 2017. Selskapene disponerer vannet for best mulig å møte etterspørselen gjennom året. Hadde vi visst at det skulle bli en så tørr sommer, ville nok mange holdt igjen mer vann tidligere på året. Men selskapene må forholde seg til de værprognosene som finnes. Dersom de ikke tapper av magasinene, blir det ikke plass til smeltevannet som normalt kommer om våren. Da øker faren for flom i elvene. Lavere produksjon ville dessuten ført til høyere strømpriser forrige vinter.

Skyldes de høye prisene at Norge har eksportert for mye kraft?
Kraften sendes dit hvor etterspørselen er størst. I 2018 eksporterte vi netto ca 30 prosent mindre enn året før, og i januar i år eksporterte vi bare 10 prosent av det som er normalt. I normalår produserer Norge langt mer strøm enn vi bruker selv. Kablene gjør at vi kan handle kraft med våre naboland, og opprettholde en trygg strømforsyning i år med lite nedbør. Uten kablene ville strømprisene i Norge vært to-tre ganger høyere om vinteren, viser beregninger fra NVE.

Er det fare for at vi kan gå tomme for strøm i Norge?
I februar er fyllingsgraden i vannmagasinene våre ca 45 prosent, mens det normale for årstiden er noe høyere. Statnett vurderer kraftsituasjonen som normal over hele landet og det er ikke fare for strømforsyningen. Situasjonen hjelpes av vindkraftproduksjon og mulighet til å importere strøm fra både Sverige, Danmark, Finland og Nederland. Om noen år får vi også kabler til Tyskland og Storbritannia. Myndighetene overvåker kraftsituasjonen løpende.

Betaler vi like mye i avgifter som for strømmen?
Ja, normalt består strømregningen av én tredel strøm, én tredel nettleie og én tredel avgifter til staten. Elavgiften alene utgjør 14 milliarder kroner inkludert moms. Det synes vi er et paradoks, med tanke på at elektrifisering er viktig for å kutte klimagassutslipp, redusere støy og bedre luftkvaliteten i byene. Regjeringen har senket elavgiften noe i 2019, men det er rom for mer. Staten tar inn betydelig mer i økt merverdiavgift fra strømsalg enn den har redusert elavgiften.

Saken er hentet fra EnergiNorge


Høye norske strømpriser

Strømprisene får uvanlig mye oppmerksomhet i norske medier for tiden. Årsaken er den store stigningen vi har sett på strømprisen det siste året. Systempris for januar på Nord Pool ble 52,6 øre per kWh. Hvis vi ser bort fra inflasjonsjustering er dette den nest høyeste januarprisen siden markedet for strøm ble liberalisert i 1992. Bare januar i 2011 har hatt høyere pris med 54,43 øre per kWh. Prisene som det refereres til ovenfor er rene engrospriser for strøm. I tillegg tilkommer påslag til leverandør, merverdiavgift, elavgift og lovpålagte elsertifikater. Nettleie, altså kostnad for transport av strømmen hjem til deg, kommer også i tillegg og representerer et betydelig beløp av totalsummen på strømregningen din.

På den felles nordiske kraftbørsen Nord Pool handles strømmen i euro. Derfor vil den norske kronekursen også ha en betydning for strømprisene norske forbrukere eksponeres for. Den norske kronen er svak for tiden og dette er med på å bidra til rekordpris målt i øre/kWh.

Denne vinteren er fyllingsgraden i norske og svenske vannkraftmagasiner svekket samtidig som det er vesentlig mindre snø i fjellene enn normalt for årstiden, spesielt i Norge. Inngangen til det nye året har gitt mindre nedbør enn normalt og med omkring normale vintertemperaturer har oppvarmingsbehovet bidratt til den sedvanlige høye etterspørselen etter strøm midtvinters. I slike tilfeller blir vi mer påvirket av prisene i resten av Europa siden kraftsystemet vårt gjør at vi har flere perioder med import av kraft fra resten av Europa. Av den totale kabelforbindelsen til utlandet eksporterte Norge strøm 53% av tiden i januar og importerte 47% av tiden. Primært foregår import av strøm til Norge på natten eller når det er stor produksjon av uregulert fornybar energi i Europa.

Prisen på strømmen vi importerer er sterkt farget av produksjonskostnader på kullkraft og gasskraft. Viktige innsatsfaktorer som kull, gass og CO2-kvoter er derfor med på å påvirke norske strømpriser mye for tiden.

Vi forventer høyere strømpriser gjennom hele 2019 enn hva vi har sett på flere år. Den viktigste grunnen er svak magasinfylling og lave snømagasiner. Årets snøsmelting kommer med normal værutvikling til å være vesentlig lavere enn normalt og gi et beskjedent tilskudd til slunkne vannmagasiner i Norge og Sverige. Derfor vil vi fortsatt bli påvirket av høye europeiske strømpriser utover året.

 

Markedskommentaren er utarbeidet av vår kraftforvalter Markedskraft.